Har jeg lov å bli litt sur?

[Anonym bruker]

Har en venninne jeg har mye moro med.

Hun har en svært dårlig egenskap og det er at hun surrer med mobilen (sier hun selv) hun tar den nesten aldri og ringer sjelden tilbake.

Men veldig ofte når jeg har ringt kan hun 30 minutter senere skrive noe på face etc. Jeg ser hun har gjort dette via mobil så hun MÅ jo se at jeg har ringt.

Selvsagt må man ikke ringe tilbake om man har dårlig tid men mitt spørsmål er. Har man dårlig tid om man har tid til å legge ut en statusoppdatering samt "chatte" med andre venner en halv times tid? Og kan jeg i det minste forlange å få en sms som sier "hei litt opptatt nå kan vi snakkes i morgen"?

 

Har tatt dette opp med henne men hun tar ikke alvoret. Hun ler og sier ting som, du vet meg..vims.. Som om det er en supersjarmerende egenskap.

 

Hva synes dere? Gi meg gjerne kjeft om det er JEG som er teit.

 

Anonymous poster hash: 06989...0ae

[☆☆☆]

Synes ikkje ein har plikt til å ta tlf eller ringe tilbake, eg. Det er ofte eg har høve til å kike innom facebook eller dib, men ikkje ser for meg å ta ein telefon.

 

Om eg ikkje svarar på tlf reknar eg med at ringarensender SMS eller noko om det hastar. Viss ikkje ringer eg når eg har tid til og tyst til å slå av ein prat. Det kan gå ein dag eller to, eller også glømt.

[Fru Ugle]

Eeehhhh......venninne???? Venninner tar tlf og ringer tilbake. Tror du må bytte henne ut! Det høres ikke ut som at hun er noe særlig intr i å være venn m deg!

[Anonym bruker]

Selvsagt har man ikke plikt å ringe tilbake men jeg mener at man ringer til venner??

Ikke bare meg hun driver slik med, hun har mista noen venner og jeg tror det er pga dette.

Vi har to felles venner og de er også like oppgitt som meg.

Som på fredag ringte jeg henne for å spikre et klokkeslett på søndag. Hun tok ikke telefonen og var på byen. La ut masse meldinger på face.

Jeg regner med at folk forstår at jeg ringer fordi det ER noe så gadd ikke sende sms.

Hun ringte meg sent lørdag og jeg sa da jeg hadde gjort en annen avtale siden jeg ikke fikk tak i henne på fredag. Da blir hun litt smågut på toppen av det hele.

Stønn.

 

Anonymous poster hash: 06989...0ae

[Anonym bruker]

SmåSur.

Damn you autocorrect.

 

Anonymous poster hash: 06989...0ae

[Nodisc]

Jeg ringer som oftest ikke tilbake til noen med mindre det er familie, for å høre om alt er bra.. syns det er dritt å prate i tlf når jeg egentlig virkelig ikke har lyst. Men pleier å sende melding etter en stund da:)

[Anonym bruker]

Ikke alltid jeg vil prate heller og da sender jeg sms og sier jeg ikke kan/orker prate og om det er noe som kan vente.

 

Er det ikke normal høflighet å si man ikke kan prate?

 

Anonymous poster hash: 06989...0ae

[Anonym bruker]

Selvsagt har man ikke plikt å ringe tilbake men jeg mener at man ringer til venner??

Ikke bare meg hun driver slik med, hun har mista noen venner og jeg tror det er pga dette.

Vi har to felles venner og de er også like oppgitt som meg.

Som på fredag ringte jeg henne for å spikre et klokkeslett på søndag. Hun tok ikke telefonen og var på byen. La ut masse meldinger på face.

Jeg regner med at folk forstår at jeg ringer fordi det ER noe så gadd ikke sende sms.

Hun ringte meg sent lørdag og jeg sa da jeg hadde gjort en annen avtale siden jeg ikke fikk tak i henne på fredag. Da blir hun litt smågut på toppen av det hele.

Stønn.

 

Anonymous poster hash: 06989...0ae

 

Det er bra du ikke sitter og venter på svar men gjør andre avtaler. kjempe irriterende og alltid måtte vente på svar når man skal avtale noe.

 

Kanskje eneste måten hun skjønner tegninga på... driiit irriterende med sånne venner.

 

Anonymous poster hash: 5cfac...3ef

[Anonym bruker]

Synes ikkje ein har plikt til å ta tlf eller ringe tilbake, eg. Det er ofte eg har høve til å kike innom facebook eller dib, men ikkje ser for meg å ta ein telefon.

 

Om eg ikkje svarar på tlf reknar eg med at ringarensender SMS eller noko om det hastar. Viss ikkje ringer eg når eg har tid til og tyst til å slå av ein prat. Det kan gå ein dag eller to, eller også glømt.

Enig! Jeg er ikke så glad i å prate i telefon når jeg er sammen med barna, fordi de lett blir distrahert i det de holder på med eller vil vite alt hva jeg prater om. Sms eller facebook innimellom forstyrrer ikke på samme måten.

 

Anonymous poster hash: e91dc...f27

[valkyrien]

Jeg har telefonangst, og tar ikke tlf når den ringer. Ringer utrolig sjeldent tilbake også. Men jeg kan fint kommunisere med venner på chat eller sms likevel.

 

Poenget mitt er at det ikke er alle som er interessert i å sitte i telefonen, kanskje din venninne rett og slett er sånn?

[Bustetroll]

Ah det høres akkurat ut som en venninne av meg... 
Jeg også har tlf-angst, og sender heller en sms eller skriver på face fremfor å ta tlf, men jeg svarer alltid med en gang etterpå på et av alternativene.

Denne veninnen min er helt lik.. Hun svarer aldri på face, aldri på sms, og det er umulig å lage avtaler med henne.. Jeg må sende henne 100 meld og forsikre meg om at hun tar den båten hun sier hun skal ta, før jeg tør å sette meg på en buss.. Jeg kan risikere å reise helt til sentrum, og mtte vente i flere timer, hvis vi har avtalt å treffes sånn ca en tid. Da har jeg gjerne slått sammen et annet ærend sammen med det å møte henne. Da syntes vel uikke hun det er noe big deal og avlyse heller, fordi "jeg skulle jo til byen uansett".

Men jeg har ikke tatt det så veldig opp med henne da. Men jeg vet bare at det er slik hun er. Og jeg har valgt å forholde meg til det. Så avtaler med henne tar jeg med en klype salt, før jeg faktisk har fått bekrefet at hun er plassert på en buss

Jeg blir jo litt irritert.. Hadde blitt mer sint hvis det var andre.. Hun var liksom sånn da jeg ble kjent  med henne, det er bare den hun er. 

 

Senest i går skulle vi møtes. hun skulle fra sverige og det tar jo ca 1 time. Hun skulle ringe med en gang hun kom til Oslo igjen. Jeg sender en sms og skriver: "Hei, jeg drar hjem hvis jeg ikke hører fra deg innen 30 min... det regner ute og har ikke stort mer å gjøre i sentrum, så gidder ikke å gå rundt og vente uten at jeg vet sikkert at jeg skal treffe deg"

Så får jeg svar2 timer etterpå. Da var jeg jo hjemme for lengst.. Så avtaler vi å møtes i dag isteden, men hun svarer ikke.. Sender en sms og spør om jeg vil komme til henne kl 16.. Det er alt for sent for min del, og jeg var allerede dratt hjem uansett:P

Endret 19. november 2013 av Bustetroll

[Anonym bruker]

Jeg har telefonangst, og tar ikke tlf når den ringer. Ringer utrolig sjeldent tilbake også. Men jeg kan fint kommunisere med venner på chat eller sms likevel.

 

Poenget mitt er at det ikke er alle som er interessert i å sitte i telefonen, kanskje din venninne rett og slett er sånn?

Hehe. Nei. NÅR hun ringer er hun viden kjent for å kunne prate i timesvis.

 

Anonymous poster hash: 06989...0ae

[valkyrien]

 

Jeg har telefonangst, og tar ikke tlf når den ringer. Ringer utrolig sjeldent tilbake også. Men jeg kan fint kommunisere med venner på chat eller sms likevel.

 

Poenget mitt er at det ikke er alle som er interessert i å sitte i telefonen, kanskje din venninne rett og slett er sånn?

Hehe. Nei. NÅR hun ringer er hun viden kjent for å kunne prate i timesvis.

 

Anonymous poster hash: 06989...0ae

 

Aha, da blir det noe annerledes ja

[Anonym bruker]

Ah det høres akkurat ut som en venninne av meg...

Jeg også har tlf-angst, og sender heller en sms eller skriver på face fremfor å ta tlf, men jeg svarer alltid med en gang etterpå på et av alternativene.

 

Denne veninnen min er helt lik.. Hun svarer aldri på face, aldri på sms, og det er umulig å lage avtaler med henne.. Jeg må sende henne 100 meld og forsikre meg om at hun tar den båten hun sier hun skal ta, før jeg tør å sette meg på en buss.. Jeg kan risikere å reise helt til sentrum, og mtte vente i flere timer, hvis vi har avtalt å treffes sånn ca en tid. Da har jeg gjerne slått sammen et annet ærend sammen med det å møte henne. Da syntes vel uikke hun det er noe big deal og avlyse heller, fordi "jeg skulle jo til byen uansett".

 

Men jeg har ikke tatt det så veldig opp med henne da. Men jeg vet bare at det er slik hun er. Og jeg har valgt å forholde meg til det. Så avtaler med henne tar jeg med en klype salt, før jeg faktisk har fått bekrefet at hun er plassert på en buss

 

Jeg blir jo litt irritert.. Hadde blitt mer sint hvis det var andre.. Hun var liksom sånn da jeg ble kjent med henne, det er bare den hun er.

 

Senest i går skulle vi møtes. hun skulle fra sverige og det tar jo ca 1 time. Hun skulle ringe med en gang hun kom til Oslo igjen. Jeg sender en sms og skriver: "Hei, jeg drar hjem hvis jeg ikke hører fra deg innen 30 min... det regner ute og har ikke stort mer å gjøre i sentrum, så gidder ikke å gå rundt og vente uten at jeg vet sikkert at jeg skal treffe deg"

 

Så får jeg svar2 timer etterpå. Da var jeg jo hjemme for lengst.. Så avtaler vi å møtes i dag isteden, men hun svarer ikke.. Sender en sms og spør om jeg vil komme til henne kl 16.. Det er alt for sent for min del, og jeg var allerede dratt hjem uansett:P

Jeg kjenner at jeg ikke gidder slikt lengre. Enten VIL man treffes eller man vil ikke.

Når jeg sier ja til noe så holder jeg alltid avtaler. Jeg er litt treg med å takke ja til ting, fordi når jeg sier ja til det så MÅ det overholdes.

Men jeg er vel i ferd med å bli voksen og jeg gidder ikke kaste bort tiden min på vinglehuer når jeg har andre venner som IKKE vingler.

 

Anonymous poster hash: 06989...0ae

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har telefonangst, og tar ikke tlf når den ringer. Ringer utrolig sjeldent tilbake også. Men jeg kan fint kommunisere med venner på chat eller sms likevel.

 

Poenget mitt er at det ikke er alle som er interessert i å sitte i telefonen, kanskje din venninne rett og slett er sånn?

Hehe. Nei. NÅR hun ringer er hun viden kjent for å kunne prate i timesvis.

 

Anonymous poster hash: 06989...0ae

Aha, da blir det noe annerledes ja

Men uansett, har ikke tenkt å kutte henne ut. Lurte bare på om det var NOE i det jeg føler. At man tar litt mer vare på nære relasjoner og spesielt når jeg har tatt opp dette før og sagt, send meg en sms i det minste.

Har skjønt jeg må leve med det og ta det med en klype salt. Det er jo henne som taper på det fordi jeg aldri kan ta avtaler med henne helt seriøst.

 

Anonymous poster hash: 06989...0ae

[Anonym bruker]

 

Jeg har telefonangst, og tar ikke tlf når den ringer. Ringer utrolig sjeldent tilbake også. Men jeg kan fint kommunisere med venner på chat eller sms likevel.

 

Poenget mitt er at det ikke er alle som er interessert i å sitte i telefonen, kanskje din venninne rett og slett er sånn?

Hehe. Nei. NÅR hun ringer er hun viden kjent for å kunne prate i timesvis.

 

Anonymous poster hash: 06989...0ae

Kanskje derfor hun ikke altid har tid til å ringe tilbake? Hvis hun vet at hun ikke klarer å gjøre det kort?

 

Anonymous poster hash: e91dc...f27

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har telefonangst, og tar ikke tlf når den ringer. Ringer utrolig sjeldent tilbake også. Men jeg kan fint kommunisere med venner på chat eller sms likevel.

 

Poenget mitt er at det ikke er alle som er interessert i å sitte i telefonen, kanskje din venninne rett og slett er sånn?

Hehe. Nei. NÅR hun ringer er hun viden kjent for å kunne prate i timesvis.

 

Anonymous poster hash: 06989...0ae

Kanskje derfor hun ikke altid har tid til å ringe tilbake? Hvis hun vet at hun ikke klarer å gjøre det kort?

 

Anonymous poster hash: e91dc...f27

Haha. Godt poeng. 😂 men seriøst. En sms må man kunne få til??

 

Anonymous poster hash: 06989...0ae

[Bustetroll]

 

Ah det høres akkurat ut som en venninne av meg...

Jeg også har tlf-angst, og sender heller en sms eller skriver på face fremfor å ta tlf, men jeg svarer alltid med en gang etterpå på et av alternativene.

 

Denne veninnen min er helt lik.. Hun svarer aldri på face, aldri på sms, og det er umulig å lage avtaler med henne.. Jeg må sende henne 100 meld og forsikre meg om at hun tar den båten hun sier hun skal ta, før jeg tør å sette meg på en buss.. Jeg kan risikere å reise helt til sentrum, og mtte vente i flere timer, hvis vi har avtalt å treffes sånn ca en tid. Da har jeg gjerne slått sammen et annet ærend sammen med det å møte henne. Da syntes vel uikke hun det er noe big deal og avlyse heller, fordi "jeg skulle jo til byen uansett".

 

Men jeg har ikke tatt det så veldig opp med henne da. Men jeg vet bare at det er slik hun er. Og jeg har valgt å forholde meg til det. Så avtaler med henne tar jeg med en klype salt, før jeg faktisk har fått bekrefet at hun er plassert på en buss

 

Jeg blir jo litt irritert.. Hadde blitt mer sint hvis det var andre.. Hun var liksom sånn da jeg ble kjent med henne, det er bare den hun er.

 

Senest i går skulle vi møtes. hun skulle fra sverige og det tar jo ca 1 time. Hun skulle ringe med en gang hun kom til Oslo igjen. Jeg sender en sms og skriver: "Hei, jeg drar hjem hvis jeg ikke hører fra deg innen 30 min... det regner ute og har ikke stort mer å gjøre i sentrum, så gidder ikke å gå rundt og vente uten at jeg vet sikkert at jeg skal treffe deg"

 

Så får jeg svar2 timer etterpå. Da var jeg jo hjemme for lengst.. Så avtaler vi å møtes i dag isteden, men hun svarer ikke.. Sender en sms og spør om jeg vil komme til henne kl 16.. Det er alt for sent for min del, og jeg var allerede dratt hjem uansett:P

Jeg kjenner at jeg ikke gidder slikt lengre. Enten VIL man treffes eller man vil ikke.

Når jeg sier ja til noe så holder jeg alltid avtaler. Jeg er litt treg med å takke ja til ting, fordi når jeg sier ja til det så MÅ det overholdes.

Men jeg er vel i ferd med å bli voksen og jeg gidder ikke kaste bort tiden min på vinglehuer når jeg har andre venner som IKKE vingler.

 

Anonymous poster hash: 06989...0ae

 

Nei men derfor jeg alltid forsikrer meg x 10 de gangene jeg faktisk lager en AVTALE med henne,

Med henne er det som regel bare "Kanskje vi kan treffes i morgen en tur?, jeg ringer deg jeg"

Det er liksom ikke en klar avtale.

Jeg treffer henne jo innimellom og da lager vi tidpunkter å treffes på, og hun holder det som regel da. Nå er hun alene med 2 små barn også, så jeg veit hun har henda fulle av og til, og ting kan dukke opp.

Jeg liker jenta, og vi har det alltid koselig sammen når vi treffes. Vi har vært gjennom veldig mye av det samme, så føler hun er den eneste som virkelig forstår hva jeg går gjennom.

Hun er snill og god, og veldig lik meg selv bortsett fra akkurat der..

 

Jeg er sånn som helst skal vite 3 dager i forveien hvilken buss jeg skal ta når jeg møte andre. Skal også vite nøyaktig klokkeslett på når den andre skal ta sin buss, osv, fordi jeg haster å dra ut unødvendig. Jeg får helt noia hvis man lager en halveis avtale og bare sier "okei, vi ser i morgen på ettermiddagen i sentrum en gang da?" uten noe vidre informasjon.. Da gidder jeg jo ikke dra ut.. Jeg må ha både sted og klokkeslett å forholde meg til før jeg gidder å dra ut av døra for å møte noen.

 

Hun er mer casual.. Hun er litt her og der hele tiden, og treffer folk i hytt og pine, og tar ting litt mer på sparket.

[Anonym bruker]

Ja vi er alle forskjellige og takk og lov for det.

Kanskje ikke venninna mi et så ille?? 😜

 

Anonymous poster hash: 06989...0ae

[*SommerFrisk*]

Kunne vært meg du snakker om her. Jeg er sånn. Ikke for å overse, men fordi jeg ikke alltid har overskuddet det krever å være bli, tålmodig osv i telefonen.

 

Når kvelden kommer her, så har jeg minst av alt lyst til å snakke i tlf. Helt greit iblant, men jeg har energi til å sjekke face, lese avis eller dib, selvom jeg ikke orker å snakke i tlf.

 

Jeg synes også at det kanskje er litt bortkastet energi av deg å irritere deg, når hun tydeligvis har gitt beskjed om at det er sånn hun er.

 

Når du ringer og hun ikke tar telefonen, så send en sms om det var noe konkret. Var  det ikke konkret og du ønsket å bable, så skriv det. Og er det viktig så ringer du til hun tar den.

 

Jeg er en god venninne vil jeg påstå, og er glad for at mine venner iallefall ikke baserer verdien av det på dette grunnlaget.

 

 

Smil

[Anonym bruker]

Jeg sliter med en rekke angstlidelser (som veldig få vet om), så jeg er vel veldig lik din venninne. Tar skjeldent telefonen om det ikke er mamma eller samboeren min som ringer, også hater jeg å kommunisere via melding eller chat. Vet jeg sikkert er en irritasjon for mange, men jeg kan ikke noe for det.

 

MEEN jeg har også hatt ei venninne som var sånn, og hun kom alltid med den "ups, jeg så vist ikke meldinga før nå" eller "jeg glemte mobilen på jobb" osv

Jeg er ganske sikker på at hun egentlig ikke var så veldig keen på å henge med meg. Har ikke kontakt lengre.

Anonymous poster hash: 30cba...1a5

[Anonym bruker]

Kunne vært meg du snakker om her. Jeg er sånn. Ikke for å overse, men fordi jeg ikke alltid har overskuddet det krever å være bli, tålmodig osv i telefonen.

 

Når kvelden kommer her, så har jeg minst av alt lyst til å snakke i tlf. Helt greit iblant, men jeg har energi til å sjekke face, lese avis eller dib, selvom jeg ikke orker å snakke i tlf.

 

Jeg synes også at det kanskje er litt bortkastet energi av deg å irritere deg, når hun tydeligvis har gitt beskjed om at det er sånn hun er.

 

Når du ringer og hun ikke tar telefonen, så send en sms om det var noe konkret. Var det ikke konkret og du ønsket å bable, så skriv det. Og er det viktig så ringer du til hun tar den.

 

Jeg er en god venninne vil jeg påstå, og er glad for at mine venner iallefall ikke baserer verdien av det på dette grunnlaget.

 

 

Smil

Ja du høres ut som en knall venninne. Er såååå deilig med slike venner.

 

Smil sjæl. 😜😁

 

Anonymous poster hash: 06989...0ae

[*SommerFrisk*]

 

Kunne vært meg du snakker om her. Jeg er sånn. Ikke for å overse, men fordi jeg ikke alltid har overskuddet det krever å være bli, tålmodig osv i telefonen.

 

Når kvelden kommer her, så har jeg minst av alt lyst til å snakke i tlf. Helt greit iblant, men jeg har energi til å sjekke face, lese avis eller dib, selvom jeg ikke orker å snakke i tlf.

 

Jeg synes også at det kanskje er litt bortkastet energi av deg å irritere deg, når hun tydeligvis har gitt beskjed om at det er sånn hun er.

 

Når du ringer og hun ikke tar telefonen, så send en sms om det var noe konkret. Var det ikke konkret og du ønsket å bable, så skriv det. Og er det viktig så ringer du til hun tar den.

 

Jeg er en god venninne vil jeg påstå, og er glad for at mine venner iallefall ikke baserer verdien av det på dette grunnlaget.

 

 

Smil

Ja du høres ut som en knall venninne. Er såååå deilig med slike venner.

 

Smil sjæl.

 

Anonymous poster hash: 06989...0ae

 

Når man stiller opp på alle arenaer, også for venninner døgnet rundt, så er det av og til godt å ikke ta telefonen, bruker de 10 minuttene en har uten noe på tapetet, på seg selv.  

 

Men sånne som deg, som kanskje ikke bidrar noe annet sted enn med telefonen i handa, i den virkelige verden, så er det kanskje vanskelig å forstå . Den ser jeg

[Anonym bruker]

Venninne... ? Du må være en forelsket ung mann, og hun holder deg nok dessverre på gress...

Anonymous poster hash: 59ad7...fd6