Han psyker meg ned noe så jævlig!!!

[Anonym bruker]

Vet ikke om jeg greier dette stort lengre! Vi har barn sammen også, og han lager krangler med de til stedet!

Angrer meg så fælt for at jeg ikke har dratt tidligere! Men jeg er av typen som ikke forlater den jeg har blitt glad i når jeg ser han sliter. Men han vil ikke ta i mot hjelp av ekspertise, og alt går utover meg.

Han krangler daglig, om hva som helst. Har voldsomt temperament og drikker mye. Alt jeg gjør eller ikke gjør blir feil og alt krangler han om. Han sier jeg ikke bryr meg om han, og da mener han som oftest at han mener han ikke har "fått" sex

Vet ikke hvor lenge jeg kommer til å holde ut!

 

Han er ikke veldig sosial, vil helst unngå å møte folk. Men når vi først er sammen med andre, oppfører han seg eksemplarisk. Dermed er det ingen familie eller venner som ser hvor tøft jeg egentlig har det.

 

Å bli psyket ned samtidig som jeg skal ta meg av baby, hus og hjem og alt som fører med, så er dette for vanskelig for meg.

 

Han jobber offshore, så den hele måneden han er hjemme er helt forferdelig! Vi går konstant oppe i hverandre. Og om jeg prøver å komme meg ut (barseltreff, handling, osv) ringer han å maser om når jeg kommer hjem

 

Jeg har snakket med legen min om dette og han ber meg sette ned foten å be han skaffe hjelp. Jeg har prøvd mange ganger, men han nekter og legger dessuten bare skyld på meg, at det er jeg som er vanskelig og legger opp til bråk!

 

Har lyst til å få det fint, å gjerne med han. Men vet ikke om det er mulig.

 

Anonymous poster hash: 03ce6...014

[Ileus]

Flytt, før du og barna blir helt ødelagt.

Du kan si at du vurderer å prøve på nytte og flytte tilbake hvis han skaffer seg hjelp.

[Anonym bruker]

Høres ut som min ex. Han jobber offshore? Finn deg leilighet og flytt mens han er borte. Tro meg, han kommer ikke til å bli bedre!! Ganske sikker på at min ex er sosiopat eller noe, uheldigvis for dama hans venter han og den nye dama barn sammen. 

Anonymous poster hash: 47df5...1da

[Bustetroll]

FLYTT!

Kom meg nettopp ut av et slikt forhold selv. Han kommer ALDRI til å forandre seg for han tar initiativet selv.
Slik er det med alle som drikker og har problemer på den fronten. 
Det er veldig vanskelig å innse selv, jeg har vært der, og det å sitte med en annens liv i sine egne hender, det er ikke lett.. 

"Han får det jo mye vondere hvis jeg drar fra han..., det er best at jeg hjelper han, jeg må hjelpe han alt jeg kan"
Men så er det nå faktisk slik at i 99% av tilfellene, blir det aldri bra. Det eneste som skjer, er at du blir mer og mer nedbrutt, til du til slutt har mistet alt av selvtillit, all livsglede, og du blir deprimert, noe som igjen vil gå utover dine barn.

Det er nå 4 mnd siden jeg kastet ut min ex. Jeg føler meg så FRI!
Men samtidig.. Jeg er helt ødelagt. Selvtiliten har han tatt fra meg.. Jeg går rundt og tenker på plastiske operasjoner pga ting han har sagt.. Han var et barn på 34, og han var 10 ganger så mye jobb som en liten baby. 
Jeg merket hvor langt ned han dro meg, og som jenta vår ble eldre, så jeg jo at jeg ikke klarte å være den mammaen jeg ville (glad, smilende, energisk) når jeg hadde han å passe på.

Det kommer nok til å bli det vanskeligste valget du vil ta i ditt liv, men du er bare nødt.
Når du har klart å holde deg borte i noen mnd, vil du tenkte tilbake, og lure på hvorfor du ikke dro før!

Du skal være en 100% mamma for barna dine. Hvis mannen din setter en stopper for dette, må han ut av livet ditt. 

DU kan IKKE hjelpe han! Uansett hvor mye du ønsker og vil være den som hjelper han, så vil det aldri skje. Han må skaffe hjelp på eget initiativ. Kanskje han gjør det når du går fra han? 
Han forandrer seg jo heller ikke når han vet at du godtar alt han gjør.. 
For din egen og barna sin skyld, kom deg bort!

Bare å sende PM hvis du vil snakke mer. Fått litt erfaring på dette området de siste åra..

Lykke til!

[Anonym bruker]

Dra, om ikke i dag, dra når han har dratt på jobb. Begynn i dag med å leite etter leilighet. RIng foreldrene dine og si sannheten. Du kommer til å trenge støtte oppi dette. Ring familievernkontoret på mandag og få time til deg selv så du kan få øst ut alt og få råd om hva du skal gjøre. Du kan IKKE leve med barn oppi dette. Tenk på hvilken rollemodell du skal være for barna dine.

 

Lykke til, du kommer til å få det mye bedre uten den drittsekken.

Anonymous poster hash: a0ef1...05b

[Anonym bruker]

Jeg flyttet fra min x pga det samme. Han jobbet også i nordsjøen. Når han kom hjem var han små sur og psyket meg ned. Måtte gjøre alt selv med barna og i huset. Drakk ofte og mye. Fikk alldri noe egen tid da han var snar på å ringe etter meg. Til slutt fikk jeg nok, fant ut at jeg måtte komme meg vekk eller så ville jeg bli bitter.

 

Anonymous poster hash: a46f4...b83

[Anonym bruker]

Adv: XXXX XXXXXXXXX
                    

                                    11.10.2013, Oslo



                Vedr: Besoeksforbud                


    

    Jeg viser til politibrev som ble personlig overlevert meg, den 16.11.2013, hvor det er besluttet vedtak om besoksforbud ovenfor moren til min datter, begjaert av xxxx xxxxxxx xxxx.

Viser til vaar samtale 11.12.13 per telefon, og sender som avtalt ett kort skriv i denne sammenheng.

Jeg mottok ett ark med tidsloep fra 22.10.2012 til 22.04.2014, utstedt av xxx politidistrikt, uten en utdypende forklaring paa hva som ligger til grunn for begjaeringen. Kun en kopi av standaristert besoeksforbudsbrev.

Paa bakgrunn av dette har jeg naturligvis mange sporsmaal nar det kommer til rettigheter ovenfor mitt barn. Saerlig naar det kommer til samvaer, aktiviteter og lignende.

Hvordan oppnaa kontakt med min datter, naar jeg forbys aa ta kontakt paa noe vis med barnemoren? Jeg kom tilfeldigvis over henne idag, men snudde braatt, da jeg ikke vil skape konflikt. Paa noen maate maa vi kunne kommunisere med respekt ovenfor hverandre.

Jeg vil unoedig bryte norsk lov, og foeler meg maktesloes, oversett og fullstendig urettferdig behandlet i dette tilfellet. Paa av mine tidligere handlinger, og livsstil kan dette ha en negativ effekt. Men jeg er villig i aa gjoere nytt forsoek, paa a normalisere forholdet saa godt det kan gjoeres, da jeg lever ett vidt forskjellig fra den pregede perioden i mitt liv.

Undertegnede var utenlands fra 05.08.2013 og returnerte til Norge 06.11.2013. Noe som innebaerer at dette har blitt begjaert mens jeg har vaert utenlands.

Paa bakgrunn av dette, vil din assistanse vaere til stor nytte for utfallet av en eventuell megling/rettsak, som nevnt per telefon.


Med vennlig hilsen,

XXX

 

Utdrag fra brev til advokaten min, fordi jeg fortjener det. Og min datter fortjener en far, som til formodning har tatt drastiske steg mtp forbedring.

 

 

 

Konklusjonen er: FOLK KAN FORANDRE SEG. Ikke ta alt du leser her for god fisk. Jeg var slik du beskriver i innlegget ditt, og betaler for det per dags dato. Lytt til hjertet ditt, og ta valg. Ikke lett med slike... Jeg vet dette bedre enn kvinner flest her inne, dessverre.

Anonymous poster hash: 10e05...2b0

[Anonym bruker]

Flytt! Dette blir ikke bedre slik som det er nå. Hvis han virkelig vil endre seg og beholde dere så skaffer han sg hjelp. Det kommer nok ikke til å skje før du setter hardt mot hardt.

 

Anonymous poster hash: 2443e...31a