Har så lyst på barn :(

[Anonym bruker]

Men det kan jeg ikke, pga at jeg sliter psykisk, i snart 2 år. Ikke har jeg noen jobb, er på Aap, og planen er å starte på jobb igjen, bare at jeg ikke vet når. I mars begynte jeg i samtaleterapi med psykiater, hvor vi sa at i november skulle vi ha evaluering.

Hadde det her om dagen, hvor jeg ble fortalt at denne behandling ikke har hjulpet meg i løpet av de mnd jeg har gått i terapi. Men fikk beskjed at vi skulle prøve i noen mnd til.

 

Ikke vet jeg hvorfor, det hjelper meg jo ikke. Vet ikke hvor mange mnd det må gå før jeg merker forandring. Jeg kan jo ikke lyve å si at jeg føler meg bedre når jeg ikke gjør det?

 

Så begynner behandleren å snakke om jobb, at jeg burde tenke på å komme meg tilbake i jobb. Hvorfor er jobb så mye mer viktigere enn hvordan jeg har det? Hvorfor er jobb så mye mer viktigere enn det faktum at jeg vil bri bra og å bli mor?

 

Jeg vet at jobb er viktig, men ikke viktigere enn hvordan jeg føler meg?

Jeg sliter med anfall i tillegg, jeg kan begynne å hyle å skrike ut av det blå, skal ikke mye til før jeg føler meg provosert.

 

Det jeg tenker er at ingen kan hjelpe meg, ingen bortsett fra meg selv. Jeg burde begynne å jobbe, bli gravid og ha min egen familie og hjelpe meg selv psykisk, for det er visst ingen som kan hjelpe meg.

Ikke en eneste gang på de mnd jeg har gått i behandling har det vært noen diskusjon ang barn. Jeg vet ikke hvor lenger jeg klarer å holde ut.

 

Tenker jo på mannen min også. Han er verdens snilleste og holder ut så mye, at jeg spør meg selv hvordan det er mulig? Vi har ikke hatt sex på over 2 år, fordi jeg er i den tilstanden jeg er i og fordi jeg er redd for å bli gravid.

 

Trenger ikke pepper fra dere, ville bare få det ut.

 

Anonymous poster hash: 41df6...f02

[Anonym bruker]

Hmmm..... Det første jeg tenker er at du må bli frisk før du får barn i hvert fall!

 

Hvorfor ikke begynne å prøve og jobbe litt? Kanskje du hadde hatt godt av det?

 

Anonymous poster hash: 9d8b8...33f

[elinna]

Godt å se at du har innsikten til å se at du ikke bør ha barn nå. Sender over en stor klem og håper at terapien etterhvert hjelper. Jobb er ikke viktigere enn helsen din eller det å bli bra, som du beskriver det. Derimot tror jeg veldig mange har det bedre med seg selv hvis de er ute i jobb. Da ser man andre mennesker, bidrar, yter og er en del av et fellesskapet, slike ting er enormt viktig for selvfølelse. Hvis du ikke er psykisk skikket til å jobbe, så er du heller ikke skikket til å oppdra et barn. Ta tiden til hjelp og sett deg små og store mål. 

[Anonym bruker]

Du bør overhode ikke fokusere på barn nå. Det er godt du ser dette (til en viss grad). Du forteller at du vil fokusere på å få det bedre før du prioriterer å jobbe. Dette er jo gangske utrolig at du sier. Regner med behandleren din har informert deg om at det er essensielt å få mening ut av hverdagen for å få motivasjonen tilbake. Har du ikke greie på statistikk i det hele tatt? Skjekk det ut. Hvor mange som går hjemme lenge og ikke vil ut i arbeid før de får det bedre faktisk får det bedre? Ikke få barn nå. Du har et ansvar for å bidra til en stabil og god verden for et evt barn.

Anonymous poster hash: 73ffc...171