Er ikke sint, bare veldig, veldig skuffet :-(

[♥Madam Mim♥]

Jeg sitter stort sett med barna våre hele tiden. Har de med overalt osv.

Samboer spør stadig om det er ok om han drar hit og dit. Jeg sier ALDRI nei. Ikke ofte det er fester altså, men besøk, til byen, hjelpe venner osv.

 

I morgen er det en julemesse ca 2 timers kjøretur herfra. Spurte i går om han kunne passe minste så jeg kunne ta med meg eldste og bli med mine foreldre dit. Er ikke plass i bilen til alle.... Jaaada det var helt ok.

 

I dag kommer han og forteller meg at han og en kamerat skal hente en bil i drammen i morgen. Altså han har leid bilhenger, lånt bilen til broren sin til å dra med og fått med seg en kamerat. Minste kan IKKE bli med han pga det er en toseter...

 

Så... Da sitter jeg her hjemme med minste i morgen. Gubben (den dritten) er i drammen og eldste blir med på julemessa med besteforeldrene. Samme drittgubbe spurte i går om det var greit han var hos kameraten i morgen kveld så blir sittende alene på kvelden også.....

 

Blir bare så utrolig skuffa! Sier aldri nei til han og når jeg en sjelden gang spør han så blir det så mye om og men :-(

[Anonym bruker]

Si nei til han også, Sett ned foten og gi beskjed om at det handler om å gi og ta.

Anonymous poster hash: 67294...c1b

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare si nei da. Og at det ikke er greit. Bør gå begge veier.

 

Anonymous poster hash: 40d59...2ed

[Voilà]

Si ifra, kvinne! 
 

Endret 29. november 2013 av New Girl

[overlord]

Du spurte om han kunne passe minste? Som altså er hans barn?

 

Man passer ikke sine egne barn. Dersom du har den holdningen er det vel ikke så rart om  han har lagt seg til uvaner. Kanskje på tide å ta en alvorsprat. Man deler på ansvaret for barna og egentid veksler man på.

[♥Madam Mim♥]

Tror nok jeg har gitt han laaangt mindre enn lillefingeren ja.....

 

Han er faren til begge barna ja, så passe blir litt feil ord å bruke :-)

 

Er veldig sjelden jeg ber han om å ta dem, jeg tar det som et selvfølge å ha dem med stort sett overalt..

 

Jeg har veldig bein i nesa på alle andre meninger og holdninger, men akuratt på dette med barne"pass" så er jeg nok blitt en tøffel dessverre :-(

[Love my kidz]

Men kjære deg, her skulle du virkelig satt ned foten og sagt han skulle holde avtalen deres. Han kan da ikke ture på sånn som han vil hele tiden! Hvorfor sa du ikke nei, ikke aktuelt fordi han SKAL ha minste?

[Superdolly]

Du må jo si fra! Hadde det vært meg, hadde jeg protestert med en gang han kom og fortalte om planene sine: "Men hva har du tenkt å gjøre med Xx da? Du har vel skaffet barnevakt da, for du har da vel ikke glemt at jeg har andre planer?"

 

Ettersom du aldri sier nei, og aldri sier at det ikke er greit, så kommer han til å fortsette. For han tror at det er greit.

[Anonym bruker]

Dette tullet har du lagt opp til selv

 

Anonymous poster hash: 5fc43...838

[Anonym bruker]

Si ifra, si det du føler! Det må han tåle... Han må gi deg glede til ting også, ikke bare la ting "skure og gå". Han er vant med at du sier ok, kanskje?!  

Anonymous poster hash: 31e1a...8ff

[kiki1980]

nei, nei oooog nei! veldig lett! jeg ser det slik at man kan være drittunge så lenge en er hos foreldrene sine. om en velger å ha familie, da velger man en livsstil og tilværelse som passer en familieman. jeg ville sagt at alle vil være med han dit han drar. alle eller ingen.

[Anonym bruker]

Det sies at man lærer folk hvordan de kan behandle en, og det er klart din mann stadig trør på deg når du på mange måter sier at det er greit.

Si at det ikke er greit!

 

Anonymous poster hash: d7559...f3d

[♥Madam Mim♥]

 

Han er utrolig snill altaå, men akurat dette med alenetid har jeg skjemt han bort med så til de grader!

 

Sint på meg selv også, fordi jeg VET jo at jeg har gjort han sånn.

 

Operasjon "no more tøffel" starter fra i morgen :-P

 

Tror jeg har vært litt blind på en måte også. Ble faktisk ikke så skuffet før mine foreldre (!!!!!!!!!) påpekte hvor dårlig gjort det var når jeg leverte jenta mi hos dem i stad! Herregud...

 

Blæ!!

[Anonym bruker]

Jeg er lik deg HI, ikke at det er mye til trøst. Jeg vet jo godt at jeg må si fra, at nok er nok liksom. Men på en utrolig dum og naiv måte, så "håper" jeg at han skal se det selv. Jeg har ikke lyst til å være den sure og bitchy dama som nekter ditt og datt. Jeg håper liksom at når han får "lov" til å dra ut, så vil han respektere og bli glad på mine vegne om jeg skal noe. Men det skjer jo aldri. 

Tenkte jeg skulle prøve å ta en prat med min mann i morgen, under litt hyggelige omstendigheter. For ellers så kommer det jo bare opp i en krangel, og det har jeg ikke lyst til. 

Har ikke noen gode råd, annet enn "mann deg opp", men det følger jeg jo ikke selv

Anonymous poster hash: dce5a...cc8

[*Miss Marple*]

Jeg hadde faktisk blitt veldig mye mer sinna enn skuffa, det er helt sikkert.

 

En avtale er en avtale! Ferdig snakka.

 

Godt at foreldrene dine åpnet øynene dine.

[Anonym bruker]

Sorry men hvorfor bare godtar du, klart mannen din holder på som han gjør om han vet at han får viljen sin og du bare akseptere det sånn uten videre.

 

I dine sko hadde jeg gitt mannen klar beskjed om at avtalen var at han skulle ha minste så da fikk han enten ordne med en barnevakt eller forandre på sine planer for det er din tur til å gjøre noe.

Og hadde jeg latt han dratt så hadde han ihvertfall fått klar beskjed at han kunne holde seg hjemme på kvelden pga hans avtale brudd slik at jeg fikk gjort noe på kvelden.

Om jeg så hadde sittet alene på et spisested hele kvelden hadde jeg dratt ut bare for å markere litt for en gang skyld.

 

Hva er poenget med å være to om du alene må dra lasset hele tiden.

 

Jeg er alenemor. greit jeg sitter med ungene alene hele tiden (og ja jeg har de 100%) men i et forhold hadde jeg ikke godtatt at jeg og barna skulle være alene mens mannen levde sitt eget liv.

Og ihvertfall ikke at han lover meg en ting deretter bare legger planer og durer i vei som han selv vil allikevel.

Da er det faktisk en fordel å være alene så man slipper å bli skuffet over annens oppførsel og mangel på respekt igjen og igjen

Anonymous poster hash: 88670...1f2

[Love my kidz]

Men kan du ikke kjøre selv da? At du og minste kjører egen bil til messa?

[♥Madam Mim♥]

Jeg vet hvordan/hvorfor det har blitt sånn...

 

Før var jeg ekstremt usikker på meg selv. Sosial angst osv. Var ekstremt overvektig og følte meg vel bare heldig han ble hos meg tror jeg. Var jo da selvfølgelig veldig medgjølig osv.

 

Jeg er ikke samme jenta lenger. Har gått ned 77kg. Sikker på meg selv. Ser ganske pen ut. Har egne meninger og står for dem både ovenfor vdem jeg kjenner godt og fremmede.

 

Så er det noen ting da, som jeg ikke har tenkt over engang som ikke er rettferdig som det burde. Problemet skal fikses nå ja :-)

[Anonym bruker]

Virker som om du har god selvinnsikt. Og ja det er jo noe med det da, at man vil at fedrene skal ha lyst til å være sammen med barna sine. Uten at man må mase og "prakke" barna over på dem. Man kan bli ganske så selvutslettende bare fordi man ikke vil være ei masekjerring.

 

Men, nok er nok.

 

Krev din plass i forholdet. Du har latt ham ta styringen, og i den prosessen har det blitt til at han har masse fritid og egentid, mens du er bundet til hjem og barn. Det høres virkelig ikke ut som et likeverdig forhold. Jeg måtte også til slutt sette ned foten med mannen min. Si at det er like mye hans barn som mine, og at vi var to voksne i dette ekteskapet og ikke en forelder og en som oppførte seg som en tenåring (jeg tok 90 % av alt husarbeid i tillegg selv om vi begge jobber 100 %). Han tok utfordringen på strak arm, og nå er han faktisk blitt en skikkelig hønepappa

Anonymous poster hash: 1cc20...be2

[♥Madam Mim♥]

Tusen takk for støttende ord damer, det åpnet virkelig øynene mine <3

 

Jeg satte nå nettopp ned foten og sa nøyaktig hva jeg mente om den oppførselen hans.

Nå er det en som tasser rundt med dårlig samvittighet :-)

 

Og jeg er litt stolt av meg selv. Jeg pleier oftest å jekke meg opp til kjeftesmelle, men denne gangen holdt jeg meg saklig og rolig. Virker som han virkelig skjønte hvor mye han såret meg :-)

[Isola&Lille+julegave]

 

Jeg er lik deg HI, ikke at det er mye til trøst. Jeg vet jo godt at jeg må si fra, at nok er nok liksom. Men på en utrolig dum og naiv måte, så "håper" jeg at han skal se det selv. Jeg har ikke lyst til å være den sure og bitchy dama som nekter ditt og datt. Jeg håper liksom at når han får "lov" til å dra ut, så vil han respektere og bli glad på mine vegne om jeg skal noe. Men det skjer jo aldri.

Tenkte jeg skulle prøve å ta en prat med min mann i morgen, under litt hyggelige omstendigheter. For ellers så kommer det jo bare opp i en krangel, og det har jeg ikke lyst til.

Har ikke noen gode råd, annet enn "mann deg opp", men det følger jeg jo ikke selv

 

Anonymous poster hash: dce5a...cc8

Neste gang han har lovet å være med de små og endrer planer slik, får du si at "i dag hadde du lovet å være med barna, så da får du skaffe barnevakt" og gå ut døra!!

Men det beste er hvis du konfronterer han med det i morgen! Slikt kan du ikke finne deg i!!

[Anonym bruker]

Du har virkelig grunn til å være skuffet, så jeg sender deg en stor klem

 

Men det at du nå får tatt tak i problemet er kjempebra, og du får være flinkere og kreve han holder sine avtaler ovenfor dere, for når alt kommer til alt så er dere to om barna og han må være med å ta sin del av ansvaret.

Anonymous poster hash: 3812d...1c7

[SmellyCat]

Heia heia

[Love my kidz]

Veldig bra!! Superstolt av deg :)

 

Gubbeluri har bare godt av å ha dårlig samvittighet

[Anonym bruker]

Kjenner det igjen HI, har skjemt bort min mann og så han " passer" sine egne barn. Idiotisk gjort og angrer litt nå noen ganger.

 

Anonymous poster hash: 539d5...6ad