trenger råd fra "ordentlige" mødre

[Anonym bruker]

Jeg er altfor ung mor som får første datteren min i desember nå ( jeg er 16) planen min for hennes liv framover vel de første 5 er slik : 

fra fødsel til hun er 8 månder så skal jeg være tilgjengelig for henne og hennes behov 100%, når hun blir 8 månder vil jeg gi henne fast barnevakt 3 ganger i uken eller barnehage opphold fra halv ni til to ( fordi jeg vil gå skolen min ) men barnehagen hun da skal gå i er bare 3-5 min å gå fra skolen min så jeg kommer fortsatt til å være tilgjengelig for henne når hun trenger meg.

slik blir det da for henne til hun er 4 månder unna å være 2, når hun da er så gammel så går jeg skole fulltid altså 5 dager i uka...  slik får hun det i to år fordi jeg skal fullføre design og håndverk vgs 2 også tar jeg påbygg ( alle tre årene dere hadde med allmenn/studiespesialisering på bare 1 år ) såå får jeg nav til å gi meg og jentami en leilighet eller bare et sted å bo imens jeg studerer imens jeg tar en deltidsjobb. men jeg skal ta deltidsjobben på lørdag og søndager slik at hun da kan være hos sine besteforeldre eller være med onkelen og tanten sin. studiene tar jeg imens hun er i barnehagen... er dette en dårlig eller god løsning for at jeg skal bli ferdig med utdannelsen men alikevel være tilgjengelig for jenta mi?

Anonymous poster hash: 7eca0...486

[Anonym bruker]

Er du sikker på at du får barnehageplass så tidlig? Enkelte steder kan det være presset med plasser og kun de født før 1.9 har krav på plass.

Det er litt tidlig med bhgstart ved 8 mnd, dette er kun min personlige mening. Men med tanke på at det er en investering i fremtiden så kan det lønne seg.

Ville ikke satset på at NAV skulle skaffe med bolig. Innen du er gammel nok til å studere er du over 18 år og da forventes det at du tar litt ansvar selv også. Du kan finne et sted å leie selv eller du kan få leie studenthybel billig. Single med barn er prioritert. Å bo i sosialboligene til NAV koster vel omtrent det samme som en studenthybel.

Ellers syns jeg resten høres ut som en god plan. Lykke til, det er tøft å studere med barn. Spesielt om du er alene.

 

Anonymous poster hash: f07fe...bd4

[Anonym bruker]

Jeg håper virkelig du klarer det. Det er tøft å gå skole og samtidig være mamma til små barn. Heder og ære til alle som får det til. Ikke gap over for mye på en gang. Det er fint å ha mål men det er lett å bli skuffet hvis man ikke klarer å gjennomføre. Høres heldigvis ut som om du har god hjelp av familien din. Det er lett å sitte nå og planlegge hvordan ting skal bli, men det er nesten umulig å forestille seg hvordan det faktisk blir. Ønsker deg lykke til med babyen din

 

Anonymous poster hash: d16df...b6e

[Anonym bruker]

Når babyen kommer så vil du oppdage at ting slettes ikke blir som du hadde tenkt deg nå. På godt og vondt.

 

Jeg håper du vil klare og fullføre utdannelsen din, men ikke bli skuffet om du ikke klarer det så raskt som du har planlagt nå. Det kan hende du må utsette den i et år eller sånn- og vet du, det er INGEN fare om du må det.

For babyen din vil dette faktisk være en fordel, da småbarn har best av å være hos mammaen sin så lenge som mulig.

 

Lykke til med både baby og studier- du hørest ut som en sterk og bestemt ung dame så jeg er sikker på at dette fikser du greit.

Anonymous poster hash: 26814...a20

[Anonym bruker]

Lykke til, du virker som ei tøff jente og jeg tror du klarer det du vil! Som de andre sier kan prioriteringene endre seg når du blir mamma, og det gjør ingenting om du utsetter utdannelsen er år. Men jeg håper du fullfører planen om å studere!! Stå på, dette klarer du fint!

 

Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 6930a...9a4

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke satset på av nav skal finne leilighet til dere, de kommunale boligene er ofte veldig dårlig og du risikerer å komme i tett nabolag med mye rare mennesker (syke, småkriminelle, narkomane o.l.) Jeg ville selv funnet en leilighet og søkt bostøtte.

 

Ellers høres det ut som du har en god plan, det er greit å ha et mål med det man gjør. Kanskje må du gjøre noen justeringer og forandringer etterhvert, det er sånn det er å ha barn, men så lenge du holder fokus på målet kommer du frem selv om det evt blir noen omveier innimellom.

 

Du kommer sikkert til å klare det fint. Lykke til

Anonymous poster hash: 76d42...3d0

[Anonym bruker]

Selvsagt støtter NAV deg med penger til ett sted å bo!

Jeg går selv første året på videregående å NAV betaler en god del av barnehageplassen,de betaler månedskort på bussen,betaler for sted å bo å penger til å leve på.

Av lånekassen fikk jeg 32.000 kr i omgjøringslån,det vil si at pengene blir gjort om til stipend visst du fullfører året.

Så penger har hvertfall ikke vært noe problem for meg.

Jeg ventet med skole til han var nesten 2 år da,hadde aldri klart å levere han til en fremmed eller i barnehage når han var kun 8 mnder.

Men alle er jo forskjellige.

 

Anonymous poster hash: d94a8...7f5

[Anonym bruker]

For det første vil jeg si at du er utrolig tøff, og du har et fantastisk pågangsmot for å nå målene dine og sikre en best mulig fremtid for deg og jenta di

Men for det andre vil jeg si at du må ikke belage deg for mye på at denne planen blir til å gå, for ting kan fort endre seg. Selv fikk jeg barn tidlig, og hadde mange planer for det nye livet. Men da jeg plutselig satt der med barnet i hånden, fant jeg fort ut at ting ikke gikk som jeg hadde planlagt eller forestilt meg. 
Å studere samtidig som man har barn kan være krevende, og barn "stjeler" mye tid. 

Det ser ut som du har en fin plan, men ikke for å ødelegge for deg sier jeg at du ikke må bli skuffet om du ikke blir ferdig utdannet det året du har ønsker om. Om du klarer det har du all grunn til å være stolt, men kjenn selv etterhvert om du har kapasitet og lyst. Det er overhode ikke verdens undergang om du ikke klarer å gjennomføre det med en gang.

Masse lykke til, du er ei tøffa!

Anonymous poster hash: 9ee97...96e

[Anonym bruker]

Jeg synes du har en fin plan, og jeg synes ikke åtte måneder nødvendigvis er tidlig for barnehage, så lenge det er korte dager slik du skisserer. Min sønn begynte i barnehage da han var ni måneder, gikk mandag-fredag 10-15 mens jeg studerte. Det gikk fint! Men det avhenger sikkert av barnet, alle er jo forskjellige.

 

Men enig med de over her ang. det med kommunal bolig, tror det er bedre om du kan ordne deg på annet vis (i hvert fall hvis du bor i by). Bostøtte får du uansett.

 

Lykke til! :-)

Anonymous poster hash: 80929...515

[Anonym bruker]

Veldig fint å ha en plan. Og bra du vil satse på utdanning selv om du blir ung mor. Men når barnet kommer, kan det nok være lurt å tenke på en ting om gangen. Veien blir til underveis. Mye kan forandre seg på fem år, det kan f.eks hende du har lyst på en helt annen utdannelse enn du tenker nå.

 

Stå på, så klarer du det meste. Men du trenger ikke bestemme nå hva du gjør om tre-fire år.

 

Anonymous poster hash: 5e3fc...c73

[Anonym bruker]

Det kommer til å gå fint,men det blir tøft. Hadde nesten samme utdanningsplan som deg, det gikk fint selvom det er slitsomt. Men ville funnet meg et sted å bo selv,isteden for kommunale boliger. Lykke til :-)

 

Anonymous poster hash: b1e1a...60c

[Anonym bruker]

Så bra du har en plan. Du kan nok ikke satse på at NAV skaffer deg bolig, men du kan bostøtte om du har lav inntekt, så tilskudd får du hvertfall. Om du ikke får barnehageplass så tidlig, så kan du jo prøve å få en dagmamma. Fra barnet er 1 år får du kontantstøtte om du ikke har bhg-plass, å de pengene kan du jo da bruke på dagmamma. Det kan kanskje være lurt å snakke med en rådgiver på NAV om planen din, så få rdu lit mer informasjon om støtteordninger og rettigheter du har. NAV har plikt til å gi deg slik rådgiving, bare ta kontakt med nærmeste nav-kontor, så får du en time:)

 

Om barnet har best av å være så lenge så mulig hos mamman sin, er det vel ikke særlig godt belegg for.. Mange barn som starter i bhg når de er 8-9mnd, og det er ikke meg beskjent at noen forskning viser at disse barna har det noe verre enn andre... Husk at det nesten bare er i norge vi har så lang foreldrepermisjon som vi har, så det der blir nok mest synsing..

Anonymous poster hash: b3e2a...925

[*Miss Marple*]

Jeg syns du har fått mange gode svar og jeg har ikke så mye å tilføye bortsett fra at du også blir en ORDENTLIG mor - selv om du er ung

 

Alder er ingen hindring for å være en god nok mamma og jeg syns du viser stor modenhet ved å tenke så langt frem og legge planer. Bare husk at veien blir til mens du går og om ikke alt går etter planen er det ingen krise.

 

Gratulerer med baby i magen og lykke til ❤

[Anonym bruker]

Hei, lykke til tøffa!!! Foreldrene mine fikk barn da de var 17 og begge klarte å bli særdeles velutdannet, så det er mulig.

 

Sier som de over at hvis det blir litt forsinket, så ikke stress med det. Sakte men sikkert er genialt det og. 

 

Har ikke så mange råd til deg bortsett fra ett. Få inn alt mulig før ungen bli født, brukt på finn.no er genialt. Så er alt på stell når ungen kommer, for hvis du må kjøpe alt da, så blir det dyrt. Ungen vokser som et uvær i begynnelsen, så brukte klær og ting som leker er utrulig lite brukt ofte på tross av at det er brukt. Vogn især er utrulig dyrt hvis du kjøper det nytt. Du får kjøpt veldig fine brukte med alt ekstrautstyret, som trekk mot regn, vannflaskeholder, stellebag, solskygger, etc. Alt det der koster vilt mye penger hvis du kjøper det nytt. 

 

Og du trenger pengene for å ta utdannelsen og få alt du trenger, så vær sparsommelig og miljøvennlig. Jeg angrer litt på noen av de mange tingene jeg har kjøpt nytt, for de ble brukt så utrulig kort tid. Ungen vokser utrulig fort med klær i begynnelsen. 

 

Og ta imot all hjelpen du får av foreldrene dine! Det er ditt barn, men hvis de har lyst til å hjelpe deg, la de gjøre det alt de vil!!!

 

Mine foreldre brukte sine foreldre helt vilt, så for mitt eldste søsken var besteforeldrene som foreldre nr to. Genialt. 

 

Og masse, masse gratulerer! Utrulig fantastisk å være mamma. 

Anonymous poster hash: 38b9c...873

[MissZanta]

Hei!

 

Du vil oppleve at folk vil se ned på deg, at de forhåndsdømemer deg.

Men det må du heve deg over.

 

Jeg gjorde det samme som deg, jeg var 17 år når jeg fikk min første. Barnehagen var rett ved og skolen tilrettelagte skolehverdagen min. Jeg var alene.

 

Utdanning er veldig viktig, så du kan forsørge dere senere i livet. Det vil bli tøft og du vil møte mange nedturer men du og babyen vil klare dere.

Jeg fullførte videregående, tok to private utdannelser og tok fagbrev. Senere har jeg tatt høyskoleutdanning, kjøpt hus og tatt førerkort. Det finnes ikke begrensninger, kun løsninger.

 

Du har krav på en del støtte og stønader, noe som kan være greit etterhvert er å få besøkshjem. Så du kan hente deg inn igjen og ikke bare være mamma. Mange mener det er tabu men det er så viktig for deg og babyen at du kan være en god mamma.

 

Å være ung mor har masse gode fordeler og med riktige prioriteringer vil dere få et kjempe bra liv.

 

Bare skriv til meg på pm hvis du lurer på noe eller trenger noen å snakke med :-)

 

Masse lykke til :-)

[Anonym bruker]

Vet du hva. Du skal ikke høre på hva andre mener og tenker. Har du bestemt deg for å legge opp løpet slikt og er bestemt på å gjennomføre. Ja da går det kjempe bra. Jeg var 19 da jeg ble gravid. Begynte på høyskolen og mange mente det kom til å bli for tøft. Jeg flyttet også langt unna all familie for å ta et studie jeg viste kom til å gi meg og babyen god muligheter. Jeg brukte 1/2 år lengre tid enn mine med studenter. Men fødte 1 til og gikk gravid med nr. 3. I en alder av 26 fikk jeg første jobben. 2 år senere hadde jeg 600000 i inntekt alene, 8 ukers betalt ferie og null overtid. Ingen i min omgangskrets som har samme lønn som meg har så mye tid til ungene sine. Hilsen snart 5 barnsmor ;-)

 

Masse lykke til, dette klarer du :-)

 

Anonymous poster hash: 78fc3...b45

[MamsenMedToSmå]

Hei!

Gratulerer med baby i magen. Å være mamma er fantastisk, slitsomt, vanskelig, naturlig, givende og herlig!

Og du kommer til å være like mye "ordentlig" mamma som alle oss andre her inne.

Jeg synes du er tøff som begir deg ut på mammarollen som 16 åring.

Det at du har laget en plan for hvordan du ønsker at den nærmeste fremtiden for deg og datteren din skal være tror jeg er veldig lurt. Å få barn er utfordrene. For deg kan det nok bli ekstra mange utfordringer fordi du er ung, singel og har studier du ønsker å fullføre. Alle utfordringer du er klar over på forhånd vil kunne gjøre det lettere å planlegge og være forberedt.

Det første jeg tenkte når jeg leste teksten din var at du ikke må undervurdere verdien i å få hjelp. Bor du hjemme hos foreldrene dine nå? Er det mulighet for at du kan fortsette å bo der etter at barnet er født? Det vil eventuelt gjøre at du har flere utfordringer du kan krysse av listen din. Økonomien kan bli en stor utfordring for deg, og det å faktisk ha et trygt, stabilt sted å bo kan kanskje gjøre livet deres lettere i oppstarten? Du kan være like voksen, "ordentlig mor" og god omsorgsperson selv om du ikke flytter for deg selv.

 

Et annet tips jeg har er å søke hjelp og støtte der du kan. Hva med å ta kontakt med barneverntjenesten der du bor? De har god kompetanse på hva du kanskje vil trenge hjelp til.

Ikke vær redd for å spørre om hjelp barnevernet kan hjelpe deg med å tilrettelegge slik at du kan være en så god omsorgsperson for din datter som mulig.

Med riktig hjelp kan det nok bli lettere for deg å gjennomføre den planen du har for utdanning.

 

Du høres ut som en jente som kan få til det du bestemmer deg for, og som kommer til å gjøre alt for å gi deg selv og din datter en fin fremtid.

Lykke til! :)

[Anonym bruker]

Hvis du klarer det høres planen grei ut, men ikke føl deg for bundet av den. Ting blir ofte ikke helt som vi har tenkt.  Det er ingen skam å endre på planene.

 

Ta imot hjelp der du kan få det, spessielt fra foreldrene dine. Har du mulighet til å bo hos dem og la dem hjelpe deg med pass og oppdragelse så gjør det.

Sett opp et skikklig budsjett. Det må du sansynligvis ha hjelp til. De færreste har oversikt over hva det koster å ha barn før de får noen. Utstyr trenger for eksepel ikke å koste all verden, men det er veldig fort gjort å bruke 50.000,- om du ikke har en plan eller bare kjøper det du har lyst på.

 

 

Anonymous poster hash: 107a9...8f7

[Anonym bruker]

Stå på! Å være alenemor og student + arbeidstaker samtidig er drittøft, det kan jeg skrive under på. Holder nå på med studiekompetansen og er alene med 4 åring. Går på skole kveldstid, jobber dagtid og tar meg av barnet alene.

 

Planen din høres grei ut. Om man setter seg mål og er streng med seg selv skal alt være mulig. Jeg har en venninne som også ble mor som 16 åring. Jeg har henne som forbilde når det kommer til utdannelse, hun motbeviste alles antakelser om at hun kom til å leve på en mann, trygd eller jobbe i et lavtlønnet yrke. Hun gikk siste året på ungdomsskolen, i februar fødte hun og fortsatte grunnskolen (baby med på skolen eller baby hos pappa og bestemor). Høsten kom og hun begynte på studiespesialisering. Presset seg gjennom 3 år og rett etter det begynte hun på høyere utdanning (barnet var da bare 3 år gammel!!!). Hun går fremdeles på utdannelsen, og jeg heier virkelig på henne. Så alt er mulig bare man bare vil det nok:)

 

Jeg var også bare 18 år når jeg ble mor. Jobbet 100 prosent frem til jeg begynte på skole, og nå går jeg skole og jobber deltid. Om ett år kan jeg begynne på høgskole, det er min motivasjon.

 

Lykke til, jeg heier på deg også! Målet med svaret mitt var å vise at det er fullt mulig:) Som læreren min sa, klarer du å kombinere barn, jobb og skole er det ingenting i verden som du ikke klarer. Altså fullfører man, da er ingen utfordring for stor. Det motiverer meg veldig!

 

Anonymous poster hash: 5e9cc...d92