Hvordan forholde seg til dette? Småbarn som er ekle med hverandre

[Anonym bruker]

Kort oppsummert: min datter på fylte fire er venn med en jente i barnehagen som er et et halvt år større (ikke samme årskull men nesten like gamle). Går i samme barnehage og avdeling men ikke samme "gruppe" pga ulike kull. Vi bor også i gate, i rekkehusområde. Jentene leker endel i lag i barnehagen og i helgene. Men saken er den at når de er ilag ender det ALLTID med krangling og noen som er lei seg. Alltid! Denne andre jenta begynner gjerne å si jeg vil ikke leke med deg, du er ikke vennen min, du er en baby osv. Da blir selvsagt min datter lei seg og svarer tilbake. And the show goes on...så vidt jeg har observert er det alltid den andre jenta som begynner med å skape dårlig stemning ved å komme med slike utsagn, ikke min datter. Jeg har aldri observert at min datter havner i lignende situasjoner med andre barn hun leker med, det er kun denne jenta.

 

Det skal legges til at foreldrene til denne jenta...de driver en barneoppdragelse jeg ikke helt liker. Alltid fokus på noe negativt. Eksempel:mor henter jenta hos oss en lørdag, det første hun sier er: hva slags dumme ting har du funnet på mens du har vært her? Ikke akkurat en hyggelig gjensynskommentar...jeg lurer på om foreldrenes måte å snakke til barnet sitt på har satt sitt preg på henne, dessverre. Alt er så negativt! Kanskje jenta er frustrert? I tillegg liker jeg ikke foreldrene noe særlig, som et eksempel: de henter ikke som avtalt (hvis vi avtaler kl to, så betyr ikke det halv tre, særlig ikke når jeg har presisert at vi skal bort i bursdag). Slike småting skaper i lengden motvilje hos meg.

 

Igår hadde jeg og min datter en slags krangel da vi skulle kle på oss og gå ut, noe som ofte skjer. Plutselig, ut av det blå, sier min datter gråtende "hun(jentas navn) sier at jeg er en baby". Noe i meg sier meg at min datter har gått og ruget på dette og vært lei seg uten å si noe, og at det kom vellende opp i en opprørende gråtesituasjon.

 

Dette ble langt, puh! Men det jeg lurer på er om jeg ikke skal orke å ta mer initiativ til at jentene leker ilag, når det i bunn og grunn fremstår som mer negativt enn positivt for min datter? Hvor langt skal man strekke seg? Min datter har flere andre i nabolaget fra barnehagen som vi kan ringe. Denne jenta leker derimot ikke med andre fra barnehagen på fritida, hvorfor vet jeg ikke. Jeg er så lei av DRAMAET. Sikkert uunngåelig i lengden med jenter hihi, men i vårt tilfelle er det bare med en kamerat at tingene blir drama. Man kan vel til en viss grad velge hvilke venner så små barn har? Jeg føler ikke noe stort ansvar for denne jenta, foreldrene kan selv ta initiativ til å leke med andre barn i nabolaget, bygge relasjoner osv. Selv om jeg noen ganger synes litt synd på henne som har så ufordragelige foreldre. Men ikke snakk om forsømmelse av barnet, langt ifra!

 

Hvordan løser DU slike situasjoner???

 

Anonymous poster hash: 1f13a...0c2

[Anonym bruker]

Ingen med kranglete småbarn eller ufordragelige foreldreerfaringer???

 

Anonymous poster hash: 1f13a...0c2

[Anonym bruker]

Tja, vanskelig. Kan du sette deg ned å fortelle den andre jenta at hun ikke må slike ting til din datter fordi hun blir lei seg og kanskje ikke vil fortsette å leke med henne da? Hadde ikke ting gått seg til hadde nok jeg heller valgt andre venninner om det var mulig og datteren min ønsket det. 

Så litt samme her i huset, datteren til samboeren min et 1 år yngre enn jenta mi og hun påpeker ofte at min datter klarer ikke å si bestemet ord(hun sliter litt med uttalen) men at det kkaer hun og hun er 1 år yngre til og med. Datteren min blir lei seg og unngår å si det ordet en stund til hun glemmer seg igjen.

Anonymous poster hash: c91d6...e32

[Anonym bruker]

GJJJJJJEEEEEEEEEEEEEESSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPPP

Anonymous poster hash: d17c9...2e6

[Anonym bruker]

Det er hårda bud

 

I barnehagen vår florerer det med "du er baby", "bæsjunge", "du bruker smokk!" osv. Gir ingen oppmerksomhet til datteren min når hun sier slikt og sier at det er do-ord hun kan si på do. Da er det ikke like morsomt lengre. Når hun forteller at andre sier slikt til henne så sier jeg bare "da får du be ham/henne gå på do og si slike ting".

 

Det har fungert og hun har både sluttet å si slikt til andre og hun bryr seg ikke når noen sier det til henne. Jeg gidder ikke dille og dulle, unger klarer fint å plukke av seg slikt og å ikke bry seg når andre sier slikt.

Anonymous poster hash: 69e7b...c35