Var det like stort som du hadde sett for deg å bli mamma?

[Anonym bruker]

Å bli mor omtales gjerne som det største i livet.

 

Opplevde du det?

 

Anonymous poster hash: a982b...22d

[❤lille stjerne❤]

Ja og det overgikk alt jeg forestilte meg. Love <3

[Elsker jenta mi<3]

Slet i flere år med å bli gravide, håpet å ønsket. Så for meg det var den største lykken, men når jeg ble mor var det ennå større enn jeg noen gang kunne forestille meg ♥ Elsker å være mamma ♥

[Septembermirakel❤️]

JA!!!

Man går plutselig med hjertet utenpå jeg smelter fullstendig og gråter en skvett hver gang jenta mi på 8 uker smiler til meg... <3 fantastisk følelse!

[Singelmamma <3 <3]

JA!

 

Jeg våkner hver morgen og kjenner gleden fra ytterste hårstrå til tærne over at det er ei som storflirer når mamma slår opp øynene Jenta mi er 17 mnd, og jeg tror jeg kommer til å ha denne følelsen resten av livet

[Elskerhøsten2014]

JA  , er det beste som noe gang har skjedd meg. Er så lykkelig

[Mamsemums]

Det er liksom den store klisjéen, og for meg stemte det. Største jeg har gjort (og det mest slitsomme).

[Englenemine]

Helt Fantastisk. En million ganger større enn jeg kunne forvente. For meg er det mitt livs største bragd å ha fått barna mine og følge dem gjennom livet og lære dem å kjenne

[Anonym bruker]

Større!

Visste ikke at jeg kunne bli så glad i noen, og villig til å ofre alt for at det lille knøttet skulle ha det bra.

Nå har jeg vært så heldig å få oppleve det igjen, og har dermed TO gutter som gjør meg til en lykkelig mamma <3

 

Anonymous poster hash: 12d89...d56

[Anonym bruker]

Nei, det var MYE MYE større:)

Anonymous poster hash: f432c...823

[Trultemor85]

Mye mye større ja

[Anonym bruker]

Ja, men jeg synes det mest overveldende (og overraskende) er alle de sterke følelsene som ikke er så gode. Som den dårlige samvittigheten over ting jeg gjerne skulle gjort bedre, og hvor vondt det gjør når barnet mitt blir skuffet eller redd f.eks...

 

At det skulle bli fantastisk var jo forventet, men jeg hadde ikke regnet med å bli så sårbar.

Anonymous poster hash: 07e93...4a0

[Anonym bruker]

Var større enn forventet. Men også mer slitsomt, mer frustrerende osv... Ikke alltid en dans på roser selv om jeg elsker babyen og hadde ofra livet mitt for at hun skulle slippe så mye som litt magevondt

 

Anonymous poster hash: 3c96e...1f2

[Anonym bruker]

Mye større.

 

Før jeg fikk barn var jeg hellig overbevist om at jeg ikke skulle la det å få barn endte livet mitt. Jeg skulle fremdeles være fri, dra på fester ofte, fly på kafé med venner hele uka. Lite ante jeg at dette barnet fikk meg til å ønske endring, stabilitet og hjemmekos i helgene.

 

Jeg savner (nesten) aldri det gamle livet mitt. Barnet har begynt på skolen nå og alt jeg drømmer om er å få mer tid i hverdagen til å være med henne.

 

Anonymous poster hash: b5e85...33b

[Anonym bruker]

Nei, ikke i starten. Men i ettertid syns jeg det:-).

De første månedene satt jeg med et forvirret ansiktsuttrykk og gråt, mens jeg febrilsk letet etter bruksanvisning.

 

Anonymous poster hash: 68765...8f9

[Elsker livet]

Det var akkurat så utrolig som jeg hadde sett for meg.

[Januarmirakelet]

Blir bare bedre og bedre for hver dag, elsker det:)

[Miamimom]

Større. Og jeg hadde store forventninger :-D

[Anonym bruker]

All kjærligheten kom ikke med en gang for å være helt ærlig. Mulig fordi jeg ikke var klar for å få barn, eller fordi fødselen var horribel. Men sånn ca etter to, tre dager var jeg helt oppslukt og forelsket i barnet mitt. Elsker henne mer for hver dag

 

Anonymous poster hash: 871a8...b09

[Anonym bruker]

Det var mye større enn jeg kunne forestille meg, har ikke følt slik kjærlighet for noen andre og syns det er det mest fantastiske som finnes

Men det tok lenger tid å få den største morsfølelsen enn det jeg hadde sett for meg, var såklart overlykkelig med en gang lillemor kom til verden, og hun var jo det beste i verden med en gang, men det tar jo litt tid å "bli kjent", så det tok noen måneder før morsfølelsen slo til for fullt

Anonymous poster hash: 98dcf...5a1

[Flettfrid og lilleprins]

Større

[soleia]

Ikkje sånn med ein gang, men etter kvart har det vorte minst like bra som eg såg for meg