en mann som tar våkenunge om natta

[Anonym bruker]

HVER natt i et helt år, samtidig som han skal på jobb-det kaller jeg kjærlighet!

Anonymous poster hash: a030f...898

[Anonym bruker]

Wow, du er heldig! Og elsket 💜

 

Anonymous poster hash: 88930...495

[MrsMilla]

Vi har konsekvent delt på nettene, fordi vi bryr oss om hverandre og deler både gleder og sorger.

[Musemorbr /]

Herlig! Her tar jeg nattevåken, ammingen og bæsjebleiene. Men så er det også det eneste jeg gjør. Mannen tar seg av absolutt alt annet.

[Anonym bruker]

Det gjorde min og, med begge to. Var utrolig deilig! Han gjorde det fordi han ville det. Han hadde absolutt best håndlag med babyene på natta, jeg fungerer ekstremt dårlig uten søvn. En periode flyttet han inn på barndommet (under nattavvenningen). Når han trengte å sove, sa han ifra, og da tok jeg selvfølgelig over. Men det skjedde veldig sjelden. Fikk dårlig samvittighet, men han insisterte. Er en super pappa! I tillegg ordnet han vaskehjelp, tok seg av det meste av handling/matlaging og levering/henting av eldste. Mine oppgaver var babyen, vaske klær og noen ganger å ordne middag. Er like super i dag, når barna er 8 og 4 år. Kunne ikke funnet noen bedre, og det forteller han meg daglig ( og han meg, hehe)

 

Anonymous poster hash: 38f3d...666

[Anonym bruker]

Min tar mye han også! Vi ser litt an hvem som er mest desperat etter søvn, det er dessverre gjerne meg, som ofte sover dårlig...

 

Gode mannen min:)

 

Anonymous poster hash: 43606...423

[Anonym bruker]

Vi deler også, når han er i pappapermisjon tar han ungen på natta, han er mer en tre mnd hjemme med barnet

 

Anonymous poster hash: 46b60...27c

[*Miss Marple*]

Mannen min trenger nesten ikke søvn, virker det som, så han har alltid tatt nærmest alt av nattevåk og tidlige morgener.

 

Jeg har selvsagt ammet om natten og da skiftet bleie ved behov, men alt av knip og dårlig søvn har han tatt seg av.

 

Nå skal det sies at vi aldri har hatt kolikk eller spesielt syke barn, så nettene har stort sett vært bra, men jeg setter stor pris på det likevel.

 

Og vi er nok minst like glade i hverandre som de som "deler alt av respekt for hverandre"