Ikke rart enkelte barn er livredde hunder når foreldrene...

[Anonym bruker]

....hyler og kjefter når de ser en hund, løs eller ikke. Hvilke signaler tror dere det gir barna?

 

Jeg har ikke hund av den enkle grunnen at JEG ikke er så glad i dyr generelt, men jeg er rolig og avslappet når vi møter på hunder ute.

 

Ja, jeg snakker ikke om det hvor man fysisk blir angrepet, en stor hund hopper opp på et barn etc. Men jeg har observert foreldre, mødre ja, som drar med seg ungen ut av stien, gjemmer ungen bak seg enda en hund forholder seg rolig og ikke bryr seg. Det er DE jeg snakker om.

 

Hysteriske kvinnfolk som overfører sin angst og sine fobier til barna. Gjelder i grunn mange ting!!

 

Anonymous poster hash: f8fd2...a97

[Anonym bruker]

Mens andre barn er livredde grunnet dårlige opplevelser med løse hunder som har hoppet/ bitt. Ikke alle har idiotforeldre.

 

Anonymous poster hash: 5fe39...a02

[Anonym bruker]

Foreldre overfører dårlige holdninger til barna sine, uansett hva det gjelder.

Har et vennepar der en av barnets venninner ikke får komme på besøk til dem fordi dem har hund. Unger er verken allergisk eller redd. Foreldrene liker bare ikke hund og alle deres bakterier.
Dårlige foreldre spør du meg, som frarøver barnet sitt å få leke hjemme hos sin beste venn.

Anonymous poster hash: e3f4c...c33

[Anonym bruker]

ENIG!

Anonymous poster hash: ca995...f46

[rytme]

Det er såpass mange ganger at jeg har opplevd at en hund hår begynt å hoppe opp etter beina på meg (gjerne med eierens kommentar: "han vil bare leke") eller lignende, at jeg har begynt å unngå hunder jeg ikke kjenner...

 

Ene gangen jeg unngikk en hund fikk jeg denne kommentaren "åååh (himle med øynene) her er det visst en som er redd for hunder (latter)" så alle på busstoppet skulle høre det. 

 

Dere flinke hundeeiere må bare innse at det finnes FOR mange idiotiske hundeeiere der ute til at folk kan stole på at akkurat du har kontroll på din hund....

 

Heldigvis for mitt barn har både min bror, flere venner av oss og mine besteforeldre hund. Og disse hundene kjenner jeg, og liker å leke med. Så da får han nok med seg at hunder ikke er farlige etter hvert. 

[PrinsesseHengepupp]

Haha, ja som eier av en gigant har vi mer enn èn gang hørt foreldre fortelle barna at "den hunden der spiser barn" eller "den må du ikke gå bort til for den er stor og sinna og biter". Merkelig nok vil de veldig gjerne hilse på den lille hvite miniatyren vår da, men det får de ikke, for den er nemlig sinna. Og hadde helt sikkert spist barn (og dumme voksne) om han fikk lov. 

[rytme]

Haha, ja som eier av en gigant har vi mer enn èn gang hørt foreldre fortelle barna at "den hunden der spiser barn" eller "den må du ikke gå bort til for den er stor og sinna og biter". Merkelig nok vil de veldig gjerne hilse på den lille hvite miniatyren vår da, men det får de ikke, for den er nemlig sinna. Og hadde helt sikkert spist barn (og dumme voksne) om han fikk lov. 

 

 

Hahaha! Det er litt korttenkt. Personlig unngår jeg både store beist og små beist i lik grad  

[Anonym bruker]

Enig, det der har jeg også merket. Som noen sier, det gjelder selvsagt mye annet også. Men det er så mange nrodmenn som er helt uforholdsmessig negative til og redde for hund - det gjennomsyrer liksom hele samfunnet - og da blir mange barn helt klart preget av dette.

Anonymous poster hash: 4d503...bc2

[Anonym bruker]

Jeg er verken redd eller hysterisk når vi møter en hund. Men må si jeg er drittlei av hunder/hundeiere som kommer løpende bort, hopper opp og skitner til jakker, velter unger, snapper bolle ut av hånde på ungen eller tråkker oppi pic-nic teppet og sleiker på ungenes saftglass og matpakker. Vi er mye ute på tur og har opplevd utrolig mange episoder med ubetenksomme hundeeiere. Det verste er hvis vi har barnas bestemor med oss på tur, hun er virkelig livredd for hunder og blir stiv av skrekk når en hund kommer løpende mot oss. Dette har skjedd såpass mange ganger nå at det er vanskelig å overtale henne til å bli med på tur, noe som er utrolig synd. Synes hundeeiere burde ta seg kraftig sammen og begynne å bruke både bånd og sunn fornuft. I parker, strender og på lekeplasser bør hunder være i bånd og under eiers kontroll til enhver tid, uansett om det er båndtvang eller ikke. Alle har rett til å kose seg på tur uten å få andres hunder opp i fanget eller matpakka.

Anonymous poster hash: 8c597...7d5

[Hjertefru]

Helt enig med dere andre her. Og det blir bare verre... Jeg er i førtiåra, og mener bestemt at det var større aksept for hunder da jeg var barn på 70-tallet. Husker selv at jeg var redd for hund, men jeg kom over det med god hjelp fra min mor som var oppvokst med hund.

[PrinsesseHengepupp]

Kan forøvrig tilføye at giganten er snill som dagen er lang. Vi har han likevel aldri løs eller lar han stå ubevoktet ute på fremmede plasser da vi som hundeeiere har lært oss at vi aldri kan stole fullt ut på andre mennesker. Hunden stoler jeg 150%på. Men mennesker (inkludert mine egne barn/venner/familie) stoler jeg bare 99% på. Og det er den ene % som gjør at også hunden min kan komme i en situasjon hvor han må forsvare seg eller komme seg i sikkerhet. Den lille hvite er miljøskada fra tidligere hjem og skjermes fra folk han ikke må hilse på. Alltid.

 

Dessverre for alle som er redd hund tror de jo at grunnen til at jeg passer så godt på våre hunder er at hundene i seg selv er farlige. Men det er folk som gjør hunder farlige. Det hører til sjeldenhetene (relatert til alvorlig sykdom som oftest) at hunder er uprovosert aggressive. Ellers er det stort sett folk som vipper dem over, enten med vilje eller ved uhell. 

[lavendelblomst]

Jeg sier ikke til mine barn at hunder er skumle eller kommer til å spise dem opp, men jeg forteller at de må spørre eieren først om å få klappe hunden. Jeg har blitt angrepet av en hund før, så jeg er litt skeptisk til hunder, men jeg prøver å ikke overføre min skepsis til barna. På tross av dette så har min datter blitt litt redd for hunder da eierene ikke har hatt kontroll og hundene har hoppet på henne.

[Elina]

Har aldri sett noen voksne mennesker oppføre seg slikt som du beskriver om de ser en hund.

 

Jeg liker hunder og dyr og det gjør barna mine også. Men har ingenting til overs for hundeeiere som absolutt skal ha hunden til å lukte og slikke på en nyfødt baby, der går grensen for meg. Og om du faktisk sier ifra så blir du fortalt at det går helt fint for hunden er SÅ snill og at det er SÅ viktig at hunden blir vandt til babyen fra begynnelsen. DET liker jeg IKKE, så kall meg gjerne hysterisk!

[*Lissi*]

Jeg er oppvokst med hund. Hadde alt fra bulldog til St.Bernhard da jeg var yngre. Elsker hunder og er ikke redd. Hadde kanskje hatt hund om det ikke var for at datteren min er svært allergisk. Så mine barn er ikke vant til hunder. Har aldri sagt at hunder er farlig, men merker jo noen av de er litt skeptiske når de møter de.

Så synes det er respektløst med hundeeiere som kommer med hundene sine løse, eller i langt bånd. For selv om jeg feks. ikke er redd, så er det nok mange som er det. Hjelper ikke å si at hunden ikke er farlig, til en som er skeptisk til hund. Blir regelrett forbannet på slike hundeeiere, og har bedt flere om å få bånd eller hente inn hunden sin. Enkelte har dessverre ikke peiling på hund.

[Gjest Sekretøsa]

Sønnen min har blitt "angrepet" av tantes hund mange ganger. Den er er en drittunge i hodet, men jeg gjør aldri noe utav det annet enn å forklare ungen at den ikke gjør han noe vondt. Allikevel bør ungene ha en sunn skepsis til hunder de ikke kjenner, for de er ikke mennesker!

Har selv opplevd å bli bitt av en hund jeg fikk lov å klappe, hvor eieren bare gikk sin vei etterpå. Da var jeg 8 år og ble liggende å blø alene. Måtte på legevakta og sy. Så jeg er enig i at det er for mange dumme eiere, ikke hysteriske foreldre.

[Anonym bruker]

Jeg har flere venninner som er livredde veps eller edderkopp, og hyler og skriker hvis de kommer i nærheten. Datteren til hun med vepseforbi har blitt helt lik. Blir stiv av skrekk og klarer ikke slappe av på feks stranden, bare speider etter veps.

 

Å overføre frykt er aldri noen god ide, men å vise varsomhet i møte med fremmede hunder er en veldig god ide. Har selv blitt angrepet av hund som liten, måtte sy flere sting i hodet, og er veldig lite begeistret for hund.

Veldig mange hundeeiere skal påtvinge hunden sin på meg, fordi den er så snill. Er ikke interessert, men kan gjerne være sammen med hunder jeg kjenner og snakker positivt om hunder til barna mine.

 

Anonymous poster hash: 17319...3b8

[Trultemor85]

Jeg hverken hyler eller kjefter når jrg ser en hund, løs eller ei.

Har hatt hunder selv også.

 

Men sønnen min er redd. Ikke mitt skaperverk.

Det går greit om han ser de er i bånn og er rolige, men når de er løse og kommer løpende blir han redd.

 

Forståelig nok!! De som ikke forstår det, er ikke verdt å diskuteres med.

[♥Madam Mim♥]

Å prøve å skjule sin frykt overfor barna synes jeg er viktig. Har en bekjent som er redd for alt mulig og sønnen er nå redd akuratt de samme tingene. Et eksempel er tordenvær.. Da setter de seg i bilen så fort de hører det første svake buldret for "kjøre fra" tordenværet......

 

Har to hunder og har hele tiden vært veldig nøye med å lære datteren min at man ikke kan gjøre hva man vil med hundene. Hun kan klappe og kose dem, men går de vekk så får hun ikke lov å følge etter. Har passet på å ordlegge meg riktig så ikke hun blir redd for dem, men hun vet at de kan bite hvis hun ikke er forsiktig.

Ekstra nøye var det når den ene var nyoperert for en måned siden.

 

Siden hun har lært at hun må være veldig forsiktig med våre hunder har det aldri falt henne inn å hilse på andre hunder uten at noen har sagt det er greit.

 

Nå har vi "verdens snilleste" hunder, men likevel så er det jo uhyre viktig å lære barna riktig oppførsel uansett, vil for all del ikke at hundene en dag skal føle seg presset opp i et hjørne.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er redd hunder jeg ikke kjenner (spesielt store hunder) selv om jeg har hatt flere hunder selv. Jeg kan finne på å ta 2 åringen eller 6 åringen i hånda om jeg ser det kommer en hund fordi jeg ikke vil at de skal gå bort til hunden før de har spurt om det er greit for eieren. Ikke fordi jeg er redd men fordi jeg selv syns det var fryktelig irriterende om barn kom bort uten å spørre først når jeg hadde hund. Det er ikke alle hunder som liker barn.

 

Her jeg bor er det veldig mange hunder og de fleste er snille og begge ungene mine får holde båndet og klappe mange av hundene. Naboen min har en kjempe snill hund og de er litt oppgitte over mine barn som alltid spør om de får klappe han, selv om de vet de får lov. Men jeg syns det er en grei regel uannsett.

 

En gang spurte sønnen min om å få klappe en hund vi møtte og eieren sa ja bare klapp. Jeg ble stående å prate litt med eieren hvor hun sier : hunden er egentlig ikke noe glad i barn!

Jeg skjønner ikke da hvorfor hun ikke sa nei dessverre så er hunden redd barn...