Svigerinnen min kalte dattra si drittunge foran meg!!

[Anonym bruker]

"Nå er du en skikkelig drittunge" skrek hun til 8-åringen mens hun hadde meg på telefonen. Samtidig passet hun min ettåring. Kjenner jeg blir så oppgitt og provosert av dama. Det er greit at ungen ikke oppførte seg for fem flate øre (sparket ned brettet klessvask på gulvet osv siden hun ikke fikk viljen sin), men noen ting sier man bare ikke til barna!

 

Problemet mitt er bare at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere dette. Syns det er helt uakseptabelt, og min mann blir like provosert. Men dattra får jo denne oppførselen fra sin mor, og da er jeg på en måte like langt. 

 

Mora har blant annet reist seg og gått i sinne på en restaurant, og det samme skjedde da vi delte en leilighet i syden, mora klikka på meg og gikk i sinne fra både oss og dattra si. Dattra står igjen som ett spørsmålstegn, og vi blir da påtvunget ansvaret for henne mens mora stikker av og furter!

 

Jeg vet at moras oppførsel kommer av at hun aldri modnet helt med morsrollen, slet med å finne mammafølelsen for barnet, ble alene under svangerskapet, følte seg fort ensom som alenemor, og i tillegg sitter i ett forhold som hun ikke er lykkelig i. Stefar takler ikke barnet og er ufint mot det, mor har sett seg blind på dette. Stefar ønsker heller ikke flytte sammen før dattra nærmer seg voksen, og nekter å ta forholdet noe videre etter 7 år, Han lever unkarsdrømmen, og hun sitter deppa og ønsker seg familieliv. Og hun nekter å gå fra han. 

 

Hun er så ulykkelig at hun aldri har ett positivt ord å si til meg eller mannen min, verken når vi fikk våre barn, når vi kjøpte vårt første hus osv. Bitterheten og sjalusien hennes oser lang vei. 

 

Samtidig er vi helt greie venninner, og jeg blir bare så frustrert på datterns vegne. 

 

Og det ligger så mye mer bak, for eks at svigermor har hatt ungen fast over tid, og overstyrt oppdragelsen, så ungen tror jeg til tider har sett på mormor som mer mor enn mora sjøl. Synd, men sant. 

 

Og ja, ungen hennes er krevende, men er det rart når det er disse menneskene hun tar etter? Mora startet å skrike til henne når hun var liten, for ett annet barn hun var dagmamma for måtte nemlig skrikes til ifølge mora, så da tok hennes barn etter dette barnet hun passet. Det har utviklet seg til at nå 7 år etterpå hører ikke ungen for fem flate øre. Men så fort hun er alene med meg og mannen min hører hun uten å prøve seg engang, og en en drøm. 

 

Huff, vet ikke helt hva jeg vil med dette. Skulle bare ønske jeg kunne hjelpe henne på noe vis, men skjønner bare ikke hvor jeg skal starte. Burde vel egentlig ikke blande meg inn, for man tråkker fort feil. Men igjen sitter det igjen en liten uskyldig jente som fortjener så mye bedre!

Anonymous poster hash: 97e78...570

[Anonym bruker]

Hun kaller en spade for en spade. En unge på 8 burde skjønne såpass at hun ikke oppfører seg slik.

Hun er jo en drittunge!

 

Hva hadde du sagt, da? "Det der var ikke pent gjort av deg. Det må du ikke gjøre igjen." Det funker ikke!

Anonymous poster hash: 059cc...8db

[Anonym bruker]

 

Hun kaller en spade for en spade. En unge på 8 burde skjønne såpass at hun ikke oppfører seg slik.

Hun er jo en drittunge!

 

Hva hadde du sagt, da? "Det der var ikke pent gjort av deg. Det må du ikke gjøre igjen." Det funker ikke!

 

Anonymous poster hash: 059cc...8db

 

Jeg er mer for å bruke konsekvenser jeg da. Å kalle barn, eller noen i det hele tatt for stygge ord kommer det lite godt ut av. 

 

Hva tror du hjelper mest, å kalle ungen en drittunge, eller "straffe" det med å fjerne for eksempel tv-titting, ipad ol?

 

Tror du virkelig ungen skjønner at når mamma kaller meg drittunge må jeg endre oppførsel?

 

Isåfall, lykke til!

 

 

 

Anonymous poster hash: 97e78...570

[Anonym bruker]

Jeg har også en venninne som har sagt tilsvarende til sitt barn i et svakt øyeblikk. Det var ubehagelig å overhøre det. Hun vet det er galt, men av og til sprekker man - og da gjelder det å be om unnskyldning og ikke gjøre det igjen. Mennesker er vi alle sammen, og dårlige dager kommer innimellom.

Anonymous poster hash: 6ebf7...9d0

[Anonym bruker]

 

Jeg har også en venninne som har sagt tilsvarende til sitt barn i et svakt øyeblikk. Det var ubehagelig å overhøre det. Hun vet det er galt, men av og til sprekker man - og da gjelder det å be om unnskyldning og ikke gjøre det igjen. Mennesker er vi alle sammen, og dårlige dager kommer innimellom.

 

Anonymous poster hash: 6ebf7...9d0

 

Dette var dessverre ikke en engangshendelse, men morens måte å takle ungen på.  

 

Anonymous poster hash: 97e78...570

[Gjest MMJ]

Hmmmm... synes ikke drittunge er så helt forferdelig ord. Men man skal jo ikke kalle barn noe, de  kan jo ta det til seg og tro man er det hele tiden... ja...
Men, alt i alt, om det ikke er noe man går og kaller sine barn hele tiden, så tror jeg ikke barna har vondt av å se vi voksne er litt menneskelige vi og... Så får man heller snakke litt når man har "kjølt seg ned" og forteller hvorfor man sa som man sa, og at vi ikke burde sagt sånn - og at vi er superglade i dem <3