Dere som er hjemmeværende (-ikke i permisjon)

[Anonym bruker]

Dere som er hjemmeværende, mens mannen jobber 100%.

 

Har dere arbeidserfaring?

Har dere en utdanning eller jobb å falle tilbake på ved et evt brudd?

Hvis dere ble forlatt imorgen, ville dere kunne forsørge dere selv? (Stor endring i økonomien?)

Hvem ville overtatt boligen dere bor i idag, ved et evt brudd?

 

(Dere som vil svare "det blir aldri slutt" eller lignende kan gå ut av tråden uten å svare,...)

 

Anonymous poster hash: c8718...fcb

[Musemorbr /]

Går ut av tråden jeg da.

[Anonym bruker]

Dere som er hjemmeværende, mens mannen jobber 100%.

 

Har dere arbeidserfaring?

Har dere en utdanning eller jobb å falle tilbake på ved et evt brudd?

Hvis dere ble forlatt imorgen, ville dere kunne forsørge dere selv? (Stor endring i økonomien?)

Hvem ville overtatt boligen dere bor i idag, ved et evt brudd?

 

(Dere som vil svare "det blir aldri slutt" eller lignende kan gå ut av tråden uten å svare,...)

 

Anonymous poster hash: c8718...fcb

Ja, jeg har mange års arbeidserfaring.

Ja, jeg hadde fått jobb på dagen, har fått flere telefoner med tilbud om jobb siste året.

Ja, jeg ville kunnet forsørge meg selv.

Ingen av oss ville beholdt dette huset tror jeg, ihvertfall ikke jeg, det er altfor stort og tungdrevet og ingen av oss ser for oss å bli gamle i dette huset.

 

Anonymous poster hash: 43d4d...a7e

[Elsker livet]

Har dere arbeidserfaring? Jeg jobbet som sykepleier før vi fikk barn

 

Har dere en utdanning eller jobb å falle tilbake på ved et evt brudd? Ikke vanskelig å få seg jobb som sykepleier.

 

Hvis dere ble forlatt imorgen, ville dere kunne forsørge dere selv? (Stor endring i økonomien?) Ja, jeg skal ha 50/50 av våre verdier, og kan leve godt på det i lange tider. Mannen vil nok merke det mest som må kjøpe meg ut av alt.

 

Hvem ville overtatt boligen dere bor i idag, ved et evt brudd? Mannen, boligen vår er bygget på gården. Den er ikke noe for meg. Jeg ville heller ikke bodd så avsides om jeg var alene, spesielt med tanke på vinterstid. Hadde nok kjøpt et hus nærmere skolen/barnehagen/butikker.

[Anonym bruker]

Jeg vurdere å bli hjemmeværende i et par år etter denne permisjonen.

 

Jeg har jobbet som lærer siden 2008, med unntak av et år i permisjon. Er i permisjon med nr 2 nå. Har en 5årig utdannelse på høyskolenivå. Om jeg ville blitt forlatt mens jeg gikk hjemme, så hadde jeg måttet mld meg som vikar samme dag, men om minstemann ikke er i bhg, så vet jeg at min mann er real nok til å hjelpe til med å skaffe bhg plass før han kaster meg ut (med mindre jeg ikke er utro eller gjør noe slemt..). At barnet ikke har bhg plass vil være like stort problem for han, da vi sikkert ville valgt en 50/50 eller 60/40 løsning.

 

Jeg hadde nok ikke hatt kapasitet til å overta eneboligen, mest fordi huset er for stort, så jeg hadde sett etter leilighet/ rekkehus.

 

Anonymous poster hash: 14bc2...c60

[IreneUtålmodig]

Har ingen arbeidserfaringer, ingen utdanning og ingen jobb. Lever på nav og måtte jo fortsatt med det.

 

Hadde selvsagt blitt stor forandring i økonomien men tror uansett at vi hadde klart oss ok nok. Gubben hadde beholdt leiligheten siden det var hans lenge før jeg kom.

[*Miss Marple*]

1. Jeg har stor og variert arb.erfarig.

2. Jeg hadde nok fått jobb ganske raskt, om ikke fast så ihvertfall gode vikariat.

3. Om jeg ble forlatt i morgen hadde jeg måtte levd på sparepenger til deling av boet var ferdig. Altså klart meg bra, men ikke i ubegrenset periode før jeg fikk fast inntekt.

4. Mannen skulle fått huset, jeg vil ha en lettstelt leilighet med vaktmester

 

Heldigvis er det utopi for vi har avtalt å være sammen for alltid

Endret 2. desember 2013 av *Miss Marple*

[Anonym bruker]

Takk for svar :-)

Har en venninne som har ingenting å falle tilbake på, og nå går forholdet dårlig. Ble litt nysgjerrig på om det var vanlig å ikke ha en "sikkerhet" i tidligere arbeidserfaring/utdanning.

 

Anonymous poster hash: c8718...fcb

[Elsker livet]

Det er ikke vanlig i vår omgangskrets i alle fall. De fleste hjemmeværende (ikke så mange som er det i årevis) har god utdannelse og er godt bemidlet selv om de ikke har tjent en eneste krone de siste årene.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Har arb.erfaring ja, er barne- og ungdomsarbeider.

Hadde nok gått helt fint å forsørge meg og ungene på egenhånd, klart, arb.markedet er ikke det beste, men tjener en grei slant på hobbyen (tegning) så hadde klart oss greit nok frem til jeg kom meg i jobb..

Vi eier ikke, og jeg står som leietaker på papirene, så det måtte ha blitt han som flyttet ut.

 

Nå skal det sies, jeg skal ut i jobb igjen til høsten senest (bare jeg får jobb) så jeg skal ikke være hjemmeværende i all evighet (dessverre?) Trives jo som hjemmeværende, men savner å jobbe også, så hadde jeg kunne jobbe 50% og være hjemmeværende 50%, så hadde jeg trivdes godt

[Anonym bruker]

Dere som er hjemmeværende, mens mannen jobber 100%.

 

Har dere arbeidserfaring?

Har dere en utdanning eller jobb å falle tilbake på ved et evt brudd?

Hvis dere ble forlatt imorgen, ville dere kunne forsørge dere selv? (Stor endring i økonomien?)

Hvem ville overtatt boligen dere bor i idag, ved et evt brudd?

 

(Dere som vil svare "det blir aldri slutt" eller lignende kan gå ut av tråden uten å svare,...)

 

Anonymous poster hash: c8718...fcb

Ja, har 15 års arbeidserfaring.

Ja, har solid utdannelse på 7 år.

Ja, har solid buffer, og kunne begynte å jobbe omtrent med en gang (har fått flere jobbtilbud mens jeg har vært hjemme).

Det er jeg som eier huset....

 

Anonymous poster hash: cc46f...779

[Anonym bruker]

Har ikke så lang arbeidserfaring, men har en mastergrad. Vi deler alt 50/50 ved evt. brudd, så tror jeg skal klare meg. Det verste blir vel at jeg sikkert må jobbe 100%.

 

Anonymous poster hash: b3b72...47f