Anonym bruker Skrevet 17. november 2013 #1 Skrevet 17. november 2013 Denne tråden interesserer sikkert ingen andre enn meg, men jeg føler bare for å få det ut. For sju måneder siden fikk vi et nytt familiemedlem, en nydelig, liten brun klump. Det var mannen min som ønsket henne aller mest, jeg var svært tvilende. Jeg gikk de første ukene og lurte på om jeg kunne bli virkelig glad i den storkrevende lille ballen, for det måtte jo være en forutsetning for å ha henne. Glad kunne jeg nok bli, men nærmest elske? Det trodde jeg ikke at var mulig. I dag, sju måneder etter, kunne jeg ikke tenkt meg et liv uten den lille jenta mi. Jeg elsker henne så høyt. Jeg tenker på henne i hvert ledige sekund jeg har, og kjærligheten til henne er enorm. Hun har blitt som mitt tredje barn. Hun er en aktiv, flott, snill, rolig og morsom hund. Hun elsker kos, og hun er trofast, tålmodig og tillitsfull. Hun er så nysgjerrig, så leken (elsker andre hunder og mennesker, spesielt barn) og elsker å kose. Det beste er å få ligge i sengen. Jeg er så glad for at jeg åpnet hjertet mitt til den lille skapningen. Tenk hva jeg hadde gått glipp av hvis jeg hadde bestemt meg for at hund ikke var noe for oss? Hun er absolutt mye jobb, og tidvis veldig masete, men for en glede hun er. Medisin for sjelen, rett og slett! Jeg får vondt bare av å tenke på at hunder vanligvis ikke lever mer enn 8-14 år. Jeg skal sette pris på hvert ledige sekund jeg får med den fine klumpen vår. <3 Anonymous poster hash: 8b536...f47
wilmus Skrevet 17. november 2013 #2 Skrevet 17. november 2013 Så koslig å lese om! Er det din første hund? Jeg har hatt hund så og si hele livet, og jeg tror ikke jeg hadde trives uten. jeg har mange andre dyr og(bla katt og hest), men hunden min..han er nok den som står meg nermest gitt! verdens beste turkamerat, verdens mykeste å varme seg på, og verdens snilleste med toåringen! .....Og verdens flinkeste til å se såååå uskyldig ut når han har maltraktert nok en dyr treleke...
Anonym bruker Skrevet 17. november 2013 #3 Skrevet 17. november 2013 Ja, det er min første hund! Jeg var på utveksling et år som ungdom og bodde da i en familie med to hunder som jeg ble glad i, men ikke sammenlignbart med dette. Det kan ikke engang måle seg. Er det hunden din som er på bildet? Helt nydelig <3 Haha, kjenner til den med å ødelegge leker! Tror nesten lillemor har flere leker enn barna. Hun biter dem i stykker med en gang. Hun blir så overlykkelig hver gang hun får en ny leke. Hver gang jeg er ute på shopping, MÅ jeg innom dyrebutikken for å finne en liten ting til henne... Sluttsummen pleier som regel å bli 200+ (ups). Jeg er glad i andre dyr også, men har ikke så mye erfaring! Dyr er noe spesielt, men jeg tror at hund er det aller største for meg. Du får en utrolig kontakt med dem Anonymous poster hash: 7821c...f3d
Anonym bruker Skrevet 17. november 2013 #4 Skrevet 17. november 2013 Ååå, koselig innlegg. Jeg hadde en helt herlig hund fra jeg var 11 til jeg var 23... Og jeg savner ham så utrolig masse! Han var en helt naturlig del av familien vår, passet så godt sammen med oss, kjempeintelligent og morsom. Sitter støtt og titter på finn, og drømmer om å få en av samme rase, men det må nok bli en stund til.. Uansett får jeg jo ikke søtingen min tilbake igjen dessverre, men tenker på de gode årene vi har sammen og gjemmer dem i hjertet mitt. Anonymous poster hash: 7b879...c5e
håperpåvinterbarn Skrevet 17. november 2013 #5 Skrevet 17. november 2013 Har to fine hunder selv. Har alltid hatt hund og trives godt med det. Jeg er svært glad i dem (selv om jeg ikke kan si at jeg elsker dem...men bruker kun det ordet på barnet mitt og aller nærmeste familie da). Så moro at du har funnet ut at et liv med hund er bedre enn et uten. Min mor har fått seg ny valp og hun behandler den som bebisen sin. Nåde den som påpeker at lille pelsballen muligens er litt bortskjemt . Tror den hunden treffer en spesiell plass i hennes hjerte, den tilfører i hvert fall utrolig mye glede til hennes liv. Så du er ikke den eneste som har det slik . Kos deg med familiemedlemmet ditt !
Anonym bruker Skrevet 18. november 2013 #6 Skrevet 18. november 2013 Så fint å lese at andre også har mye av de samme følelsene som meg. Jeg er så heldig som fikk akkurat henne. Jeg kunne ikke hatt en annen hund (hadde sikkert følt det samme med en annen, men det vil jeg ikke snakke om ). Anonymous poster hash: 7821c...f3d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå