Nedtur å gå fra å eie til å leie hus:(

[Anonym bruker]

Jeg har flyttet ut pga vold i forholdet. Nå sitter jeg atter en gang i leid leilighet, bare at nå er jeg i midten av 30-årene:(

 

Noen andre i samme situasjon? eksmannen vil ha meg tilbake og spiller mye på dette:/

 

Bare et lite hjertesukk en mandagsettermiddag...

 

Anonymous poster hash: 18a41...f0d

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er bedre å sitt i enn leid leilighet,enn å bo i et eid hus med en voldelig mann.

Selv om man er i 30 årene. Blir jo kanskje bare for en periode.

Anonymous poster hash: 2ed81...f00

[Anonym bruker]

amen til #2!

Anonymous poster hash: be514...71b

[Flettfrid og lilleprins]

Enig med de over!

[Anonym bruker]

vet at dere har rett. Det er bare så trist å tenke på at jeg skulle komme ut for dette.. Jeg får bare prøve å tenke på det som er positivt. Leiligheten er veldig koselig i alle fall. Bare kjipt at jeg betaler ned på noen andres huslån:/ Jaja, jeg er fri fra alt det vonde jeg har opplevd:)

 

hi

 

Anonymous poster hash: 18a41...f0d

[Anonym bruker]

For noen år tilbake gikk jeg fra en voldelig ektemann. Det var vold mot både meg og barnet. Han fikk huset og al. Jeg var så nedbrutt at jeg orket ikke se ham mer eller kjempe for noe mer enn meg selv og barnet.

Jeg har siden da leid leilighet og sparer opp egenkapital. Eksmannen min som fikk huset, bilen, inventaret og lat har ikke hatt så mye nytte av det for han fikk 2 år i fengssel + tap av både samværsrett og foreldreretten. Nå venter jeg på en erfatning på nærmere 300 000,- Barnet har fått tilkjent en erstatning på 175 000,-

Mine 300 000,- går i egenkapital og da kan be spørre banken om lån.

 

Det har vært tøft, men vi har vært trygge. Det har vært mye jobbing, både psykisk og fysisk, for å komme seg på fote igjen, men det er verd det.

 

Å eie hus er ikke det viktigste i verden. Å kunne sove godt om natta, å kunne være trygg i egen bopel, å ikke konstant være i alarmberedskap, å slippe å konstant føle frykt for barnet, å igjen kunne smile, le og ha det fint er det viktigste, både for deg og for barnet!

 

Du kommer til hus, om du vil, men det er ingen hast. Ingen hast

Anonymous poster hash: 51d3e...000

[Anonym bruker]

 

For noen år tilbake gikk jeg fra en voldelig ektemann. Det var vold mot både meg og barnet. Han fikk huset og al. Jeg var så nedbrutt at jeg orket ikke se ham mer eller kjempe for noe mer enn meg selv og barnet.

Jeg har siden da leid leilighet og sparer opp egenkapital. Eksmannen min som fikk huset, bilen, inventaret og lat har ikke hatt så mye nytte av det for han fikk 2 år i fengssel + tap av både samværsrett og foreldreretten. Nå venter jeg på en erfatning på nærmere 300 000,- Barnet har fått tilkjent en erstatning på 175 000,-

Mine 300 000,- går i egenkapital og da kan be spørre banken om lån.

 

Det har vært tøft, men vi har vært trygge. Det har vært mye jobbing, både psykisk og fysisk, for å komme seg på fote igjen, men det er verd det.

 

Å eie hus er ikke det viktigste i verden. Å kunne sove godt om natta, å kunne være trygg i egen bopel, å ikke konstant være i alarmberedskap, å slippe å konstant føle frykt for barnet, å igjen kunne smile, le og ha det fint er det viktigste, både for deg og for barnet!

 

Du kommer til hus, om du vil, men det er ingen hast. Ingen hast

 

Anonymous poster hash: 51d3e...000

 

 

Beklager alle skrivefeilene

 

Anonymous poster hash: 51d3e...000

[Anonym bruker]

Det er da bedre å leie en å bo med ed voldelig mann, og det er da bedre å leie en ikke å ha tak over hodet. Nei vær heller glad du har kommet deg unna du, om eie er din fasit på hva som er riktig kan du sikkert få til å kjøpe noe igjen når tiden er riktig!

 

Anonymous poster hash: 67717...e0a

[Anonym bruker]

 

 

 

For noen år tilbake gikk jeg fra en voldelig ektemann. Det var vold mot både meg og barnet. Han fikk huset og al. Jeg var så nedbrutt at jeg orket ikke se ham mer eller kjempe for noe mer enn meg selv og barnet.

Jeg har siden da leid leilighet og sparer opp egenkapital. Eksmannen min som fikk huset, bilen, inventaret og lat har ikke hatt så mye nytte av det for han fikk 2 år i fengssel + tap av både samværsrett og foreldreretten. Nå venter jeg på en erfatning på nærmere 300 000,- Barnet har fått tilkjent en erstatning på 175 000,-

Mine 300 000,- går i egenkapital og da kan be spørre banken om lån.

 

Det har vært tøft, men vi har vært trygge. Det har vært mye jobbing, både psykisk og fysisk, for å komme seg på fote igjen, men det er verd det.

 

Å eie hus er ikke det viktigste i verden. Å kunne sove godt om natta, å kunne være trygg i egen bopel, å ikke konstant være i alarmberedskap, å slippe å konstant føle frykt for barnet, å igjen kunne smile, le og ha det fint er det viktigste, både for deg og for barnet!

 

Du kommer til hus, om du vil, men det er ingen hast. Ingen hast

 

Anonymous poster hash: 51d3e...000

 

Beklager alle skrivefeilene

 

Anonymous poster hash: 51d3e...000

Kan jeg spørre hva han gjorde mot dere? Jeg har anmeldt min, men saken ble henlagt. Jeg lurer på om jeg skal la være å anke. Orker ikke tenke mer på det.. Her var det mest lugging, noen slag med flat hånd, kasting av ting

han har spyttet på meg og sparket meg, lagt meg i bakken og holdt meg fast der nede mens han skrek. Ganske ille, men ikke ille nok for påtalemyndighetene. Enda jeg hadde to bilder og flere vitner:(

 

hi

 

Anonymous poster hash: 18a41...f0d

[Anonym bruker]

 

 

 

For noen år tilbake gikk jeg fra en voldelig ektemann. Det var vold mot både meg og barnet. Han fikk huset og al. Jeg var så nedbrutt at jeg orket ikke se ham mer eller kjempe for noe mer enn meg selv og barnet.

Jeg har siden da leid leilighet og sparer opp egenkapital. Eksmannen min som fikk huset, bilen, inventaret og lat har ikke hatt så mye nytte av det for han fikk 2 år i fengssel + tap av både samværsrett og foreldreretten. Nå venter jeg på en erfatning på nærmere 300 000,- Barnet har fått tilkjent en erstatning på 175 000,-

Mine 300 000,- går i egenkapital og da kan be spørre banken om lån.

 

Det har vært tøft, men vi har vært trygge. Det har vært mye jobbing, både psykisk og fysisk, for å komme seg på fote igjen, men det er verd det.

 

Å eie hus er ikke det viktigste i verden. Å kunne sove godt om natta, å kunne være trygg i egen bopel, å ikke konstant være i alarmberedskap, å slippe å konstant føle frykt for barnet, å igjen kunne smile, le og ha det fint er det viktigste, både for deg og for barnet!

 

Du kommer til hus, om du vil, men det er ingen hast. Ingen hast

 

Anonymous poster hash: 51d3e...000

Beklager alle skrivefeilene

 

Anonymous poster hash: 51d3e...000

Kan jeg spørre hva han gjorde mot dere? Jeg har anmeldt min, men saken ble henlagt. Jeg lurer på om jeg skal la være å anke. Orker ikke tenke mer på det.. Her var det mest lugging, noen slag med flat hånd, kasting av ting

han har spyttet på meg og sparket meg, lagt meg i bakken og holdt meg fast der nede mens han skrek. Ganske ille, men ikke ille nok for påtalemyndighetene. Enda jeg hadde to bilder og flere vitner:(

 

hi

 

Anonymous poster hash: 18a41...f0d

 

 

Kort fortalt: Det var mye slag, spark, knekt nese, knekte tenner mm. Da jeg til slutt flyktet hadde han slått ut to tenner på meg, knekt armen min, slengt babyen (11 måneder) i veggen og helt kokende vann over meg.

Da ble han arrestert og endte opp med en fengselsdom. Jeg har fortsatt plager med både nesen og med armen (den fungerer ikke helt som den skal). Tennene fikk jeg nye og barnet har det bra.

 

Anonymous poster hash: 51d3e...000

[Den perfekte mor, påan igjen]

Nå har jeg heldigvis ikke hatt noen voldelig mann, men har likevel flyttet fra eid hus/gård til leid leilighet. Føles som et stort skritt tilbake...

 

Men det er bare midlertidig. Når vi bare får områdd oss litt så kjøper vi oss hus igjen, både du og jeg. Enten alene, eller sammen med en ny mann. Det ordner seg for snille jenter vet, og for oss som ikke er bare snille også😜

 

Du har jo egentlig kommet veldig langt, ettersom du faktisk har forlatt din voldelige mann, det er kjempetøft av deg! Jeg er stolt av deg👍

[Anonym bruker]

Nå har jeg heldigvis ikke hatt noen voldelig mann, men har likevel flyttet fra eid hus/gård til leid leilighet. Føles som et stort skritt tilbake...

 

Men det er bare midlertidig. Når vi bare får områdd oss litt så kjøper vi oss hus igjen, både du og jeg. Enten alene, eller sammen med en ny mann. Det ordner seg for snille jenter vet, og for oss som ikke er bare snille også😜

 

Du har jo egentlig kommet veldig langt, ettersom du faktisk har forlatt din voldelige mann, det er kjempetøft av deg! Jeg er stolt av deg👍

Takk<3 og jeg har fulgt med såpass at jeg vet noe av hvorfor du har flyttet også. Vi klarer oss nok:) Takk for gode ord. Stå på videre du også!!

 

hi

 

Anonymous poster hash: 18a41...f0d

[tuss2011]

Ja, det må jeg jammen si. Tommel opp til dere som kommer dere unna voldelige livspartnere! Hus kan man kjøpe senere. Livet skal nytes nå!

[Ranii]

Nå til dags er det vanlig at man ikke kjøper seg hus/leilighet før man er i midten av 30- årene uansett, siden mange prioriterer utdannelse og reising foran å eie. Gratulerer med å komme deg fri! Det er den tyngste perioden man må gjennom, men du kommer til å klare deg fint. Bare husk at alle er stolt for at du faktisk er trygg og fri, så må du heller aldri betvile din verdig eller viktighet hos andre. Du er fantastisk!

[mamma_til_gutt]

Siden jeg tross alt er økonom må jeg få lov til å presse på deg litt økonomi i dette

 

I din situasjon har du vel uansett ikke betalt all verdens avdrag på boligen du eide med mannen. Det gjør de færreste med små barn. Rentene du betaler ikke nedbetaling på egen bolig, men husleie til banken! De siste årene har man jo tjent på å sitte med bolig fordi de generelt har økt voldsomt i verdi, men nå ser situasjonen helt annerledes ut! Det er ikke utenkelig at du faktisk vil tjene på det rent økonomisk å leie en periode nå fremfor å eie....! 

 

I tillegg må du jo ikke glemme at økonomi absolutt ikke er alt her i verden! Ingen penger i verden er verdt det å bo sammen med en voldelig person - pappa til barna dine eller ei! Om han ser på seg selv som vellykket på grunn av økonomiske valg, samtidig som han vet at han banker mammaen til barna sine er han en ynkelig mann. Jeg ville tatt en fattiglus med et stort hjerte som far til barna mine, over en slik person any day! Se på deg selv, hva du har oppnådd og hva du har klart. Ikke la han få fortelle deg at du skal fokusere på ting HAN mener er viktige! Du har prioritert deg og barna dine, og det fortjener du jammen meg å være stolt av!! 

 

Stor og god klem til deg 

Endret 19. november 2013 av mamma_til_gutt

[Anonym bruker]

Siden jeg tross alt er økonom må jeg få lov til å presse på deg litt økonomi i dette

 

I din situasjon har du vel uansett ikke betalt all verdens avdrag på boligen du eide med mannen. Det gjør de færreste med små barn. Rentene du betaler ikke nedbetaling på egen bolig, men husleie til banken! De siste årene har man jo tjent på å sitte med bolig fordi de generelt har økt voldsomt i verdi, men nå ser situasjonen helt annerledes ut! Det er ikke utenkelig at du faktisk vil tjene på det rent økonomisk å leie en periode nå fremfor å eie....!

 

I tillegg må du jo ikke glemme at økonomi absolutt ikke er alt her i verden! Ingen penger i verden er verdt det å bo sammen med en voldelig person - pappa til barna dine eller ei! Om han ser på seg selv som vellykket på grunn av økonomiske valg, samtidig som han vet at han banker mammaen til barna sine er han en ynkelig mann. Jeg ville tatt en fattiglus med et stort hjerte som far til barna mine, over en slik person any day! Se på deg selv, hva du har oppnådd og hva du har klart. Ikke la han få fortelle deg at du skal fokusere på ting HAN mener er viktige! Du har prioritert deg og barna dine, og det fortjener du jammen meg å være stolt av!!

 

Stor og god klem til deg

Takk!! Det hjelper jo også at fagfolk uttaler seg:) Han har virkelig jobbet med seg selv de siste månedene og fått behandling. Han vil så gjerne bare glemme alt og starte på nytt. Jeg tror ikke jeg elsker han mer, men det er så vanskelig å si det nå som han har jobbet mye med det :/

 

Dette siste var en avsporing:)) Takk igjen for tiden din som du brukte på å få meg til å føle meg bedre:)

 

hi

 

Anonymous poster hash: 18a41...f0d