Er så lei av skrytet til venninnen min

[Anonym bruker]

Vi har vært venner i mange år, men etter at hun fikk en sønn snakker hun ikke om annet enn hvor flink sønnen er i alt. Sønnen er 2 år og helt gjennomsnittlig eller muligens litt under på det meste. Han snakket feks sent. Uansett hva vi snakker om kommer vi inn på sønnen og hva han har lært siden sist. Har selv ei jente på ett, men har aldri hatt behov for å skryte slik. Venninna mi er grei ellers, kjempekoselig, er barepå dette punktet hun er håpløs. 

 

Hva er grunnen til at hun skryter så mye tror dere? Og bør jeg si ifra at det blir litt mye...

Anonymous poster hash: 0c2d7...c8c

[Anonym bruker]

Hun er vel bare stolt, da.

Men enig i at det er slitsomt og kjedelig å høre på i lengden. Det er veldig vanskelig å si ifra på en fin måte også, for jeg antar du ikke vil såre henne.

Kanskje du kan si noe så enkelt som at du er litt lei av barneprat om ditt eget og andres barn og ønsker at hun skal fortelle deg noe spennende om jobben, familien, ferieplaner eller andre ting som kan engasjere henne.

 

Anonymous poster hash: 28d7a...603

[Anonym bruker]

Så hyggelig venninne du er da!

 

Ville heller hørt på 'skrytet' til en venninne enn å oppholdt meg sammen med en som baksnakket meg...

 

 

Anonymous poster hash: 3eac5...46c

[Anonym bruker]

Jeg har også en slik venninne. Hun er ikke sammen med barnefar og foreldrene hennes bor langt unna. Dette irriterte meg og litt før jeg tenkt meg litt om. Jeg kan skryte av barnet mitt til mannen min og til 4 stk besteforeldre og alle hører villig vekk. Hun har ingen å dele disse små øyeblikkene med. Jeg tror dette er litt av årsaken og har derfor prøvd å bli/være generøs på dette feltet.

 

Anonymous poster hash: 5421a...2a4

[Anonym bruker]

Hun har masse nettverk rundt seg. Problemet er bare at hun ikke er interessert i å høre om meg og min venninnes unger.. Da merker jeg at hun faller ut med en gang.. det går bare en vei..

Anonymous poster hash: 0c2d7...c8c

[Anonym bruker]

Prøv å bytt samtaleemne konstant. Om hun ikke tar hintet så får du si i fra eller la være å møte henne

 

Anonymous poster hash: 50032...c29

[Anonym bruker]

Har du ikke filter i ørene? Det må du se til å få montert omgående. Jeg har, og det har jeg hatt god nytte av. Jeg hører hva folk sier, men samtidig så "hører" jeg ikke, jeg hører altså ikke etter. Jeg svarer "ha og ja" sånn ca der det passer og det går alltid helt greit. 

 

 

Anonymous poster hash: 56050...dd6

[Anonym bruker]

Har og ei sånn venninne. Hun er super å være sammen med, men snakker om barnet sitt veldig ofte. Det er ikke manko på nettverk heller. Hun snakker til folk som ikke har barn og som jeg kan se lang vei at er helt uinteressert i å høre om hvilket ord datteren lærte i går. I tillegg skryter hun helt uhemmet av seg selv. Jeg vurderer å si i fra

 

Anonymous poster hash: 5362d...693

[Anonym bruker]

Hvis det er en nær venninne kan du vel bare si det. At du egentlig ikke er intr i å snakke om barna hele tiden.

 

Rundt en venninne av meg har det vært babyboom. Hun har en sønn som er 15, og er ikke i noe forhold. Hun har sagt til de av oss som står henne nær at hun håper vi kan fortsette å snakke om noe litt annet enn uke for uke og babyprat hele tiden. Helt fair syns jeg.

 

Anonymous poster hash: 67287...665

[Anonym bruker]

Jeg ville blitt glad om noen sa fra. Mye heller det, enn om alle skulle snakke om det. Får jeg vite det, kan jeg iallefall ta et bevisst valg ift skrytet mitt.

 

Anonymous poster hash: 67287...665

[Anonym bruker]

Kjære vene, tenker hun er en helt supernormal stolt mamma jeg ....

Anonymous poster hash: 27634...da9

[Anonym bruker]

Har prøvd å skifte samtalemne, men innen 10 min igjen snakker vi om sønnen. Litt lei, tror jeg skal prøve å si det på en fin måte at det blir litt ensformig med barnesnakk..er egentlig ikke så interessant å vite alt om andre sine unger;)

Anonymous poster hash: 0c2d7...c8c