Bruddet er et faktum - hva nå?

[Anonym bruker]

Samboere med et barn på 15 måneder.

 

Time til mekling på Familievernkontoret er bestilt. Fikk time i jan-feb. en gang. Så det må vi bare vente på. (var han som ringte, derfor vet jeg lite)

 

Vi har bestemt oss for at vi prøver å fungere "som normalt" ihvertfall en stund. Det eneste som har blitt annerledes nå er at vi har "sagt det høyt" oss i mellom, og jeg til sjef og en kollega som var der i et sårt øyeblikk. Men jeg skal prøve å fortelle det til mamma i ettermiddag. Kommer til å bo sammen ihvertfall litt til, kanskje helt til vi har hatt timen. Men ingen av oss har råd til å bo fra hverandre sånn i første omgang uansett. Jeg kan evt. "flytte" hjem til foreldrene mine. Men fortsatt betale på leiligheten vi bor i sammen, og der har vi kontrakt til februar.

 

Så hva gjør jeg/vi nå, annet enn det jeg har skrevet? Det på NAV må jeg jo ha meklingsattest for uansett, men er det noe annet?

Anonymous poster hash: ff87e...876

[Kaima]

For det første, jeg føler med deg. Ufattelig å havne i en slik situasjon.

 

Skulle gjerne hjulpet deg med alt av papirer etc man trenger. Men for meg var brudd,seperasjonsperioden ganske fjernt oppe i hode, husker svært lite av det.

 

Mekling er jo greit. Hvor barnet skal bo, hvem som skal ha hovedomsorgen, samværsrett.

15mnd så må jo barnet bo hos mor å far må kunne se barnet.

Men som far, føler jeg at jeg tapte mye på et brud. all samvær med det kjæreste man har blir nesten redusert til ingen ting. Alt å tjene på å ha en god tone med barnefar. For min del var det mye tyngre å miste så mye samvær med barna en selve bruddet med sin bedre halvdel.

 

Lykke til