Riktig eller feil?

[Anonym bruker]

Kusinen min på over 30 år har jeg da funnet ut at hun ikke kan bli mor fordi hun ikke er fruktbar ellernoe sånt. Men jeg bærer en jente som er exen min sin, babyen hun er rundt 7 månder gammel ( hun er inne i magen) jeg elsker henne mer enn noe annet det gjør jeg! men problemet mitt er at jeg har en kjæreste som hater hennes BF, jeg har ingen utdannelse ikke arbeid og jeg er under 20 år jeg har gått igjennom altfor mye i livet mitt så jeg er ikke klar psykisk til å bli mor. Kusinen min er utdannet sosionom og har hatt samboer i omtrent 3-4 år, barnevernet mener jeg ikke burde beholde babyen min og da vurderer jeg å gi henne til kusinen min slik at hun får en baby med sine gener og at jeg da får muligheten til å se henne vokse og se om hun har det bra å alltid kunne være der for henne bare at jeg ikke er mor. Jeg kommer alltid til å være hennes ekte mor men det beste er vel å gi henne det beste hun kan få som da er at min kusine blir hennes mamma. Er dette feil av meg eller er dette riktig valg ? er så veldig usikker.. 

Anonymous poster hash: 3069a...b50

[Anonym bruker]

Synes du er modig! Du burde absolutt ta en prat med barnevernet om dette, be om et møte. Diskuter situasjonen din, muligheter, rettigheter. La de veilede og hjelpe deg.

 

Lykke til, du er tøff som ser dine egne begrensninger!

 

Anonymous poster hash: 3d1ad...7cf

[Anonym bruker]

Ta kontakt med barnevernet.

Hun får nok ikke adoptere barnet, men kan kanskje bli godkjent som fostermor.

Flott at du tenker på barnets beste oppi dette.

 

Anonymous poster hash: e5361...fea

[Anonym bruker]

Jeg syns i teorien det er flott at man kjenner sine begrensninger og å gi babyen mulighet til å få et liv man selv ikke kan gi det er en fin tanke.

 

MEN tror ikke det er så enkelt i praksis. Tror det vil bli fryktelig vanskelig for deg å være barnets mor uten å kunne få delta i barnets liv slik en mor gjør. Du vil føle en enorm kjærlighet ovenfor barnet og selv om du nå føler du ikke vet opp ned på noe så vil ikke situasjonen din forbli slik for alltid?

 

Jeg vil råde deg til å kontakte Amathea. Vi her inne kan bare synse og mene, men der vil du få kvalifisert hjelp. At ny kjæreste ikke takler barnets far er virkelig ikke et hensyn du skal ta. Det må han selv jobbe med.

 

Personlig hadde jeg aldri klart å gi fra meg barna mine frivillig. Men jeg ønsker deg lykke til, hi!

 

Anonymous poster hash: 27411...986

[jostine]

Jeg syns i teorien det er flott at man kjenner sine begrensninger og å gi babyen mulighet til å få et liv man selv ikke kan gi det er en fin tanke.

 

MEN tror ikke det er så enkelt i praksis. Tror det vil bli fryktelig vanskelig for deg å være barnets mor uten å kunne få delta i barnets liv slik en mor gjør. Du vil føle en enorm kjærlighet ovenfor barnet og selv om du nå føler du ikke vet opp ned på noe så vil ikke situasjonen din forbli slik for alltid?

 

Jeg vil råde deg til å kontakte Amathea. Vi her inne kan bare synse og mene, men der vil du få kvalifisert hjelp. At ny kjæreste ikke takler barnets far er virkelig ikke et hensyn du skal ta. Det må han selv jobbe med.

 

Personlig hadde jeg aldri klart å gi fra meg barna mine frivillig. Men jeg ønsker deg lykke til, hi!

 

Anonymous poster hash: 27411...986

Signerer denne!

[Anonym bruker]

Det er ikke så enkelt at man kan velge adoptivforeldre eller at familieplassering innen barnevernet er den beste løsningen, verken for barnet eller for fosterfamilien.

Men legg det frem for barnevernet og hør hva de sier til forslaget ditt.

Anonymous poster hash: 2df4b...0ff