På ditt dødsleie.....

[Anonym bruker]

Hvis du hadde ligget på dødsleiet ditt, hva kunne du sett tilbake på livet ditt og ønske du hadde gjort annerledes?

 

Skulle du ønske du hadde jobbet mer og hatt det renere i huset?

Eller skulle du ønske du hadde brukt mer tid på dine barn og familie?

 

I disse tider der suksess og vellykkethet måles i jobb og materielle goder, er det vanskelig å huske hva som virkelig betyr noe - alt i alt...

 

Anonymous poster hash: 3697c...5c8

[Anonym bruker]

Det er en stor ting jeg angrer på her i livet.

Det er valg av far til mitt eldste barn. Det skulle jeg gjerne ha forandret på.

Også skulle jeg helst vært litt tryggere på meg selv.

 

Anonymous poster hash: a70cd...b88

[Anonym bruker]

orker ikke tenke på sånt jeg

 

vet ikke hva jeg tenker om livet mitt når jeg forhåpentligvis er 90 +

 

håper jeg er fornøyd og har tatt de rette valgene, evt kan stå for at jeg ikke gjorde det !

Anonymous poster hash: de0cb...d6b

[Anonym bruker]

Ingenting, tror jeg. Er veldig fornøyd med livet mitt. Men nå anser jeg verken vasking eller jobb som en styggedom, men snarere noe jeg må og liker å gjøre for å være i stand til å ta vare på barna mine på en god måte.

 

Føler meg heldig som har en jobb å gå til, som gjør at jeg er i stand til å gi barna mine mat, klær, opplevelser og annet de trenger. Ikke alle som er så heldige.

 

Anonymous poster hash: 8e923...452

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg aldri hadde blitt sammen med exen og kastet bort ungdomen min. Skulle ønske jeg hadde tatt mere utdannelse.

I dag lever jeg med den tanken om at jeg skal være den beste personen jeg kan, så kan med hånden på hjertet kan jeg si at jeg gjør en god jobb med både familie og hjem.

Anonymous poster hash: e28cd...122

[Anonym bruker]

Jeg ville i hvertfall ikke jobbet mindre, kansje heller mer til tider.

Anonymous poster hash: ed1a1...b40

[Anonym bruker]

Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke utdannet med som sykepleier.

Tenker på det daglig og er så utrolig sjalu på min søster som går siste året på sykepleierstudiet.

 

Anonymous poster hash: 19369...50d

[Anonym bruker]

Jeg håper ikke jeg angrer på noe. Jeg er fornøyd med utdannelsen min, valg av mann som er far til våre to barn og kjempeglad for valget vi har tatt om at jeg er hjemmeværende. Heldigvis er vi i en god økonomisk situasjon, og vi merker ikke tapet av lønnen min. Jeg har rent hus til enhver tid og tilbringer masse tid med barna. Elsker å invitere venner på middag, og er med på mye sosialt og morsomme aktiviteter, samt verdsetter små hverdagslige øyeblikk. Er strålende fornøyd med livet mitt, og håper det aldri snur

 

Anonymous poster hash: f3d79...676

[Anonym bruker]

Jeg kommer til å angre på at jeg ikke fikk flere barn. Men skal jeg få det må jeg bryte opp familien. Så da blir valget, være i en god familie med et barn for lite eller bryte og finne meg en ny som vil ha barn. Jeg blir nok her jeg er, men det er veldig sårt at jeg ikke skal få flere barn.

Anonymous poster hash: aaad4...f45

[Anonym bruker]

Jeg er godt fornøyd med hvordan livet mitt er og har vært.

Skullle håpe at barna mine ikke hadde den pappan de har, for der har det kommet mange sjeletter ut sv skapet. Han som var så normal, kjærlig og hyggelig har vist seg og være eller bli noe helt annet. Han innrømmer mye han har gjort med barna, men at det har skadet de innrømmer han ikke. At barn skal slite psykisk flere år etter han har misshandlet de psykisk og fysisk er vist ikke normalt. Men jeg vet jeg har føtt gjort det rette og livet til ungene blomstrer for fult. Det gleder mamma hjertet mitt så mye når jeg ser at jeg gjør det som er det rette for mine barn, at livet deres blir bedre og bedre for hver dag. Hvor trygge, sterke og tøffe de blir. Ett barn skal være skikkelig tøff og stole veldig mye på folk når det tørr å fortelle at ens foreldre har misshandlet en.

 

Jeg har en fantastisk mann, som jeg elsker og som elsker mine barn. Skulle helst ha hatt han som far til mine barn, men. Da hadde ikke barns vært de barna jeg har.

 

Jeg jobber redusert, for jeg ønsker å tilbringe mye tid sammen med de. Jg jobber turnus så ugunstige tider har jeg. Men jeg har da mulighet til å følge barna på ting som mange andre ikke har mulighet til. Bli med på ting i skole og barnehage sammenheng blandt annet. Nå er det snart juleverksted på skolen, og jeg gleder meg til å kunne bli med for å hjelpe. Stå vakt på aktivitetsdager osv.

Det gleder meg stort at barns har funnet fritidsaktiviteter de stortrives med. At dey gjør at jeg må bruke mye av min tid gjør ingenting, for det er så koselig å få muligheten til å være med barna på andre arenaer enn hjemme.

 

Jeg har ett helt annet liv enn hva jeg trodde jeg ville få, men jeg er så takknemlig for st jeg har det livet jeg har nå. Slitsomt og vanskelig er det, men jeg kan ikke ønske meg noe annet.

 

Anonymous poster hash: 895da...ac3

[Anonym bruker]

Man kan jo ikke vite hva man kommer til å tenke på dødsleiet, men jeg er helt sikker på at du har veldig rett, HI.

Da vi fikk vite at min mann kom til å dø, begynte vi ikke å reise omkring for å oppleve alt mulig fantastisk som vi hadde drømt om. Vi ville bare fortsette å ha så mye fin hverdag som vi bare kunne - bare være masse sammen vi og barna, og være masse sammen med de beste vennene. Gode samtaler, gode måltider, fine stunder sammen. Det eneste han angret i livet var at han hadde bekymret seg alt for mye - det mente han bare hadde vært bortkastet tull.

Anonymous poster hash: 24f11...56e