Bekjent som tar alt jeg sier i aller verste mening..

[Anonym bruker]

Har en bekjent som jeg har nesten dagling kontakt med i forbindelse med at barna våre er venner. Hun sliter psykisk og fysisk og er for tiden sykemeldt.

Greien er at hver eneste gang det er noe jeg sier, eller forsøker å forklare i forhold til mine barn så tar hun og vrir det om til de verste anklagelser mot henne og familien. Det er slik at en blir stående å måpe og ikke forstå hvor det lynet kom fra..

 

Det er veldig slitsomt, og jeg forsøker å trå varsomt og ikke si noe som kan tolkes verken den ene eller andre veien, men allikevel finner hun et eller annet som hun tar som kritikk, og som ender med at hun kan løpe gråtene inn i huset, ikke svare på meldinger, eller når hun svarer er det frekke og anklagende meldinger. Det virker som at hun har lagt meg for hat uten at jeg vet hvorfor. Jeg tør snart ikke si hei for ikke å bli anklaget for å si at barna hennes er grusomme barn..

Jeg synes det er veldig trist at jeg aldri får forklare meg slik at hun forstår at jeg ikke er ute etter henne, men at jeg snakker om dagligdagse normale ting og hendelser.

 

Jeg legger meg lavt i terrenget og vil ha minst mulig kontakt utenom enkle henvendelser i forhold til barna, men allikevel blir det også feil for henne.

 

Men noen tips til hva jeg skal gjøre?

Anonymous poster hash: ad362...31d

[Anonym bruker]

Buhu

 

Anonymous poster hash: 89296...941

[Anonym bruker]

Dette kunne i en periode vært meg. Jeg vridde alt til det negative uten å se det selv.

Nå vet jeg at jeg oppførte meg slik fordi jeg var deprimert.

 

Anonymous poster hash: 98b30...0be

[Anonym bruker]

Du må nesten bare sette deg ned og prate med henne om det, og legge vekt på at du IKKE syns hun er fæl osv, men at du snakker om NORMALE ting, og hun kan IKKE laste deg for at hun ikke skjønner helt hva det går i. Be henne spørre dersom det er sannsynlig at hun har misforstått noe, så slipper hun å lure.

 

F.eks hvis du sier at oi, jentungen din har grønn t-skjorte i dag ser jeg, så kan hun heller spørre om du mener t-skjorta er stygg eller om det var en random kommentar som ikke betyr en dritt.

 

 

Anonymous poster hash: 35c1f...3e5

[Anonym bruker]

Hadde det på samme måte med exenninna mi, orket til slutt ikke dama lengre og droppet all kontakt. Orker ikke å ha mennsker i livet mitt jeg ikke kan være meg selv med. Vi hadde kjent hverandre siden første klasse på barneskolen.

Anonymous poster hash: aafa8...5a1

[Anonym bruker]

Buhu

 

Anonymous poster hash: 89296...941

Okei.. takk for konstruktivt svar.

 

Anonymous poster hash: ad362...31d

[Anonym bruker]

Til dere andre, takk for svar.

Jeg tenker nok at om jeg snakker med henne om dette blir det feil, for hun er ikke en venninne, kun bekjent, og hun vil tydeligvis ikke ha noe med meg å gjøre noe særlig. Jeg får bare holde kontakten på et minimum og være høflig i forhold til barna og ingenting annet. Og svelge alle kamelene hun slenger ut om at jeg er ute etter henne og kritiserer uten at jeg gjør det. Jeg har forsøkt å snakke med henne, men hun låser seg helt og gjør alt vanskeligere over lengre tid.

Anonymous poster hash: ad362...31d

[Anonym bruker]

Et tips fra meg er at du slutter å være så forsiktig med alt du sier, for da blir du anspent, og det er nesten garantert at et slikt menneske vil feiltolke deg. Start heller med å bli mer direkte. Og ikke bry deg om slike dramatendenser, for om du ikke forstår hvorfor hun tar noe ille opp, så si det til henne.

 

Jeg var svært selvdestruktiv i en periode, jeg har anlegg for det, og har vokst opp med flere familiemedlemmer som er slik du beskriver. Det beste en venninne gjorde med meg var å være blid og imøtekommende mens hun rett ut kommenterte på en observerende måte at jeg var negativ. En annen sa i en vennskapelig tone: Du da, ikke ta alt så ille opp, da! Videre husker jeg en kamerat tittet undrende, men blidt, på meg og sa: Du sier ordet "men" mye, du. Slikt fikk meg til å stoppe opp og tenke, og jeg forsto at jeg ødela mange relasjoner fordi folk ble usikre og følte seg ille til mote.

 

Slike enkle ærlige kommentarer opplever jeg også som en mye bedre fremgangsmåte med mine familiemedlemmer, enn å prøve å pakke inn alt i silkepapir. Det blir så anstrengt av det. Sist et familiemedlem tok en handling helt feil opp, hvor hun følte seg nedprioritert og kritisert, så spurte jeg henne på en måte som vred opplevelsen over på meg selv: "Nå kjenner jeg at jeg blir anklaget for noe, men vet ikke hva. Kan du forklare?"

 

Hun ble faktisk mye bedre etter dette, som om hun lettere forsto at jeg ikke hadde noe baktanker med noe.

 

Mitt tips, i alle fall.

Anonymous poster hash: 27657...308

[Anonym bruker]

 

BuhuAnonymous poster hash: 89296...941

Okei.. takk for konstruktivt svar. Anonymous poster hash: ad362...31d

Vær så god

 

Anonymous poster hash: 89296...941

[Anonym bruker]

 

Et tips fra meg er at du slutter å være så forsiktig med alt du sier, for da blir du anspent, og det er nesten garantert at et slikt menneske vil feiltolke deg. Start heller med å bli mer direkte. Og ikke bry deg om slike dramatendenser, for om du ikke forstår hvorfor hun tar noe ille opp, så si det til henne.

 

Jeg var svært selvdestruktiv i en periode, jeg har anlegg for det, og har vokst opp med flere familiemedlemmer som er slik du beskriver. Det beste en venninne gjorde med meg var å være blid og imøtekommende mens hun rett ut kommenterte på en observerende måte at jeg var negativ. En annen sa i en vennskapelig tone: Du da, ikke ta alt så ille opp, da! Videre husker jeg en kamerat tittet undrende, men blidt, på meg og sa: Du sier ordet "men" mye, du. Slikt fikk meg til å stoppe opp og tenke, og jeg forsto at jeg ødela mange relasjoner fordi folk ble usikre og følte seg ille til mote.

 

Slike enkle ærlige kommentarer opplever jeg også som en mye bedre fremgangsmåte med mine familiemedlemmer, enn å prøve å pakke inn alt i silkepapir. Det blir så anstrengt av det. Sist et familiemedlem tok en handling helt feil opp, hvor hun følte seg nedprioritert og kritisert, så spurte jeg henne på en måte som vred opplevelsen over på meg selv: "Nå kjenner jeg at jeg blir anklaget for noe, men vet ikke hva. Kan du forklare?"

 

Hun ble faktisk mye bedre etter dette, som om hun lettere forsto at jeg ikke hadde noe baktanker med noe.

 

Mitt tips, i alle fall.

 

 

Tusen takk for godt svar, det er godt å få høre det i fra en som har hatt det slik. Jeg skal fortsatt være vennlig og positiv rundt henne, men jeg trenger heller ikke ta opp ting rundt barna som hun ikke klarer å bearbeide uten å trekke negative tråder rundt det. Konflikter eller hendelser mellom barna kan jeg heller ta med mannen hennes tenker jeg.

 

Men smarte kommentarer du har fått og gitt, og så godt å lese at du selv er klar over hvordan det var og har kommet godt ut av det. :-)

 

Anonymous poster hash: ad362...31d

[Humlefrøken]

Sånne klarer jeg ikke forholde meg til rett og slett.

[Anonym bruker]

Buhu

 

Anonymous poster hash: 89296...941

Hva feiler det deg som må være ekkel i hver eneste tråd?

 

Anonymous poster hash: 716bd...e84

[Anonym bruker]

Må bare presisere, man trenger ikke å være deprimert, selv om man ikke orker å ta i mot dritt fra enkeltpersoner hele tiden. Er faktisk noen mennesker som hele tiden kommer med unødvendige kommentarer. Har måttet begrense kontakten med min søster pga. dette, av hensyn til resten av familien.

Anonymous poster hash: 0b810...193

[Anonym bruker]

Hadde aldri latt mitt barn være i hus med et slikt menneske. Hun er jo tydeligvis ustabil, og dermed potensielt farlig. La ungene leke hos dere, dermed slipper du å møte henne også.

Anonymous poster hash: 0b887...228

[Anonym bruker]

Må bare presisere, man trenger ikke å være deprimert, selv om man ikke orker å ta i mot dritt fra enkeltpersoner hele tiden. Er faktisk noen mennesker som hele tiden kommer med unødvendige kommentarer. Har måttet begrense kontakten med min søster pga. dette, av hensyn til resten av familien. Anonymous poster hash: 0b810...193

Men det er ikke dritt, jeg sender kanskje dette på mld f.eks etter barna har vært på døren og jeg har sendt de hjem: "kan ikke leke i dag, vi skal ut å handle. Sees i morgen :)" får til svar: "hva har barna mine gjort nå da siden du sender de hjem?"

vet ikke hvem av oss som sender mest dritt jeg, men har aldri selv vært frekk, eller unødvendige kommentarer som jeg kan se. Tro du meg jeg har tenkt MYE på hva jeg gjør galt..

 

Anonymous poster hash: ad362...31d

[Anonym bruker]

Hadde aldri latt mitt barn være i hus med et slikt menneske. Hun er jo tydeligvis ustabil, og dermed potensielt farlig. La ungene leke hos dere, dermed slipper du å møte henne også. Anonymous poster hash: 0b887...228

Ja, de er mest her, men allikevel er det jo småavklaringer innimellom pr SMS, eller ute siden barna leker sammen. Mye ordner jeg opp i selv med barna, men med alvorlige overtramp vil jeg jo si i fra til foreldrene.

 

Anonymous poster hash: ad362...31d

[Anonym bruker]

Jeg blir litt oppgitt av at mange tror at det å være deprimert gir "fripass" til å behandle andre som dritt.

 

 

Anonymous poster hash: a0004...071

[Anonym bruker]

 

Må bare presisere, man trenger ikke å være deprimert, selv om man ikke orker å ta i mot dritt fra enkeltpersoner hele tiden. Er faktisk noen mennesker som hele tiden kommer med unødvendige kommentarer. Har måttet begrense kontakten med min søster pga. dette, av hensyn til resten av familien. Anonymous poster hash: 0b810...193

Men det er ikke dritt, jeg sender kanskje dette på mld f.eks etter barna har vært på døren og jeg har sendt de hjem: "kan ikke leke i dag, vi skal ut å handle. Sees i morgen :)" får til svar: "hva har barna mine gjort nå da siden du sender de hjem?"

vet ikke hvem av oss som sender mest dritt jeg, men har aldri selv vært frekk, eller unødvendige kommentarer som jeg kan se. Tro du meg jeg har tenkt MYE på hva jeg gjør galt..

 

Anonymous poster hash: ad362...31d

 

Hehehe... Da skjønner jeg at du blir litt oppgitt

 

 

Anonymous poster hash: 0b810...193