Fasinert av oppdragelse, og utfallet av god og dårlig.

[Gjest Eilicic]

Hva ville du definert som god eller dårlig oppdragese av ditt barn?

Og hva tror du utfallet ville blitt dersom du ikke brydde deg så mye om å oppdra ditt barn riktig?

 

Jeg i mitt tilfelle hadde en lang og god prat med min godt voksne tante i går der hun er godt utdannet er gift med en godt utdannet mann og har 3 nydelige barn. Deres liv har ikke vært rosenrødt siden en av deres barn har en diagnose, men de har stått på som et team og de eldste er veldig flinke på skolen og i idrett. Jeg er bare 22 og har en sønn på snart 5, og jeg ønsker ikke at min sønn skal ende opp som sin far. Med rus, lide av sjalusi, stort sinne og bo hjemme til han er godt voksen fordi han ikke gidder å ta skrittet ut i de voksnes rekker. Behandler kvinner som søppel og ikke ende med god utdannelse. Så jeg har tatt noen veldig viktige avgjøelser som jeg håper skal resultere i at min sønn får en god oppvekst, med mye kjærlighet, omsorg, forståelse, grenser og regler. Jeg tror det er veldig mange som faktisk ikke tenker så nøye igjennom at det vi som foreldre gjør under oppveksten utgjør 75% av det ungen/ungene våre kommer til å ende opp som. Og jeg tenker som så at dette kommer til å bli en kamp, men jeg skal skaffe meg mere råd og veiledning og lese litt mere, for å få nok infomasjon til å kunne utføre f.eks en ettermiddag med lekser, og ungen ikke vil. Hva gjør man? hva er det riktige? jeg vil at sønnen min skal vite at å gjøre lekser ikke er en dårlig ting med en god ting, og blir da belønnet med å få se tv, dra på besøk eller andre ting som han lyst til før kvelden faller på. Jeg vokste opp under svært strenge forhold, der matteleksene var ett mareritt for min mor, skrek til meg dersom jeg ikke skjønte eller gjorde feil. Jeg har bestandig vært dårlig i matte, og det er en ting jeg gruver meg til, hvordan skal jeg hjelpe han med leksene, når jeg ikke er så flink selv? skal jeg ta kurs? Jeg mener at selv om jeg var ung da jeg fikk min sønn, så skal ikke han lide på grunn av det, han fortjener det beste og jeg prøver så godt jeg kan med det jeg kan. Men jeg skal sørge for at min gutt ikke ender opp som en lat spillegal nerd som sitter oppe til langt på natt og spiser søppelmat, nei min gutt skal bli en sprek unge med en sunn hobby som f.eks fotball, jeg bryr meg ikke om hva slags aktivitet, men så lenge han liker det og får utspill for sin kreativitet. Han kan allerede skrive, lese litt, så jeg håper at vi er på god vei. Helt alene er jeg også så jeg vet at dette kommer til å ta mye av tiden vår, men det er så verdt det, 10 år fra nå Ønsker alle andre mødre som kanskje tenker litt som meg lykke til, og til dere som har kontroll, jeg beundrer dere, stå på videre! Ønsker alle en fantastisk dag videre!

[skinnfilla]

Og så kom verden og faceslappet deg med en stol.....

 

Neida, du har en fin plan og gode ønsker for sønnen din,

Bare det at en 13-14 år gammel slamp er stort sett lite positiv til "gode forslag og ideer"

Man blir gjerne møtt med himling, sukk og oppgitt mine.

 

Barn er forskjellige, gener har en enorm påvirkning ( gjerne de gener som burde vært begravet.)

 

Det er viktig å være til stede, være tålmodig og ha evnen til å se barnet for det det er.

Enten det blir en liten goth, punker ,nerd eller idrett .

 

Men legger grunnlaget tidlig, og må bare prøve og følge med på resten.

De aller fleste går det jo bra med, tross vanskelige ungdomsår.

[magica fra tryll]

Husk at den viktigste læringa, er modelleringa barnet gjør av de menneskene som omgir det, samt at de har en sterk personlighet med seg fra fødselen. Noen ganger blir de kanskje noe helt annet enn vi kunne forestilt oss, men de skal jo selvfølgelig leve sitt liv:) Jeg er også veldig fascinert av menneskers utvikling. jeg har 6 barn fra 3 - 22 år og har jobbet med barn og ungdom i 25 år, så har litt erfaring;)