Barn som "selvskader". Trenger hjelp.

[Mother Gothel]

Datteren min på 1,5 år begynte plutselig å dunke hodet i gulvet for 1-2 uker siden. Hun var veldig forkjølet og sutrere i tillegg, så vi dro til legen som konstaterte ørebetennelse. Han sa at hodedunkingen kunne komme av at hun hadde vondt i hodet/ørene og prøvde å få det til å gå bort.

 

Nå er hun i mye bedre form, men har fortsatt å dunke hodet. Det som har forandret seg er at hun nå gjør det hvis hun blir sint, f.eks ikke får det som hun vil (og det er jo ganske ofte, med tanke på alderen..) Hun kaster seg ned på gulvet og dunker hodet HARDT flere ganger.

 

Så jeg trenger litt råd her. Min første reaksjon er jo å ta henne opp fra gulvet og ikke la henne få vondt! Men så har jeg tenkt på det at kanskje hun nå gjør det for oppmerksomheten og at hun vet at jeg tar henne opp? Er veldig fortvilet, for det er så vondt å se sitt eget barn skade seg selv, og når hun er så liten da.. Tips, råd og erfaringer tas i mot med stor takk!

[Anonym bruker]

Det er ikke uvanlig at mennesker uten språk dunker hodet når de er sinte eller frustrerte. Det kan være både for å bli sett, men også for å få en bekreftelse på egen eksistens.

 

Min datter holdt også på slikt i en periode og det som fungerte best var bare å passe på at hun ikke skadet seg, men utover det ikke gi det noe oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: b07db...3aa

[Stella&My+2]

Det samme har skjedd her den siste uken. Lillemor på 16 mnd er også forkjølet (vet ikke om det har noe å si), men har plutselig begynt å dunke hodet i gulvet eller veggen dersom hun blir sint og ikke får det som hun vil. Aner ikke hvordan vi skal reagere, og tar også imot tips og råd!

[Anonym bruker]

Når hun gjorde dette når hun var syk, ga du mye trøst og kos? I såfall kan det være derfor hun fortsetter, fordi hun vet det medfører nærhet og sårhet hos deg. At du føler deg delvis ansvarlig for at hun gjør det.

Prøv å stopp hodet hennes ved å legge hendene rundt hodet hennes, og fortell at hun ikke skal gjøre dette, uansett hva, ikke løft henne opp, bare stopp henne med hendene dine, og trekk deg unna igjen. Ikke vis at det gjør deg opprørt eller noe, for hver gang hun slutter, vær positiv mot henne, men løft henne ikke opp, om du vil ha henne på fanget, så gå unna ger hun har holdt på, og spør om hun vil komme å sitte fang eller noe.

 

Vær oppmerksom på henne, vis at du prøver å forstå henne om hun prøver å si noe. Best er om du kan forutse når hun kommer til å gjøre det, og avlede henne, så hun ikke når dit.

Anonymous poster hash: 9ad22...5ad

[Anonym bruker]

 

Når hun gjorde dette når hun var syk, ga du mye trøst og kos? I såfall kan det være derfor hun fortsetter, fordi hun vet det medfører nærhet og sårhet hos deg. At du føler deg delvis ansvarlig for at hun gjør det.

Prøv å stopp hodet hennes ved å legge hendene rundt hodet hennes, og fortell at hun ikke skal gjøre dette, uansett hva, ikke løft henne opp, bare stopp henne med hendene dine, og trekk deg unna igjen. Ikke vis at det gjør deg opprørt eller noe, for hver gang hun slutter, vær positiv mot henne, men løft henne ikke opp, om du vil ha henne på fanget, så gå unna ger hun har holdt på, og spør om hun vil komme å sitte fang eller noe.

 

Vær oppmerksom på henne, vis at du prøver å forstå henne om hun prøver å si noe. Best er om du kan forutse når hun kommer til å gjøre det, og avlede henne, så hun ikke når dit.

 

Anonymous poster hash: 9ad22...5ad

 

 

Det var mange gode og fine råd

 

#2

 

Anonymous poster hash: b07db...3aa

[GeeGee]

Sønnen min gjorde også det da han var omtrent samme alder, men nå har han for det meste gitt seg med det nå (22 mnd). Tro det er vanlig at små barn gjør dette når de er frustrert og ikke får frem hva de vil, før de har noe særlig språk. Sikkert ikke lett for henne å ikke få formidlet hva som plager henne.

[Mother Gothel]

 

Når hun gjorde dette når hun var syk, ga du mye trøst og kos? I såfall kan det være derfor hun fortsetter, fordi hun vet det medfører nærhet og sårhet hos deg. At du føler deg delvis ansvarlig for at hun gjør det.

Prøv å stopp hodet hennes ved å legge hendene rundt hodet hennes, og fortell at hun ikke skal gjøre dette, uansett hva, ikke løft henne opp, bare stopp henne med hendene dine, og trekk deg unna igjen. Ikke vis at det gjør deg opprørt eller noe, for hver gang hun slutter, vær positiv mot henne, men løft henne ikke opp, om du vil ha henne på fanget, så gå unna ger hun har holdt på, og spør om hun vil komme å sitte fang eller noe.

 

Vær oppmerksom på henne, vis at du prøver å forstå henne om hun prøver å si noe. Best er om du kan forutse når hun kommer til å gjøre det, og avlede henne, så hun ikke når dit.

 

Anonymous poster hash: 9ad22...5ad

 

 

Takk for råd! 

Hun var hjemme fra barnehagen en uke, og fikk mye kos og oppmerksomhet da jeg bare hadde henne hjemme (broren var i bhg). Hun var slapp og hadde faktisk tid til å kose, noe både jeg og henne satte stor pris på! Det kan godt hende at hun savner dette nå som hun er tilbake i bhg, så det skal jeg tenke ekstra på.

 

Hun gjør det hver gang hun får et "nei", nå om dagen, så jeg får bare passe på å være foran henne i tankegangen. 

[Anonym bruker]

Du begynner å lese barn ditt, når det er i ferd med å begynne å dunke hodet eller har dunket hodet går du bort til det. Setter deg på huk og spør rolig om barnet kan vise deg hva barnet er lei seg over eller ikke får til. Få barnet til å si noe fungerer dårlig, men å be barnet vise deg hva som er teit eller hva det slo seg på får tankene til barnet på andre baner og hun kan vise. Da skjønner du litt mer, barnt dunker ikke hodet. På sikt tror jeg du lærer barnet å forklare hva som er galt og at det er lurt å fortelle det til voksne slik at de kan hjelpe.

 

Jeg har ett barn som har selvskadet seg, hun var litt større og gjorde det på en litt annen måte. Men jeg måtte bruke tiden til hjelp for å klare å lese barnet og for å finne ut hvilken metode som hjalp. Hun måtte få herje fra seg, men jeg måtte være for å dempe dunking med hode i vegg og se til at hun ikke klorte seg til blods som hun ofte gjorde. Det tok tid, men vi fant en måte å løse det på, men det tok tid og det var vanskelig for liten og for stor. Jeg måtte telle til en million for å bevare roen, ikke alltid jeg klarte det men jeg prøvde.

 

Anonymous poster hash: b0755...cb3

[Mother Gothel]

Du begynner å lese barn ditt, når det er i ferd med å begynne å dunke hodet eller har dunket hodet går du bort til det. Setter deg på huk og spør rolig om barnet kan vise deg hva barnet er lei seg over eller ikke får til. Få barnet til å si noe fungerer dårlig, men å be barnet vise deg hva som er teit eller hva det slo seg på får tankene til barnet på andre baner og hun kan vise. Da skjønner du litt mer, barnt dunker ikke hodet. På sikt tror jeg du lærer barnet å forklare hva som er galt og at det er lurt å fortelle det til voksne slik at de kan hjelpe.

 

Jeg har ett barn som har selvskadet seg, hun var litt større og gjorde det på en litt annen måte. Men jeg måtte bruke tiden til hjelp for å klare å lese barnet og for å finne ut hvilken metode som hjalp. Hun måtte få herje fra seg, men jeg måtte være for å dempe dunking med hode i vegg og se til at hun ikke klorte seg til blods som hun ofte gjorde. Det tok tid, men vi fant en måte å løse det på, men det tok tid og det var vanskelig for liten og for stor. Jeg måtte telle til en million for å bevare roen, ikke alltid jeg klarte det men jeg prøvde.

 

Anonymous poster hash: b0755...cb3

Så bra at dere klarte å løse det.

 

Jeg har liksom vært så usikker på hvor alvorlig dette er, men det høres ut som om det er endel barn som gjør det samme, og det er jo på en måte betryggende. 

 

Datteren min klarer å gjøre seg ganske godt forstått, til tross for lav alder. Hun sier hva hun vil ha å spise, når hun må på do (og hva hun evt må gjøre der), hvem hun ønsker å leke med/besøke/få besøk av, om hun har vondt osv. Men samtidig så er det jo sikkert MANGE ting hun IKKE klarer å si ifra også.

[Anonym bruker]

Hei! Eldstemannen min gjorde dette noen ganger da han var rundt året. Gikk fort over. Han er verdens mest harmoniske barn i dag, 10 år senere :-)

Anonymous poster hash: 286a6...fe3

[Mother Gothel]

 

Hei! Eldstemannen min gjorde dette noen ganger da han var rundt året. Gikk fort over. Han er verdens mest harmoniske barn i dag, 10 år senere :-)

 

Anonymous poster hash: 286a6...fe3

 

 

Det er godt å høre

 

Jenta mi har alltid pleid å være i godt humør og en skikkelig sjarmerende unge, men nå er det mer type besatt av demoner.. :/ Slitsomt, men fint å høre andres erfaringer og å høre at det mest sannsynlig går over av seg selv snart.