Anonym bruker Skrevet 20. november 2013 #1 Skrevet 20. november 2013 Jeg hater egentlig å date for jeg blir så forbanna usikker. Det er akkurat som jeg prøver å overbevise at gutten skal være sammen med meg. Jeg vet dette bare er idiotisk og at han skal jobbe for meg, men merker at jeg blir så lett følsom engasjert i ett forhold og gir så ufattelig mye av meg selv. Jeg ordner alltid opp og ofrer mye, men føler jeg nesten aldri får det samme tilbake. Eller jeg gjør det i begynnelsen men så ebber det av. Blir så usikker etterhvert og da blir jeg litt masete av meg for jeg får ikke den bekreftelsen jeg trenger. Trenger ikke mye bekreftelse altså, men bare litt.. Det er nesten sånn at jeg gir opp hele dette tullet for det er så sårt. Når jeg bør være glad så blir jeg bare trist og får vondt inni meg. Noen råd eller tips til hvordan jeg kan bli sikrere i dette? Anonymous poster hash: a4339...fc9
Elsker livet Skrevet 20. november 2013 #2 Skrevet 20. november 2013 Mine tips om de er til hjelp eller ei. Vær rett på sak, vis at du stiller krav i et forhold fra starten. La gjerne han lede an, men vær klar på hva du er ute etter, hvilke behov, ønsker og verdier du har. Forklar hvordan du ser for deg fremtiden og din fremtidige mann. Er han ikke ute etter det samme som deg så ikke kast bort mer tid. Ikke gi for mye før du ser at han ønsker å føye seg etter dine krav. Å ordne opp og ofre gjør du ikke før dere har et mer definert forpliktende forhold.
Anonym bruker Skrevet 20. november 2013 #3 Skrevet 20. november 2013 Mine tips om de er til hjelp eller ei. Vær rett på sak, vis at du stiller krav i et forhold fra starten. La gjerne han lede an, men vær klar på hva du er ute etter, hvilke behov, ønsker og verdier du har. Forklar hvordan du ser for deg fremtiden og din fremtidige mann. Er han ikke ute etter det samme som deg så ikke kast bort mer tid. Ikke gi for mye før du ser at han ønsker å føye seg etter dine krav. Å ordne opp og ofre gjør du ikke før dere har et mer definert forpliktende forhold. Tusen takk Jeg er helt enig med deg og det var det jeg forklarte han og. Akkurat sånn var jeg i begynnelsen og vi hadde de samme verdier og mål og han skjønte de. Men plutselig har han forandret seg totalt og da sliter jeg. Anonymous poster hash: a4339...fc9
Elsker livet Skrevet 20. november 2013 #4 Skrevet 20. november 2013 Hva er det han har forandret seg med? Si at du vil snakke med han, spør han igjen om dette med verdier og mål. Hvordan er de i dag? Har dere allikevel ikke samme syn på hva dere vil i livet? Er svaret ja så gjør det slutt og finn den personen som passer for deg.
Anonym bruker Skrevet 20. november 2013 #5 Skrevet 20. november 2013 Hva er det han har forandret seg med? Si at du vil snakke med han, spør han igjen om dette med verdier og mål. Hvordan er de i dag? Har dere allikevel ikke samme syn på hva dere vil i livet? Er svaret ja så gjør det slutt og finn den personen som passer for deg. i begynnelsen var han sånn at han tenkte på flytting, pratet om fremtiden osv, han var veldig på at vi skulle være sammen så ofte som mulig, savnet meg osv. Plutselig vil han ikke prate om fremtiden lenger, han har begynt å tenke mer på om det blir seriøst eller ei. Han ga meg utrolig mange forhåpninger for han var akkurat sånn som jeg ønsket, har alle mulige like verdier, interesser, men han har nå blitt veldig kald, prioriterer ikke meg lenger men heller venner osv.. ser jo at det ikke er noe liv laga, men hvordan bli sikrere til neste gang. Jeg ødelegger jo meg emosjonelt på dette. Føler meg som en konstant skuffelse hele tiden. Det er så vanskelig å skifte tankegang på at det ikke er meg det er noe galt med.. Anonymous poster hash: a4339...fc9
Anonym bruker Skrevet 20. november 2013 #6 Skrevet 20. november 2013 Ikke vær så opphengt i om det går bra(her mener jeg blir et forhold ut av det) Ikke prøv å vise kun dine aller beste sider i overdreven tilstand Vær deg selv, på godt og vondt. For den mannen som virkelig liker deg, vil da være der også når du viser dette Anonymous poster hash: eae3c...d12
Anonym bruker Skrevet 20. november 2013 #7 Skrevet 20. november 2013 Veit du, når jeg traff samboeren min hadde jeg datet MYE og gått på mange smeller. Mye drittsekker der ute. Så når jeg traff han var jeg bare meg selv, og jeg bare "ventet" på at det kom til å gå i dass på et eller annet tidspunkt og tenkte med meg selv at det var da moro så lenge det varer. Jaja, nå er vi samboere og venter barn sammen. Alt gikk veeldig fort, vi møtte hverandre for et år siden.. Vær deg selv, ha selvtillitt Den riktige mannen elsker deg for den du er og de verdiene du har. Anonymous poster hash: c8b52...599
Anonym bruker Skrevet 20. november 2013 #8 Skrevet 20. november 2013 Noen fler råd? Tusen takk for de jeg har fått Anonymous poster hash: a4339...fc9
Anonym bruker Skrevet 20. november 2013 #9 Skrevet 20. november 2013 Dytt Anonymous poster hash: a4339...fc9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå