Gå til innhold

Min største frykt....skjedde


BenIsaacLuka

Anbefalte innlegg

Har gjennomgått den verste uken i mitt liv. På vanlig kontroll da jeg var 17+0 fant ikke legen fosterlyd, og jeg vart sendt videre på UL. Der fikk vi den verste beskjeden man kan få...ingen hjerteaktivitet. Det hadde tydeligvis skjedd i uke 13-14. Helt grusomt. Vi var på UL i uke 9 og fikk høre fosterlyd i uke 11 så dette kom som et sjokk!!

I og med kroppen ikke ordnet opp selv ble jeg innlagt for å sette igang prosessen. Denne opplevelsen unner jeg virkelig ikke min verste fiende engang.

 

Har hatt friske svangerskap, unntak fra førstemann der jeg utviklet svangerskapsforgiftning i uke 38, men det gikk heldigvis bra med både mor og barn

 

MA er noe man tror alltid skjer med andre, og ikke en selv.

 

Alle våre planer og drømmer for våren..sommeren og fremtiden ble endret på mindre enn et døgn. Er bare helt knust 😢

Tankene mine er hos den vesle gutten, som vi så gjerne skulle hatt med oss videre ❤

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har gjennomgått den verste uken i mitt liv. På vanlig kontroll da jeg var 17+0 fant ikke legen fosterlyd, og jeg vart sendt videre på UL. Der fikk vi den verste beskjeden man kan få...ingen hjerteaktivitet. Det hadde tydeligvis skjedd i uke 13-14. Helt grusomt. Vi var på UL i uke 9 og fikk høre fosterlyd i uke 11 så dette kom som et sjokk!!

I og med kroppen ikke ordnet opp selv ble jeg innlagt for å sette igang prosessen. Denne opplevelsen unner jeg virkelig ikke min verste fiende engang.

 

Har hatt friske svangerskap, unntak fra førstemann der jeg utviklet svangerskapsforgiftning i uke 38, men det gikk heldigvis bra med både mor og barn

 

MA er noe man tror alltid skjer med andre, og ikke en selv.

 

Alle våre planer og drømmer for våren..sommeren og fremtiden ble endret på mindre enn et døgn. Er bare helt knust

Tankene mine er hos den vesle gutten, som vi så gjerne skulle hatt med oss videre ❤

Huff…det er helt forferdelig <3 min MA hadde skjedd i uke 11… Man blir helt fra seg og føler hele verden raser sammen…sorgen er stor! føler med deg og sender masse varme tanker <3 <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Det samme skjedde med meg på mandag, 17 februar, er også snart igjennom den grusomste uken av mitt liv! Mandag 17 februar var vi på ordinær ultralyd jeg og min mann, egentlig vel vitende om at alt var såre vel, fordi jeg 14 dager før hadde vært på privat ul og alt der var alt perfekt med den lille jenta vår❤

 

Men det var da ikke tilfelle denne dagen! Legen spurte om jeg hadde kjent noe liv og jeg svarte nei, var egentlig 17+1 denne dagen mener jeg... Trodde bare det var tidlig for å kjenne liv. Legen satte doppleren på magen og jeg så med en gang en kropp uten bankende hjerte... Det samme så legen... Jeg gikk utav meg selv der en stund, kunne ikke forstå det han sa!

 

Jeg måtte også til sykehuset for å bli satt igang! De målte babyen til å være 14+3, noe som ikke helt stemmer da jeg var på ultralyd da jeg var 15+1 og hun var sprell levende...

 

Jeg fikk rier og fødte en perfekt liten jente på 20 cm. En liten babydukke.

 

Nå har jeg det bare vondt, gråter hele dagen og skjønner ikke hvordan og hvorfor dette kunne skje!!!

 

Heldigvis har vi to fantastiske jenter som gjør denne utrøstelige smerten og sorgen mildere... Men akkurat nå ser jeg ikke lyst på våren /sommeren, vi som hadde planlagt resten av livet vårt etter at babyen vår skulle komme i juli...

 

Hvordan går det med deg HI?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig trist på høre at dere måtte gjennom det samme. Det går bedre nå, men det er forsatt tungt. Tankene mine er hele tiden på termindato og at jeg egentlig skulle vært gravid nå.

 

Det som gjør det ekstra vanskelig er at syklusen min har blitt så uregelmessig. Fikk igjen menstruasjon 5 uker etter MA, men den har forsatt ikke dukket opp igjen og jeg er ikke gravid. Vi vil så gjerne bli gravid igjen, men kjenner at det tar veldig mye energi og tanker i hverdagen når det er så vanskelig!

 

Snakker veldig mye om barnet til guttene, og vi besøker fellesgraven hvor han er begravd. Det var trossalt en lillebror som plutselig forsvant. Er ikke så lett for de små å forstå hvorfor dette skjedde, og hvorfor mamma ikke kan få en ny baby i magen.

 

Sender gode tanker. Husker godt hvordan de første ukene føltes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...