Jeg er så imponert over dere som er alene med barna 24/7

[Anonym bruker]

Jeg har en mann som er borte i opptil tre uker om gangen og hver gang han er borte tenker jeg på hvor takknemlig jeg er for at vi er to om det meste!

 

Jeg er hjemme i utvidet permisjon, jeg har tenåringsbarn og et barn på 1 år og jeg er helt skutt når kveldene kommer når jeg er alene Det å aldri ha 5 min for seg selv hvor man er sikker på at ingen krever en, det å alltid måtte ha med ettåringen på alt jeg skal gjøre, enten det er å handle, gå på offentlige kontorer eller jobbe ute er ganske travelt.

 

Jeg elsker å være hjemme med babyen og har egentlig gode dager, men det blir gjort svært lite praktisk utenom det helt nødvendige når mannen er borte. Så hvordan dere klarer å kombinere små barn, jobb, hus og hjem når dere er alene om alt er bare imponerende

 

Har noen alenemødre i nabolaget og omgangkretsen og de imponerer meg med at de klarer å sitte med enebolig, ha ganske fine biler og reise på utenlandsferie hvert år. De må være utrolig strukturerte i hverdagen for å fikse alt dette.

 

Hatten av altså

 

 

Anonymous poster hash: c74b2...309

[Anonym bruker]

Klart det er slitsomt, men jeg har ikke noe valg... Takk forresten

 

Anonymous poster hash: a3316...9b7

[Anonym bruker]

Jo takk alt går om du må nå er guttungen passert 9 her, så er jo mye enklere nå enn da han måtte forfølges

 

Anonymous poster hash: d1156...9e3

[DramaMama]

Jeg er enig, creds til alle alenemødre der ute! Babyen vår er bare 6 mnd, men jeg synes allikevel det er utrolig deilig når mannen kommer hjem fra jobb og kan ta henne litt så jeg får armene fri. Og ikke minst at vi kan bytte på å stå opp om natten, og å sove lenge i helgene. Jeg forstår at alle kan hvis man må, men må allikevel si at jeg synes dere er utrolig tøffe!

[Anonym bruker]

Takk for det

 

Er 100% alene med en 3åring. Har vært alene siden fødsel (barnefar døde da jeg gikk gravid) og det er tøft, men man klarer det man må klare.

Hadde kanskje vært enklere om min eller hans familie stilte litt mer opp, men man kan ikke få alt man ønsker seg....

Anonymous poster hash: 9bdfd...54c

[Anonym bruker]

Og jeg er imponert over folk som faktisk ikke naver.

Anonymous poster hash: c7f1c...2a6

[Anonym bruker]

 

Og jeg er imponert over folk som faktisk ikke naver.

 

Anonymous poster hash: c7f1c...2a6

 

Og jeg er faktisk veldig lite imponert over mennesker som deg!

 

Anonymous poster hash: c74b2...309

[Anonym bruker]

Enig. Skjønner ikke at de orker

Anonymous poster hash: a7c56...ee4

[Anonym bruker]

 

 

Og jeg er imponert over folk som faktisk ikke naver.

 

Anonymous poster hash: c7f1c...2a6

 

Og jeg er faktisk veldig lite imponert over mennesker som deg!

 

Anonymous poster hash: c74b2...309

 

Oisann. Rett i forsvarsposisjon. 

 

Anonymous poster hash: c7f1c...2a6

[Anonym bruker]

 

Og jeg er imponert over folk som faktisk ikke naver.

 

Anonymous poster hash: c7f1c...2a6

Jeg er alenemor og jobber 100%, hun er 3 år nå. Fikk overgangsstønad da siden jeg var midt i studier, og er nå i jobb

 

Anonymous poster hash: f28d0...5cc

[Lille- MO]

takk, ja det er jo slitsomt, men det kjenner vel alle på i blandt, både de aom er alene og de med barnefar tilstede. Har selv vært alene fra midten av sv.skapet( barnefar døde når jeg var 17 uker på vei) og det går jo bra, man må bare klare seg for ungens del. her spares det til huskjøp og bilen er nedbetalt. og fritiden utnyttes godt når lillegutt er lagt for kvelden. kan ikke bråke eller dra ut, men jeg får jo litt alenetid noen timer før det er natta