dere som har gått fra mannen dere har barn sammen med..

[Anonym bruker]

Hva var grunnen? Kjempet dere lenge? Det er så vanskelig når det er barn med i bildet.....

 

Anonymous poster hash: ee51b...f0e

[Anonym bruker]

Jepp. Ble i fire år etter forholdet døde, pga barna. Fikk tilslutt ut fingeren og kom meg ut, det er den beste avgjørelsen jeg har tatt. Jeg døde innvendig sammen med han, eksisterte bare. Han var ikke slem eller noe, vi har i dag et bra foreldreforhold, og han har endelig fått seg dame, 3,5 år etter jeg flyttet ut. Selv om vi ikke ville ha hverandre tilbake, greide ikke han knytte seg til en ny, før nå. Jeg syns det er bra, mindre stress for oss med en lykkelig pappa.

 

Anonymous poster hash: 86b22...23d

[Anonym bruker]

Hvor gamle var barna dine da? Hvordan takla du å se barna mindre? Hvordan ble fordelingen? Hi

 

Anonymous poster hash: ee51b...f0e

[Anonym bruker]

Jeg orket ikke lenger være den som gjorde alt, både hjemme, med barna, all planlegging og organisering, mens gubben lå på sofaen med pc'en i fanget og spurte om jeg kunne hente noe drikke til han. Barna var ikke det viktigste i livet hans, noe det faktisk MÅ når man har valgt å få dem! Han har et sinneproblem som jeg også fikk nok av.

 

I tillegg er ikke jeg en person det er lett å bo med heller, så han skal ikke få all skyld. Jeg elsker å være alene (med barna da, selvfølgelig), bestemme selv, jeg er dårlig på nærhet og kosing på andre en barna, og jeg trenger å klare meg selv (etter en del mindre trivelige livshendelser).

 

Vi prøvde så godt vi kunne å holde sammen for barna sin skyld, men til slutt var vi veldig enige om at vi måtte begynne å se annerledes på det. Jeg flyttet med barna, og alle har det bra selv om det var veldig tungt en periode. Jeg tenkte jo at nå hadde jeg sikkert ødelagt hele fremtiden til barna osv.. :/

Anonymous poster hash: ae677...d01

[Anonym bruker]

Kjempet i noen år. Årsaken til at eg tok det endelige valget jobbet seg opp. Vi begynte å få det dårlig og bestilte time for parterapi på fvk. Han bestemte at det ikke funket. Så gikk det dårligere og han var aldri tilstede og aldri hjemme og de 3 barna våre spurte etter han ofte. Jeg fortalte dette og han begynte å være mer hjemme. Da lå han på sofaen og sov, spilte Playstation eller så tv. Hvis barna snakket til han fikk de beskjed om å ti still. Barna tok avstand fra han og ville ikke ja noe med han å gjøre. Et av barna sa at det skulle ønske pappa bare kunne reise vekk og bli borte i en alder av 4 år. Så forsøkte vi terapi igjen Tim han bestemte at det ikke funket for han. Jeg sa at det funket for meg, så han lovet å forsøke litt til. Det ble snakk om hans elendige økonomiske sans k terapien og at det bekymret meg. Han sa da at han hadde 11000 i gjeld på kredittkort. Det kunne vi klare mente jeg, men da selvangivelsen kom, viste det seg at han hadde 200 000 i gjeld... Nesten alt brukt på nettgambling. Han visste at dette ville bli tatt opp på neste terapimøte, så han dukket ikke opp.. Så dukket han ikke opp på mekling, så dukket han ikke opp hjemme, så forsvant han... Borte vekk og har ikke hørt noe siden...

 

Anonymous poster hash: f5a7a...b9c

[Anonym bruker]

Hvor gamle var barna dine da? Hvordan takla du å se barna mindre? Hvordan ble fordelingen? HiAnonymous poster hash: ee51b...f0e

De var 3 og nesten 6, og jeg hadde hovedomsorgen. De var (og er) hos han annenhver helg (pluss en og annen dag innimellom), og det gikk greit for meg. Da fikk jeg en frihelg til å komme ajour med husarbeid, jobb etc. Han jobber ikke langt fra der vi bor og kommer av og til innom for å hilse på ungene, vi har et såpass godt samarbeid at jeg kan invitere han inn på middag når det passer sånn.

 

Viktig å ikke glemme at han er like mye forelder som meg, og man må bare lære seg å svelge kameler. Jeg har også vært ærlig med ungene når de har spurt om ting, at det ikke er deres feil at vi ikke er sammen, at noen ganger kan ikke voksne være kjærester mer. Har selvfølgelig spart dem for detaljene,

 

Anonymous poster hash: 86b22...23d

[Plutselig_gravid]

Forholdet vårt var fantastisk. Helt til vi fikk barn...... Det ble mer eller mindre slutt fordi vi hadde ulike prioriteringer. Både når det kom til familie og økonomi. 

Han kom og gikk som han følte for og brukte penger på tull og tøys (hester, poker, automat), mens jeg satt hjemme med barn, husarbeid og ubetalte regninger og tom konto. Han skjerpet seg innimellom og lovde gull og grønne skoger. Da hadde vi det fantastisk. Han var jo tross alt min store kjærlighet og det var en grunn for at det var oss to Dessverre gikk det for mye opp og ned. Det ble for mange skuffelser. Jeg begynte gradvis å bli syk av det. 

Jeg tenkte lenge at det nok kom til å bli bedre tider. Ga han noen år på å bli voksen (vi var ung). Men jeg fant etter hvert ut at kanskje han aldri kom til å bli det. Jeg kunne nok levd med han resten av livet, men det ble for ustabilt. Nedover og oppoverbakkene i denne berg-og-dal-banen var rett og slett for tette og for bratte. 

 

Å gjøre det slutt med han som jeg elsket så utrolig høyt er det tøffeste jeg har gjort. Jeg måtte rett og slett flytte langt bort og "begynne et nytt liv" for å klare det. Det var et helvete følelsesmessig og prosessen varte i flere år, men jeg klarte det. Jeg har aldri angret

 

Det gikk noen år fra jeg vurderte å gjøre det slutt til jeg faktisk gjorde det. Det som holdt meg igjen så lenge var HÅPET om at han plutselig skulle bli "voksen", KJÆRLIGHETEN jeg faktisk hadde til han, DRØMMEN om kjernefamilien, nederlaget ved å ikke klare å få forholdet til å funke og usikkerheten ved det å plutselig bli alene. Og selvfølgelig det å rive opp hjemmet vi hadde skapt for oss selv og sønnen vår  og hvilken påvirkning det ville ha på han. Samlivsbrudd er jo faktisk ganske brutalt, selv om man skilles som venner.

 

Jeg har nå ny samboer og fått 3 barn med han:)  Jeg og eksen har i dag et veldig godt forhold og samarbeider bra. Nå har han akkurat fått et barn med ny samboer. Jeg håper virkelig han har "blitt voksen" Samboeren hans er en fantastisk flott stemor for sønnen vår og ville ikke byttet henne ut med noen. Krysser fingre og tær

Endret 28. november 2013 av Plutselig_gravid