Gå til innhold

Jeg føler meg så ufattelig mislykket :(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Det er et så stort press på utdanning i min familie og jeg får stadig høre at jeg må komme meg på skole, få en skikkelig jobb og bli suksessfull. Har verdens beste samboer og barn, men det gnager så på meg at jeg ikke er "noen" som noen bryr seg om eller er stolte av meg. Min mann er super fornøyd med meg og uten tvil en stor støtte for meg, han er godt utdannet og dette tåler på et vis ikke mine foreldre ettersom de er helt "gale" etter at jeg skal være best i alt. Jeg har ikke fullført vgs pga vi fikk barnet vårt og siden har jeg gått hjemme, tatt litt strø jobber rundt om kring da, men ikke noe mine foreldre er fornøyde med. Får ofte høre om de suksessfulle søskene mine som er straks ferdig på universitet og de blir skrytt opp i skyene, mens jeg er en latsekk som går hjemme :(

 

Nå har jeg begynt å handle på børsen, fortalte dette til mamma og pappa og de var ikke videre begeistret. Fikk beskjed om at dette var da alt for risikabelt for en som meg (virker jo som de synes jeg er helt dum). Har så lyst å slå i fjeset deres at jeg har brukt 30 000 av sparepengene mine som vipps ble til 100 000 iløpet av en uke, nå har jeg drevet på med børsen i ca 2 mnd og summen har mildt sagt vokst. Har så lyst å fortelle dem hva jeg har tjent, men tørr ikke i tilfelle de sier at jeg er helt udugelig :( Har egentlig litt lyst til å kjøpe et hus til 14 mill først for så å invitere dem på middag uten at de vet noenting! 

*Utblåsning*



Anonymous poster hash: 44ec3...5e1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Spekulasjonsgevinst kan like fort forsvinne som den kom.

 

Er faktisk enig med foreldrene dine, få deg utdanning. Du er ung, du fikk unger tidlig. Hva hvis det går i stykker med samboeren din? Du står dårlig på jobbmarketed uten noe som helst utdanning!



Anonymous poster hash: 1a37e...b8c
Skrevet

 

Spekulasjonsgevinst kan like fort forsvinne som den kom.

 

Er faktisk enig med foreldrene dine, få deg utdanning. Du er ung, du fikk unger tidlig. Hva hvis det går i stykker med samboeren din? Du står dårlig på jobbmarketed uten noe som helst utdanning!

 

Anonymous poster hash: 1a37e...b8c

 

Jeg har planer om å få gjort ferdig skolen altså :) Men hadde bare vært så deilig å slenge ut med at jeg har tjent x-antall årslønner de har tilsammen som jeg har tjent iløpet av 2 mnd bare for å gni det inn :P Men så barnslig skal jeg ikke være :) 

 

Trengte bare å lufte meg litt her inne :)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 44ec3...5e1

Skrevet

Stilig at du har gjort det bra på børsen! Du er på langt nær ein mislukka person, og det trur eg heller ikkje foreldra dine synes, men dei vil det beste for deg. 

Ein kjem ikkje langt på jobbmarknaden utan nokon som helst slags utdanning, med mindre du er veldig dyktig og skaper din eigen arbeidsplass, og ein treng å ha eigne bein å stå på.  Ufullført vidaregåande og strøjobbar bør vere ei heilt kortvarig og midlertidig løysing, så dei prøver nok på ein litt upedagogisk måte å sparke deg i rompa til å få orden på det.  Det betyr jo ikkje nødvendigvis at du må ta universitets- eller høgskuleutdanning, men å bli utdanna til eit yrke du trives med.

Skrevet

Meld deg opp til de eksamene du mangler på videregående i januar. (de har 1/2 års kurs på akademiet og sonans f.eks). Det koster, men kanskje dine foreldre er villig til å sponse deg litt. Og du er ferdig allerede til våren, hvis det ikke er snakk om mange fag. Vet ikke hvor mange fag du mangler, men ville anbefalt deg å ta ferdig videregående. Da kan du søke videre utdanning. DU kan jo holde på med børsen ved siden av som en ekstra inntekt.



Anonymous poster hash: cf653...f65
Skrevet

Du er flink! Dette går bra. Ikke alle følger samme spor, det viktigste er at du kommer dit du vil, ikke i hvilket tempo du kommer dit. Hva vil du med livet ditt? Er du fornøyd selv, så må du stå for avgjørelsene dine og stå opp for deg selv. Kanskje er bekymringene til foreldrene dine kamuflert omsorg? Du har valgt en litt annen vei en dine søsken, med å få barn først. Mye lærdom i å få barn! Ta med deg alle erfaringene dine og bruk de positivt :)

 

Anonymous poster hash: 03c6d...4a6

Skrevet

Drømmen om å bli rik på børs tror jeg du må glemme så fort som mulig.

 

Det er veldig få som klarer det og enda færre som ikke har noen form for økonomisk utdanning.

 

Det er klart at foreldrene dine ønsker at du kommer igang med utdannelsen din! Å gå hjemme med strøjobber er lite givende i lengden. Og du vil vel være med på å bidra til familieøkonomien du også?

 

Hvor gammelt er barnet deres?

Skrevet

Jeg har overhodet ikke noe unormalt høyt fokus på utdanning altså, men likevel ønsker jeg mer for mine barn enn ufullført videregående og strøjobber. Tenk om mannen din blir borte, hva skal du da leve av?

 

Jeg er sikker på at du er hverken ubrukelig eller mislykket, men omstendighetene gjorde bare at du kom litt senere igang med å få en utdanning. Nå er det på tide å ta tak, kom i gang og fullfør videregående først og fremst. Om du veger ta en praktisk utdanning og ta et fagbrev eller om du havner på universitet/høyskole spiller ingen rolle, men sørg for å få seg en utdanning og jobb.



Anonymous poster hash: 848d3...541
Skrevet

Sansynligheten for at du blir rik av å handle på børsen er minimal. Du har tydligvis hatt flaks  til nå, men ikke forvent at det fortsetter slik. Det er ikke så enkelt.

 

Foreldrene dine re sikkert glade i deg og stolt av den du er, selv om de mener du har tatt noen dumme valg. Skaff deg en utdanning til et yrke der du kan gjøre noe nyttig så blir de sikkert stolt av det du gjør også.



Anonymous poster hash: 790cd...9d3
Skrevet

Takk for svar alle sammen! :) 

 

Utdanningen skal jeg få gjort, men jeg har som noen andre mødre har valgt å la mannen gjøre seg ferdig med utdannelsen først for så å gjøre seg ferdig etterpå :) 

 

Børsen er selvfølgelig risikosport - det forstår jeg, men jeg er egentlig ganske stolt av at jeg brukte 30 000 av MINE sparepenger og fikk de til å vokse noe kolosalt. Derfor hadde det jo vært morsomt å fortalt det til mine foreldre og kanskje endelig få litt god respons :)

 

Anonym #9, jeg synes ikke jeg har gjort noen dumme valg, jeg har fått et nydelig barn og har valgt å prioritere barnet fremfor utdannelsen slik at vi slapp å ha h*n i b.hage. Kanskje noen sier det er et dumt valg, men jeg synes IKKE det er dumt å prioritere familien sin fremfor noen år med å selvrealisere seg selv. Muligens er jeg "gammeldags", men familien er det viktigste for meg :) 

 

Jeg håper jeg kommer meg inn på skolen til høsten nå slik at jeg også kan komme meg på universitetet og bli "suksessfull" ;)

 

HI



Anonymous poster hash: 44ec3...5e1
Skrevet

Du er flink! Dette går bra. Ikke alle følger samme spor, det viktigste er at du kommer dit du vil, ikke i hvilket tempo du kommer dit. Hva vil du med livet ditt? Er du fornøyd selv, så må du stå for avgjørelsene dine og stå opp for deg selv. Kanskje er bekymringene til foreldrene dine kamuflert omsorg? Du har valgt en litt annen vei en dine søsken, med å få barn først. Mye lærdom i å få barn! Ta med deg alle erfaringene dine og bruk de positivt :)

 

Anonymous poster hash: 03c6d...4a6

Tusen takk for et fint svar! :) Du har sikkert rett i at de egentlig bare er litt bekymret for at jeg ikke har kommet meg så langt. Kanskje jeg som bare er litt følsom :)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 44ec3...5e1

Skrevet

Tror også jeg ville blitt litt bekymret om datteren min ble gravid, droppet ut av videregående og levde på strøjobber, på mannen og på å spekulere på børsen på fritiden. Det er ikke et liv jeg ønsker for noen av barna mine.



Anonymous poster hash: e973b...a69
Skrevet

Prøv å se det fra foreldrene dine sin side. De ser ei datter de er veldig glad i, som balanserer på en knivsegg. Man har INGEN garantier her i livet. Plutselig så skjer det noe med mannen din. Hva da? Har dere samboerkontrakt/er dere gifte? Klarer du holde på huset? Kan du forsørge familien din alene?

 

Du sier at du prioriterer at mannen får gjøre ferdig sin utdannelse, og at du har vært hjemme. Jeg skal ikke si noe på hvordan dere har valgt å innordne dere, men jeg håper du ser at den dagen mannen din kommer ut for en ulykke, blir syk, eller av andre grunner ikke klarer å jobbe, så har dere et skralt sikkerhetsnett. Angående at foreldrene dine ikke er "fornøyde" med at mannen din sin utdannelse er prioritert - hvis min datter hadde vært i et sånt forhold hadde jeg og blitt livredd. De ser nok det du ikke nødvendigvis ser, og det er at han sitter med all "makten" i forholdet (økonomisk, sosialt, statusmessig, sikkerhetsmessig). 

 

Jeg kom også "sent" igang med min utdannelse. Foreldrene mine reagerte omtrent som dine, de maste. Hele tiden. Irriterende der og da, men jeg viste jo at de bare gjorde det fordi de er glad i meg. Så jeg ville sluttet å tolke det som at de ikke bryr seg! Hvis de ikke hadde brydd seg så ville de ikke sagt noe i det hele tatt. Og jeg kan godt skjønne at de ikke liker at du spekulerer med dine sparepenger, det er tross alt en vesentlig del av ditt (begrensede) sikkerhetsnett. 

 

Tror du bør snu tankesettet ditt, og neste gang de maser fortelle strengt til deg selv at "dette sier de fordi de bryr seg om meg". 

 

Kanskje det går sånn inn på deg fordi du innerst inne vet de har rett...?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...