Foreldrene selaktige i at barnet blir "nerd" og mobbet?

[Gustav Klitt]

jeg er delvis enig med deg, men ikke i forhold til utseende på ungene. Da er det heller tilfeller der foreldrene legger opp til at ungene skal skille seg ut, og gjerne i negativ forstand. Blant annet med hvordan de selv oppfører seg sammen med barnas venner og omgangskrets. Her vi bor er det en mor som insisterer på at hennes 10-åring skal ha med seg en svær tivolibamse på fotballtreningen, og denne bamsen skal være en del av laget.... Hun kommer bærende med den hver gang, også på kamp, og hoier og roper om at de (laget) har glemt bamsen, og ungen ser ut til å ønske at jorden skal åpne seg under han. Moren insisterer på at hvis ungen står i mål, så skal bamsen også stå i mål... Osv, osv. Ikke rart at denne ungen faller litt utenfor i sosiale sammenhenger. De sosiale kodene er jo absolutt ikke lært hjemmefra i alle fall. Og dette var bare et eksempel på hva mor og far til denne ungen kan finne på.... Det er hele tiden nye ting, som både andre barn og voksne reagerer på.

 

Anonymous poster hash: 3486b...029

 

Anonymous poster hash: 3486b...029

 

Det går ikke an??!?? Herregud, så pinlig. For alle involverte.

[Gjest]

jeg er delvis enig med deg, men ikke i forhold til utseende på ungene. Da er det heller tilfeller der foreldrene legger opp til at ungene skal skille seg ut, og gjerne i negativ forstand. Blant annet med hvordan de selv oppfører seg sammen med barnas venner og omgangskrets. Her vi bor er det en mor som insisterer på at hennes 10-åring skal ha med seg en svær tivolibamse på fotballtreningen, og denne bamsen skal være en del av laget.... Hun kommer bærende med den hver gang, også på kamp, og hoier og roper om at de (laget) har glemt bamsen, og ungen ser ut til å ønske at jorden skal åpne seg under han. Moren insisterer på at hvis ungen står i mål, så skal bamsen også stå i mål... Osv, osv. Ikke rart at denne ungen faller litt utenfor i sosiale sammenhenger. De sosiale kodene er jo absolutt ikke lært hjemmefra i alle fall. Og dette var bare et eksempel på hva mor og far til denne ungen kan finne på.... Det er hele tiden nye ting, som både andre barn og voksne reagerer på.

 

Anonymous poster hash: 3486b...029

 

Anonymous poster hash: 3486b...029

SERIØST??? denne damen må ha et problem?

[Anonym bruker]

 

 

 

Med slike holdninger som du har , så er det sannelig ikke rart det blir mobbing.. Skam deg

 

Anonymous poster hash: 3b7df...14b

Med slike holdninger som du har , så er det sannelig ikke rart det blir mobbing.. Skam deg

 

Anonymous poster hash: 3b7df...14b

Skam meg for hva? Det er å betrakte som omsorgssvikt å påføre barn fedme. Det er ikke noe jeg finner på. Spør på helsestasjonen din.

 

Anonymous poster hash: e7f7a...26c

Skam deg for å si at korte bukser, sjuskete kledd etc etc er greit for å mobbe. For det er det du mener.

 

Selv overvektige barn og unge fortjener vel ikke og mobbes?? håper ikke du overfører dine holdninger og verdier til ungene dine. Du trenger å endre menneskesynet ditt!

 

Jeg klarer ikke å se hvor HI mener det er greit å mobbe. Hvordan kan du si det er det hun mener? Hun sier hun tror det er noe av grunnen til at barn blir mobbet. 

 

 

 

 

 

 

Med slike holdninger som du har , så er det sannelig ikke rart det blir mobbing.. Skam deg

 

Anonymous poster hash: 3b7df...14b

Med slike holdninger som du har , så er det sannelig ikke rart det blir mobbing.. Skam deg

 

Anonymous poster hash: 3b7df...14b

Skam meg for hva? Det er å betrakte som omsorgssvikt å påføre barn fedme. Det er ikke noe jeg finner på. Spør på helsestasjonen din.

 

Anonymous poster hash: e7f7a...26c

Skam deg for å si at korte bukser, sjuskete kledd etc etc er greit for å mobbe. For det er det du mener.

 

Selv overvektige barn og unge fortjener vel ikke og mobbes?? håper ikke du overfører dine holdninger og verdier til ungene dine. Du trenger å endre menneskesynet ditt!

 

Jeg klarer ikke å se hvor HI mener det er greit å mobbe. Hvordan kan du si det er det hun mener? Hun sier hun tror det er noe av grunnen til at barn blir mobbet. 

 

Er vel noen som følte seg litt tråkket på her fordi de har dårlig samvittghet for noe.. Det er IKKE greit å mobbe. Barna min har aldri mobbet noen i hele sitt liv. I den ene klassen kårer de "klassens superhelt" hvert år (for den som bidrar mest til positivt miljø og for å ta seg av andre), og han han har vært helten tre år på rad. Så det. :-) 

 

Anonymous poster hash: e7f7a...26c

[Anonym bruker]

Du har kanskje et poeng det HI men hvor skal grensa gå? Enkelte skoler i Oslo er det ikke nok med frisyre, nye og fine klær og sko og linser. Det må være merke klær hvis du skal være kul. De færreste har råd til et par tusen til ekte UGG støvler. En jente i klassen til min sønn ble mobbet fordi hun hadde et fake merke. De var nye og nesten like til de ekte men det var tydeligvis ikke bra nok.

 

Anonymous poster hash: 8392d...9db

[Bananen]

 

Jeg tenker ofte om de barna jeg vet har det tøft på skolen, at det er mye foreldrene kunne gjort for å gjøre barnet litt mer "med i gjengen". Ofte går barna veldig sluskete kledd, umoderne bekledning, for korte bukser, stygge sko, utslitte gensere og t-skjorter, for å ikke snakke om utrolig stygge frisyrer.. alltid ustelt på håret, og lenge mellom frisørbesøkene.. Overvekt er jo helt klart foreldrene problem. Men noen ganger tenker jeg at jeg gjerne skulle hatt frie tøyler og freshet opp noen unger som følte seg utafor. Skaffet dem en kul frisyre, kule klær, linser (hvis briller), et par kule sko og et selvtillittskurs :-) Ja, jeg vet det er det indre som teller. Men DESSVERRE er det ikke slik det funker for mange barn fra 10 år og oppover.. De blir dømt etter hva de har på seg og hvordan de ser ut. Og det er så UTROLIG lite til for å kunne går fra "nerd" til "kul" i stilen.. Er dette foreldrenes ansvar? Jeg bare tenker høyt. Vet ikke nødvendigvis om jeg er enig med meg selv :-)

 

Anonymous poster hash: e02d1...a6f

 

Men for å klare å gjennomføre ideen din (som det dessverre ligger noe i), må vi inkludere alle. Men alle har ikke muligheten for å inkludere seg i din perfekte verden. Så skal dette fungere må vi forby stelte unger, frisørtimer og hårpynt, fine klær, forskjellige personligheter, interesser og forskjellige mennesker da? 

 

Som jeg skrev ligger det nok noe i det du skriver, men jeg tviler sterkt på at de som er heldigere stilt økonomisk er villig til å bytte linsene mot brillene og merkeklær mot ordinære klær for å inkludere alle. Dessverre.

 

Og sånn siden du mener vi skal skaffe alle en kul frisyre og kule sko, hva er en kul frisyre og kule sko?

[Anonym bruker]

Jeg mener bestemt ikke dette har noe med økonomi å gjøre. På skolen til eldstemann er det flere barn som blir mobbet som kommer fra særdeles velstående hjem. Men der foreldrene er litt av den gammeldagse og alternative sorten som åpenbart ikke bryr seg om hva som foregår på motebildet. Sønnen deres går i ALT for korte bukser, en boblejakke som antagelig er arvet fra en 10 år eldre storebror, og har hår langt ned i ansiktet. Og den lua han har på nå, den misunner selv ikke nissen han. Jeg shooper masse i billigkjedene, selv om i utgangspunktet har råd til dyrere klær. Det må ikke være det go det merke, så lenge det ser ok ut. Men jeg tror jeg mener, etter å ha summet  meg litt, at det er foreldres ansvar å oppdatere seg LITTEgrann på hvordan ungeene går kledd "nå til dags". Når buksene begynner å rekke til knærne, så er det jo et ansvar å skifte dem ut. Eller når håret sperrer for utsikteten, er det jo ok med et frisørbesøk. Men kan jo bare spørre frisøren om de kan komme emd noen forslag til en litt "kul" frisyre? Det koster 400 kroner å klippe et barn, og de pengene kan det være vel verdt. Selvitlliten kan få seg en boost! Særlig for gutter kan håret ha mye å si. Det er trist at man bli mobbet for fake Uggs. Det er kjempetrist. Ingen ser forskjell. Men ungene spør: Er de ekte? Og svarer man fake er man ikke "god nok". Dessverre.

Anonymous poster hash: e7f7a...26c

[Anonym bruker]

Det er helt nytt at overvekt hos barn blir regnet som omsorgssvikt.

 

Trådens tittel spør om noe annet enn det som blir diskutert. Dere diskuterer ytre ting, mens jeg med nerd mener en som er veldig smart, men er dårlig i idrett.

Jeg mener det er arvelig at noen er veldig smarte, men litt klossete i idrett.

 

Det ville i grunnen vært til landets beste dersom de aller særeste og flinkeste ble sendt til spesialskoler der de kunne blitt forskere. For slik det er nå, passer de ikke inn likevel. Og noen blir så mye mobbet at de ikke klarer å bli til noe senere i livet. Dette er en sløsing med flinke folk.

Anonymous poster hash: 79964...cec

[Anonym bruker]

Med de støtteordningene vi har for barn i dag skulle det da jammen meg bare mangle om ikke foreldrene klarte å kjøpe ny bukse når den gamle var blitt for kort.. Ærlig talt for noen argumenter enkelte her kommer med.

 

Det er enkelt og greit enkelte foreldre som gir en lang faen i hva ungene går kledd med, fordi de tenker det samme angående deres egne klær. Vel, en voksen kan ha erfaring nok til å ikke bry seg om hva andre sier og mener om en, men et barn har ikke disse forutsetningene, særlig ikke i møte med andre barn. Jeg er helt enig med HI. Enkelte grep kan tas for å hjelpe noen av disse barna til å passe litt bedre inn. Sier ikke at det er noe feil med briller, for eksempel, men det er faktisk forskjell på stygge og kule briller også. Små grep kan forandre et barns hverdag. Ikke alle, men noen.

 

Anonymous poster hash: 53ca7...1c8

[Anonym bruker]

Kjenner dere til Hans Olav Lahlum, forfatter og historiker.

Han har jo gått ut i media og fortalt om hvor særdeles dårlig han passet inn på barneskolen. Sære interesser hadde han, og han er jo litt spesiell.

I dag er han vellykket, selger bra, er faktisk blitt ganske bra og se på og han har sin egen stil.

Jeg tror personlig at noe av grunnen til at han har "slått an" er at det er noe ekte ved ham.

Anonymous poster hash: c4016...14b

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker ofte om de barna jeg vet har det tøft på skolen, at det er mye foreldrene kunne gjort for å gjøre barnet litt mer "med i gjengen". Ofte går barna veldig sluskete kledd, umoderne bekledning, for korte bukser, stygge sko, utslitte gensere og t-skjorter, for å ikke snakke om utrolig stygge frisyrer.. alltid ustelt på håret, og lenge mellom frisørbesøkene.. Overvekt er jo helt klart foreldrene problem. Men noen ganger tenker jeg at jeg gjerne skulle hatt frie tøyler og freshet opp noen unger som følte seg utafor. Skaffet dem en kul frisyre, kule klær, linser (hvis briller), et par kule sko og et selvtillittskurs :-) Ja, jeg vet det er det indre som teller. Men DESSVERRE er det ikke slik det funker for mange barn fra 10 år og oppover.. De blir dømt etter hva de har på seg og hvordan de ser ut. Og det er så UTROLIG lite til for å kunne går fra "nerd" til "kul" i stilen.. Er dette foreldrenes ansvar? Jeg bare tenker høyt. Vet ikke nødvendigvis om jeg er enig med meg selv :-)

 

Anonymous poster hash: e02d1...a6f

 

 

Dette innlegget viser litt mangel på kunnskaper om dette fagområdet.

 

Det er ingen automatikk i hvilke barn som mobbes, studier har vist at det svært ofte er vilkårlig og utløses av behov for sosial kontroll hos barn og enkelthendelser som gjør at offeret havner i en underlegen posisjon det ikke kommer ut av. Klær og stil ser ut til å ha særdeles lite betydning, selv om store avvik fra gjeldende norm nok kan medføre økt risiko for utstøting.

 

Selv var jeg en skikkelig bokorm som barn, sosial og egenrådig, flink uten større innsats i de fleste fag på skolen, spilte sjakk med venner i tenårene, leste mye psykologi og filosofi før fylte fjorten- men ble aldri mobbet og var en naturlig del av en herlig vennegjeng som ble ansett for å være attraktiv/ kul, selv om jeg nok var den rareste av oss . Selv om vi hadde enkelte merkeklær, og noen i vennekretser var mer opptatt av det, så var ikke det normen hos oss mesteparten av tiden. Vi sydde også egne klær og brukte stilige ting vi fant på loppemarked. Vi kom alle fra familier som ikke hadde stor materiell rikdom, men som hadde politisk, kulturelt- og sosialt engasjement.

 

Anonymous poster hash: 8521d...c4b

[lillepixie]

Mobbing vil alltid forekomme og ansvaret ligger hos mobberen, ikke motsatt.

[Gustav Klitt]

 

Kjenner dere til Hans Olav Lahlum, forfatter og historiker.

Han har jo gått ut i media og fortalt om hvor særdeles dårlig han passet inn på barneskolen. Sære interesser hadde han, og han er jo litt spesiell.

I dag er han vellykket, selger bra, er faktisk blitt ganske bra og se på og han har sin egen stil.

Jeg tror personlig at noe av grunnen til at han har "slått an" er at det er noe ekte ved ham.

 

Anonymous poster hash: c4016...14b

 

 

Jeg synes han drar den personlige stilen litt langt, men jeg skjønner hva du mener :-)

 

Det blir litt som i Fucking Åmål: "Men du snakker liksom om, om 25 år - jeg vil heller være lykkelig NÅ!"

[klg,2 boys now:)]

Tenker nok ofte litt det samme.

Trenger ikke alltid og være dårlig råd som gjør det.ser unger i 3.klasse med reima heldress og str 40 i sko.da kunne en faktisk heler kjøpt 2 delt som 99% av klassen har som også kan være mye billigere.

Unger legger merke til sånne ting.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker ofte om de barna jeg vet har det tøft på skolen, at det er mye foreldrene kunne gjort for å gjøre barnet litt mer "med i gjengen". Ofte går barna veldig sluskete kledd, umoderne bekledning, for korte bukser, stygge sko, utslitte gensere og t-skjorter, for å ikke snakke om utrolig stygge frisyrer.. alltid ustelt på håret, og lenge mellom frisørbesøkene.. Overvekt er jo helt klart foreldrene problem. Men noen ganger tenker jeg at jeg gjerne skulle hatt frie tøyler og freshet opp noen unger som følte seg utafor. Skaffet dem en kul frisyre, kule klær, linser (hvis briller), et par kule sko og et selvtillittskurs :-) Ja, jeg vet det er det indre som teller. Men DESSVERRE er det ikke slik det funker for mange barn fra 10 år og oppover.. De blir dømt etter hva de har på seg og hvordan de ser ut. Og det er så UTROLIG lite til for å kunne går fra "nerd" til "kul" i stilen.. Er dette foreldrenes ansvar? Jeg bare tenker høyt. Vet ikke nødvendigvis om jeg er enig med meg selv :-)

 

Anonymous poster hash: e02d1...a6f

 

 

Dette innlegget viser litt mangel på kunnskaper om dette fagområdet.

 

Det er ingen automatikk i hvilke barn som mobbes, studier har vist at det svært ofte er vilkårlig og utløses av behov for sosial kontroll hos barn og enkelthendelser som gjør at offeret havner i en underlegen posisjon det ikke kommer ut av. Klær og stil ser ut til å ha særdeles lite betydning, selv om store avvik fra gjeldende norm nok kan medføre økt risiko for utstøting.

 

Selv var jeg en skikkelig bokorm som barn, sosial og egenrådig, flink uten større innsats i de fleste fag på skolen, spilte sjakk med venner i tenårene, leste mye psykologi og filosofi før fylte fjorten- men ble aldri mobbet og var en naturlig del av en herlig vennegjeng som ble ansett for å være attraktiv/ kul, selv om jeg nok var den rareste av oss . Selv om vi hadde enkelte merkeklær, og noen i vennekretser var mer opptatt av det, så var ikke det normen hos oss mesteparten av tiden. Vi sydde også egne klær og brukte stilige ting vi fant på loppemarked. Vi kom alle fra familier som ikke hadde stor materiell rikdom, men som hadde politisk, kulturelt- og sosialt engasjement.

 

Anonymous poster hash: 8521d...c4b

 

Det har skjedd veldig mye de siste 20 årene, siden vi var unge.. Dessverre går utviklingen i retning av at man mer blir mobbet for "materielle" ting. Jeg jobber selv i skolen som pedagog og ser veldig at mye har forandret seg, spes de siste 5 årene. Man ser jo en trend i samfunnet forøvrig, det er trend med merkeklær, det er trend å være "fit", treningskjedene flommer over av mennesker som vil ha magemuskler, bloggerne hauser opp presset for å se bra ut (og motebloggerne blir lest av våre små barn!). Man skal være brun, neglene skal være velstelt, det skal være DYRE jakker, og man ska ha den feteste telefonen. Presset begynner allerede på  barneskolen. 

 

Anonymous poster hash: e7f7a...26c

[Anonym bruker]

 

Synes hi har et godt poeng eg. Klart vi som foreldre bør prøve å hjelpe ungene så godt vi kan i forhold til det sosiale og å få aksept og bli populære.

Takk for det :-) Jeg mener også at vi har et ansvar. Jeg sier ikke at disse holdningene er "riktige", men vi lever dessverre ikke i en ideell verden. Barn blir mobbet pga av utseende, klær og overfladiske ting. 

 

Anonymous poster hash: e7f7a...26c

 

 

Nei, dette er en myte, faktumet er nettopp at de faktisk sjelden gjør det...

 

Mobbing handler om maktspill og sosial kontroll.

 

Anonymous poster hash: 8521d...c4b

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg tenker ofte om de barna jeg vet har det tøft på skolen, at det er mye foreldrene kunne gjort for å gjøre barnet litt mer "med i gjengen". Ofte går barna veldig sluskete kledd, umoderne bekledning, for korte bukser, stygge sko, utslitte gensere og t-skjorter, for å ikke snakke om utrolig stygge frisyrer.. alltid ustelt på håret, og lenge mellom frisørbesøkene.. Overvekt er jo helt klart foreldrene problem. Men noen ganger tenker jeg at jeg gjerne skulle hatt frie tøyler og freshet opp noen unger som følte seg utafor. Skaffet dem en kul frisyre, kule klær, linser (hvis briller), et par kule sko og et selvtillittskurs :-) Ja, jeg vet det er det indre som teller. Men DESSVERRE er det ikke slik det funker for mange barn fra 10 år og oppover.. De blir dømt etter hva de har på seg og hvordan de ser ut. Og det er så UTROLIG lite til for å kunne går fra "nerd" til "kul" i stilen.. Er dette foreldrenes ansvar? Jeg bare tenker høyt. Vet ikke nødvendigvis om jeg er enig med meg selv :-)

 

Anonymous poster hash: e02d1...a6f

 

 

Dette innlegget viser litt mangel på kunnskaper om dette fagområdet.

 

Det er ingen automatikk i hvilke barn som mobbes, studier har vist at det svært ofte er vilkårlig og utløses av behov for sosial kontroll hos barn og enkelthendelser som gjør at offeret havner i en underlegen posisjon det ikke kommer ut av. Klær og stil ser ut til å ha særdeles lite betydning, selv om store avvik fra gjeldende norm nok kan medføre økt risiko for utstøting.

 

Selv var jeg en skikkelig bokorm som barn, sosial og egenrådig, flink uten større innsats i de fleste fag på skolen, spilte sjakk med venner i tenårene, leste mye psykologi og filosofi før fylte fjorten- men ble aldri mobbet og var en naturlig del av en herlig vennegjeng som ble ansett for å være attraktiv/ kul, selv om jeg nok var den rareste av oss . Selv om vi hadde enkelte merkeklær, og noen i vennekretser var mer opptatt av det, så var ikke det normen hos oss mesteparten av tiden. Vi sydde også egne klær og brukte stilige ting vi fant på loppemarked. Vi kom alle fra familier som ikke hadde stor materiell rikdom, men som hadde politisk, kulturelt- og sosialt engasjement.

 

Anonymous poster hash: 8521d...c4b

 

Det har skjedd veldig mye de siste 20 årene, siden vi var unge.. Dessverre går utviklingen i retning av at man mer blir mobbet for "materielle" ting. Jeg jobber selv i skolen som pedagog og ser veldig at mye har forandret seg, spes de siste 5 årene. Man ser jo en trend i samfunnet forøvrig, det er trend med merkeklær, det er trend å være "fit", treningskjedene flommer over av mennesker som vil ha magemuskler, bloggerne hauser opp presset for å se bra ut (og motebloggerne blir lest av våre små barn!). Man skal være brun, neglene skal være velstelt, det skal være DYRE jakker, og man ska ha den feteste telefonen. Presset begynner allerede på  barneskolen. 

 

Anonymous poster hash: e7f7a...26c

 

 

Så studiers konklusjoner på nettopp dette må vike for det du antar stemmer?

 

En ting er det faktum at det er et gruppepress og at barna så gjerne vil ha det. Du kan derimot ikke koble dette til en gal antakelse om at de som ikke har disse dyre tingene og klærne oftere mobbes enn dem som har det. 

 

 

Anonymous poster hash: 8521d...c4b

[Anonym bruker]

Det kan sikkert ofte være delvis foreldrenes "feil" om ungene blir nerdete og også litt utenfor, men jeg vil heller ha nerdete unger som kler seg som de selv vil og tar egne beslutninger enn pyntedokkene som ikke våger å skille seg ut. Kanskje tøft der og da, men bedre på sikt.

 

Anonymous poster hash: 6c6d5...6de

[Anonym bruker]

HI, jeg snur heller litt om på innlegget ditt og spør: er det ikke foreldrenes feil at barnet deres blir mobbere?

Jo, det er nok det.

 

Forøvrig: Innlegget ditt er totalt blottet for fornuft og vitner om at du må være korttenkt.

 

Anonymous poster hash: dc21e...c58

[Anonym bruker]

 

 

Kjenner dere til Hans Olav Lahlum, forfatter og historiker.

Han har jo gått ut i media og fortalt om hvor særdeles dårlig han passet inn på barneskolen. Sære interesser hadde han, og han er jo litt spesiell.

I dag er han vellykket, selger bra, er faktisk blitt ganske bra og se på og han har sin egen stil.

Jeg tror personlig at noe av grunnen til at han har "slått an" er at det er noe ekte ved ham.

 

Anonymous poster hash: c4016...14b

 

 

Jeg synes han drar den personlige stilen litt langt, men jeg skjønner hva du mener :-)

 

Det blir litt som i Fucking Åmål: "Men du snakker liksom om, om 25 år - jeg vil heller være lykkelig NÅ!"

 

Ja det er klart at alle unger ønsker innerst inne å vær som andre. Vi voksne kan i større grad velge venner, og miljø vi vil være i. Bytte jobb kan vi og, men barna er stuck.

 

Anonymous poster hash: c4016...14b

[prekæs]

Mener vel egentlig at det er mobberens foreldres feil at barn blir mobbet.

[Anonym bruker]

Vil gjerne slå et slag for "nerdene" jeg, siden alle henger seg opp i klesstil og hvorvidt man ser kul ut eller ikke.

 

Min sønn viser klare tendenser til å være nerdete, noe som jeg har tenkt å oppmuntre siden vi synes skolen er vitktigere enn prestasjoner på fotballbaner. Vi ønsker at han skal utvikle seg fysisk også selvsagt, men om han foretrekker å drive med noe så ukult som sjakk på høyt nivå (som faren sin) eller musikk (som meg), skal han få lov til det uten at jeg skal prøve å få han til å passe i en A-4 mal for hva som er en vellykket unge.

 

Jeg var en nerd, skolelyset som spiller piano men som også drev med alpint på høyt nivå. Jeg passet aldri helt inn i "gjengen" på skolen, men jeg mest ulykkelig når jeg prøvde å være som de i stede for å være meg selv. Det tok meg mange år å godta den jeg var, det håper jeg at min sønn slipper. Foreløpig er han fornøyd med å ha helt andre interesser enn andre gutter på sin alder og bryr seg fint lite om hva andre skulle mene, meg inkludert.

 

Anonymous poster hash: 891f2...13f

[Pom-mom]

jeg gikk i designer klær på skolen & hadde alltid de nye tingene. alikevell var jeg hele skolens favoritt mobbeoffer & sluttet i praksis på skolen som 10 åring. for meg ble det å gå på skolen så ille at jeg fikk hjemmeundervisning store deler av barne & ungdomskolen. det kommer ikke på ann på hva du har eller hvordan du ser ut. av og til passer man bare ikke inn uansett. jeg var en av de som ikke klarte å passe inn uansett hva jeg hadde eller hvordan jeg så ut på håret... 

[Anonym bruker]

Det ikke alle som har ræva full i penger!

Her jeg bor koster det nesten 500 kr bare for å klippe barnet,å det er ganske dyrt!

Er også dyrt å skulle betale 800-900 kr for hvert par med vintersko når du trenger 2 av det.

Itellegg må du selvsagt ha cherrox som også koster litt når du må ha ett par hjemme og ett i barnehagen.

Så jeg valgte heller å kjøpe noen vintersko til 300 kr på økonomisko,så får folk si hva de vil!

Ikke alle som har råd til å kjøpe så dyre ting.

Anonymous poster hash: e57c0...85e

[Anonym bruker]

Jeg heier i så fall på nerdene!

 

De kuleste og tøffeste på skolen da jeg var unge er ikke særlig til vinnere i dag som voksne. Stuck i samme bygda med samme underbetalte jobb, med samme tragiske mann, helsa skrangler og utseendet er ikke helt hva det var!

 

Dessuten tror jeg ikke nødvendigvis unger har bare vondt av å føle på det å være utenfor, litt mobbet og ensom i blant. Bare man ikke knekkes helt av det, så har alle godt av å oppleve at venner, populæritet og slikt ikke er noe man får gratis. Det er bra for selvtilliten å ha opplevd at man har klart å finne sin egen omgangskrets og lært å overse idioter som prøver å hevde seg selv med å tråkke på deg.

Anonymous poster hash: dae51...333

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg synes at du drar det litt vel langt her HI.  Jeg kan være enig i noe.  Jeg lærer mine unger opp til at de skal stå for sine fake-hva-det-nå-enn er og at de skal kunne stå for sin egen stil.  Men samtidig er det ting vi foreldre kan gjøre for å gjøre skolehverdagen lettere for ungene våre.  Det dreier seg jo ikke bare om mobbing, men om alle de barna som egentlig ikke blir mobba, men som heller ikke blir helt sosialt akseptert av forskjellige grunner.

 

Vi foreldre trenger ikke å være moteslaver, langt i fra, men det kan gjøre dagen enklere for barnet om vi har fått med oss at fjerdeklassinger har slutta med dress og kaninluer og ikke tar med seg bamsen sin på skolen unntatt ved spesielle anledninger.  Da snakker vi om ting som prismessig ikke utgjør noen stor forskjell.  

 

Vi bor også sørge for at de har tøy som passer og at det er reint, og jo eldre de blir, jo viktigere er akkurat det.  De trenger ikke å skifte genser hver dag, men vi som voksne må følge med på at de i alle fall skifter før klærne begynner å lukte vondt.

 

Og vi kjøper ikke Prinsesse-skole-sekk til femteklassingen uten å være helt sikker på at det virkelig er det hun vil ha.  Vi må skjønne at ungene vokser til og det kan vi ikke stoppe ved å fore dem med barnslige ting som vi synes er søte.  Og vi trenger ikke å insistere på en lysegrønn stoffbukse når det de ønsker seg er en dongribukse til omtrent samme prisen.

 

Vi må også lære barna våre sosiale koder og ikke minst skjønne at våre barn ikke er perfekte og at de gjøre gale ting de også.  Det blir for lettvint å si at det bare er mobberen som har ansvar for en mobbesituasjon. Jo, om vi snakker om riktig ondskapsfull vedvarende mobbing, men mye av "mobbingen" som en del barn opplever er fordi barna ikke har lært sosiale koder hjemmefra, ikke skjønner at de ikke kan si og gjøre alt de selv vil uten å få igjen.  Dette er politisk ukorrekt å si, men jeg ser daglig barn som føler seg mobbet og som ikke selv skjønner at det er en grunn til at de andre barna ikke vil være sammen med dem.  Og mye av dette faller tilbake på foreldrene som ikke har gjort ungene sine klare for livet utenfor prinse- eller prinsesseverden de lever i hjemme.

 

Så ja - noen ganger kan foreldrene eller barna gjøre noe selv for å få en bedre hverdag og kanskje er det lurt å spørre skolen i slike saker om det er noe man selv kan gjøre og ikke minst høre på når skolen prøver å forklare at kanskje ditt barn også trenger å gjøre noe for å ordne opp i situasjonen.  Jeg har mer enn en gang stått og hørt på barn som sier ting eller gjør ting som foreldrene i dypt alvor og ganske irriterte også blånekter for at deres barn gjør.  "Mitt barn vil aldri si det til et annet barn, det bare vet jeg, så det er bare de andre som er slemme mot mitt barn."

 

Det er ikke enten eller, det er både og.  Det er ikke ok å mobbe eller utestenge andre pga klær, men det skader ikke å bruke hodet heller.