Stygg oppførsel

[Anonym bruker]

Hei, jeg er en kvinne som sliter med sosiale relasjoner med andre damer..

Jeg opplever det slik at intriger og baksnakking raskt oppstår, hvor jeg også helt uten videre blir klandrer for både det ene og det andre.

Dette har naturlig nok ført til at jeg ikke tør innlede noe nærmere vennskap med andre jenter på min alder.. ( er 25). I frykt for flere skuffelser og flere dårlige episoder.

Jeg opplever å bli kalt stygg og dum, og blir ofte ledd av. Til og med holdt utenfor i fellesskapet..

Men det skal sies at jeg ikke opplever liknende med menn, som heller ser ut til å se nytten av meg.

De gir meg komplimenter, og oppfører seg søte overfor meg.

Ja, jeg opplever så og si at de flørter med meg.

Dette synes jeg er veldig overraskende, da kvinner i mine alle år har presentert meg for en verden hvor jeg er den lille stygge, og den minst betydningsfulle kvinnen som eksisterer..

 

Og ja, dette har såret meg så til de grader :/

Jeg greier liksom ikke helt å tro på det mennene sier til meg, da jentene stort sett har vist at de hater meg som pesten, og fått meg til å føle meg som et skikkelig utskudd..

 

Jeg synes menn er tryggere å arbeide sammen med i jobbsammenheng, og de er dessuten fantastisk gode samtalepartnere.

 

Hvorfor tror dere at det er slik?

Jeg mener, hvorfor er jeg uønsket som venninne hos det samme kjønn?

 

Setter pris på kommentarer

Vil værtfall tilføye at jeg ikke er flørtete av meg. Og ikke er jeg spesielt overlegen av meg, og gjør så og si hva som helst for at folk skal sette pris på meg.

Det eneste jeg vil sette fingeren på er at jeg er noe utadvendt. Kanskje det kan ligge noe der?

 

Anonymous poster hash: bab82...546

[Anonym bruker]

Først må jeg si at det er veldig leit at du opplever jenter og kvinner på den måten. Det neste jeg skal si er ikke for å angripe detg eller for å trykke deh noe mer ned, men har du reflektert noe over hva som kan være årsaken til at ulike kvinner og jenter oppfører seg slik mot deg? Når flere mennesker uavhengig av hverandre oppfører seg tilnærmet likt mot en person - hva er fellesnevneren da?

Anonymous poster hash: f1043...0ca

[Anonym bruker]

Misunnelse  

Anonymous poster hash: 90703...da1

[Anonym bruker]

Jeg har gått mange runder med meg selv der, og spurt om jeg på noen som helst måte kan ha oppført meg støtende.

Jeg har også spurt min samboer om hvordan det er han oppfatter meg, og da får jeg bare et " ingenting galt" til svar og selvsagt tar jeg det ikke for god fisk, da han naturlig nok er glad i meg.

Jeg prøver å være snill med andre, og gjøre gode gjerninger. Men er litt redd for at andre skal tro at jeg bare går rundt og smisker.

 

Jeg slet veldig med å komme meg ut til min aller første barselgruppe, i frykt for mer utfrysning og mobbing.

Opplever generelt å komme lettere i kontakt med godt voksne damer fra 30+ Og oppover.

Men føler meg jo som en slags sosial taper som ikke greier å komme inn i en eneste gjeng på min alder..

 

Og produktet av dette er at jeg nå ikke greier å stole helt på folk, og nærmest klamrer meg hardt til de stakkars få kontaktene jeg har..

 

Jeg tror heller ikke på at jeg ser bra ut, selv om min forelskede samboer sier at jeg er det..

Har ofte spurt han om jeg blir diskriminert bare forde jeg ser rar/dum ut i utseendet.

For vi lever jo i en hverdag hvor utseendet blir vektlagt noe..

Overhørte en samtale noen jenter fra klassen min hadde, som jeg tolket som utrolig ondsinnet og skremmende:

"Æsj, han dær Lars er så stygg at jeg blir irritert bare han er i samme rom som meg. Det får vare ikke hjelpe at han er snill og grei".

Ja, jeg var helt sjokkert over å høre dette, og fikk straks tanker om det kanskje var mitt tilfelle også :/

 

Ulykkelig TS

 

Anonymous poster hash: bab82...546

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen ondet du beskriver, og jeg tror jeg har funnet ut hva det er med meg som gjør at jeg omtrent ikke har noen kvinnelige venner, hvorfor jeg alltid kommer best overens med gutter osv.

 

Jeg er rett og slett en gutt inni meg. Altså jeg er feminin på utsiden, jeg liker klær, shopping, interiør osv, men jeg tenker som en gutt. Jeg tar en spade for en spade, jeg sitter ikke å analyserer i timesvis, jeg løser problemer istedenfor å sitte å gnåle over de. Jeg er uredd og snakker rett fra levra. Jeg blir sjelden lei meg eller såra. Ingen trenger å være redde for å tråkke på meg eller såre meg, sånn liker gutter, men jenter klarer ikke å forholde seg til det.

 

Du sier du strekker deg langt for andre. Jeg opplevde at jeg tilpasset meg andre, og spes andre damer. Jeg lette etter en felles plattform. På mange måter blir det falskt og unaturlig og andre damer gjennomskuer det.

 

Etter samtaler med andre jenter har jeg også forstått at de at je kommer så veldig lett overens med gutter gjør damene usikre. Småsjalu, nesten. De vet ikke hvordan de skal "håndtere" det (les: meg), og derfor er det enklere å holde avstand.

 

Du er ung, det vil ant si at de damene du omgås også er unge o kanskje usikre. Jeg var mye eldre enn deg da dette løste seg for meg og jeg klarte å være venninner med damer (men fremdeles vNskelig), og jeg tror det er mye fordi eldre damer (i denne sammenheng over 30) lever et mer stabilt liv, er mindre usikre på både seg selv og sine omgivelser og ikke lenger ser en annen dame som er kompis med mannen sin som er trussel.

 

Anonymous poster hash: 7e284...6a0

[Anonym bruker]

Hei, jeg er en kvinne som sliter med sosiale relasjoner med andre damer..

Jeg opplever det slik at intriger og baksnakking raskt oppstår, hvor jeg også helt uten videre blir klandrer for både det ene og det andre.

Dette har naturlig nok ført til at jeg ikke tør innlede noe nærmere vennskap med andre jenter på min alder.. ( er 25). I frykt for flere skuffelser og flere dårlige episoder.

Jeg opplever å bli kalt stygg og dum, og blir ofte ledd av. Til og med holdt utenfor i fellesskapet..

Men det skal sies at jeg ikke opplever liknende med menn, som heller ser ut til å se nytten av meg.

De gir meg komplimenter, og oppfører seg søte overfor meg.

Ja, jeg opplever så og si at de flørter med meg.

Dette synes jeg er veldig overraskende, da kvinner i mine alle år har presentert meg for en verden hvor jeg er den lille stygge, og den minst betydningsfulle kvinnen som eksisterer..

 

Og ja, dette har såret meg så til de grader :/

Jeg greier liksom ikke helt å tro på det mennene sier til meg, da jentene stort sett har vist at de hater meg som pesten, og fått meg til å føle meg som et skikkelig utskudd..

 

Jeg synes menn er tryggere å arbeide sammen med i jobbsammenheng, og de er dessuten fantastisk gode samtalepartnere.

 

Hvorfor tror dere at det er slik?

Jeg mener, hvorfor er jeg uønsket som venninne hos det samme kjønn?

 

Setter pris på kommentarer

Vil værtfall tilføye at jeg ikke er flørtete av meg. Og ikke er jeg spesielt overlegen av meg, og gjør så og si hva som helst for at folk skal sette pris på meg.

Det eneste jeg vil sette fingeren på er at jeg er noe utadvendt. Kanskje det kan ligge noe der?

 

Anonymous poster hash: bab82...546

 

 

Kan det være at mye av det du sier at folk sier og tenker om deg egentlig er mest i ditt eget hode? Altså at du er såpass usikker på deg selv at du oppfatter signaler mer negativt enn de egentlig er? Og at du er overfokusert på andres oppfatning av deg selv, fremfdor hva DU tenker om andre?

 

Har du virkelig opplevd ofte at noen sier rett til deg at du er stygg og dum?

Og i hvilke situasjoner er det de ler av deg?

Folk ler ofte av meg også, fordi jeg kanskje gjør ellers sier dumme ting, men da er det oftest sånn at jeg selv ser det dumme og ler med dem, av meg selv.

 

Hvis det virkelig er sånn at andre jenter er så fæle som du sier, må det ret og slett komme av at du har møtt de gale folka. Jeg NEKTER å tro at du er stygg, så stygg at ingen vil være sammen med deg. Da bør du heller fortsette å lete etter venner i andre miljøer.

Nå er jeg selv ganske trygg både på mitt eget utseende og personlighet (men det er ingen garanti for at andre liker meg!), men min erfaring er at kvinner stort sett er yggelige mot hverandre og støtter hverandre. De som ikke er det, er ofte mest usikre på seg selv, og blir 'fiendtlig' innstilt av den grunn. Men stort sett er kvinner greie også mot sine medsøstre.

 

Så mitt råd er å bare slutte å spekulere i hva de andre tenke rom deg, og bare fokusere på hvem DU liker, og så oppfører du deg mot dem slik det faller deg naturlig (og din naturlige væremåte høres ut til å være vennlig og positiv?).

Hvis noen faktisk sier til deg at du er sygg, må du bare slenge dette tilbake mot dem selv - for de er jo i såfall både slemme og dumme - det avslører de idet de sier sånt til et annet menneske.

 

Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: 9844a...2ec

[Himmel og hav]

Jeg lurer litt på hva slags forventninger du har til andre jenter/damer? Et intimt vennskap med betroelser, lojalitet og samhold er ikke noe som skjer over natta. Man blir også sjelden "tatt inn i varmen" umiddelbart i en gjeng der de andre har vært venninner siden barnehagen. Jeg tviler ikke  et øyeblikk på at det er ondsinnede jenter der ute, men jeg lurer litt på om du forventer litt mye litt fort? At du skal være like "med" fra første øyeblikk som de som har kjent hverandre i lang tid er?

 

Når det er sagt, så er det ingenting i veien med å ha guttevenner. Om du trives sammen med menn, så ville ikke jeg ha strevet så veldig med å finne meg en jentegjeng å være sammen med.