Tenker på å være utro...

[Anonym bruker]

Jeg har mann og et barn. Forholdet har skrantet en stund. Kort fortalt har ikke han hatt lyst på sex siden jeg ble gravid for tre år siden.

Siden da har vi hatt sex ca hver 3. Måned og etter at jeg har mast en stund. Han sier det ikke er meg, men at det er så mye rundt som gjør at han ikke har lyst. Jeg tror ikke på det lenger.

Forholdet er nå dødt følelsmessig, men pga nylig flytting, for å ikke splitte hjemmet til barnet vårt så velger jeg å bli.

Nå har jeg lyst til å finne meg en elsker. Vet det er forkastelig. Men trenger å bli begjært.

Noen som har vært i samme situasjon?

 

Anonymous poster hash: 47b8c...67d

[Anonym bruker]

da ville jeg sagt det til han. akkuratt hva du tenker.

 

Anonymous poster hash: 19000...300

[Anonym bruker]

Vi har snakket om vårt labre sexliv, men da sier han bare at det blir bedre når ting rundt blir bedre. Vi strever i grunn med det meste...

 

Jeg ser det jo selv... Forholdet er ikke liv laga lenger

 

Anonymous poster hash: 47b8c...67d

[Anonym bruker]

Om det ikke er liv laga, MÅ du gjøre det slutt. Dere MÅ finne den beste løsningen for barne og så etter en stund kan du finne deg en annen.

 

Uansett om forholdet er dødt er det helt jævli at den andre er utro.

Anonymous poster hash: 53401...a11

[Sage90]

Ville mye heller snakket med han ovenfor det å være utro! I mine øyne er utroskap utilgivelig og jeg hadde blitt mye mer såra over det enn over det at han følte forholdet vårt skrantet. Dersom du tar en alvorlig prat om det med han, så er det også mulig at dere kommer frem til en løsning. Hvis ikke er det eventuelt bedre å gå fra hverandre enn å ligge med en annen person.

[Anonym bruker]

Du sier selv at "Jeg tror ikke på det lenger.
Forholdet er nå dødt følelsmessig, men pga nylig flytting, for å ikke splitte hjemmet til barnet vårt så velger jeg å bli."

 

Har du tenkt over at vist du gjennomfører dette uten å ta opp akuratt det du beskriver her til oss til din mann så vil din mann føle seg så krenket, såret, skuffet etc. at han kanskje ikke kommer til å klare å ha noen form for forhold til deg etterpå som igjen kan gjøre situasjonen deres ENDA VÆRRE i forhold til barnet dere har sammen ?  Du sier jo selv at du ikke vil splitte hjemmet osv. selv om jeg kan forstå at noen får disse tankene når et forhold blir slik.

 

Snakk med din mann og si det rett ut. Dette har jeg selv gjort, der tilfellet ikke var akuratt slik som dette, men det var et PROBLEM. Det er mest rettferdig for dere begge egentlig og da lettere å gjøre noe med situasjonen.

 

Håper dere finner en løsning

Anonymous poster hash: db190...f4c

[Anonym bruker]

Barnet ditt har det bedre om det kommer fra et ødelagt hjem, enn å bo i et ødelagt hjem..

Anonymous poster hash: 46580...92a