HVorfor er det så dumt med sorte brikker i sjakk?

[Anonym bruker]

Det må vel bare være fordi de hvite får begynne?

Ellers er det jo det samme?

Anonymous poster hash: 56ccf...013

[Virginia.]

Det har kanskje med at den som går offensivt godt ut får muligheten til å holde motspilleren defensiv store deler av spillet. Men med relativt jevngode spillere, så er ikke dette noe problem mener jeg, - og det vil alltid veksle frem og tilbake i et spill.

[☆☆☆]

Det er ein kjempefordel å begynne, då kan ein planlegge korleis ein skal starte partiet i staden for å svare på motstandarens opning.

[Plutselig_gravid]

Er ikke det litt rasistisk?

Endret 12. november 2013 av Plutselig_gravid

[Anonym bruker]

Jeg har alltid spilt defensivt. Min taktikk går ganske enkelt ut på å la motstanderen få ta en god del brikker fra meg. Noe som kan høres ut som en dårlig strategi, det er det ikke. På den måten blir motstanderen ofte kjepphøy og overser hva jeg gjør med mine brikker. Jeg trenger bare to brikker, to tårn eller et tårn og en dronning. Som oftest "sjakker" jeg motstanderen på en slik måte at vedkommende må plassere kongen inn i en av kantene. Ikke inn i et hjørne, men med et av mine tårn en plass fra kanten og hans konge helt inn i kanten. Etter det trenger jeg bare plassere et tårn til (eller en dronning). Plassere den så motstanderen står i sjakk på kanten og med det, sjakk matt. Så mine (hvite her) brikker står noe slikt som dette:

 

 

Men om jeg spiller hvit eller sort har ikke noe å si. La motstanderen få ta brikker og få være "på hogget", så kommer som regel den åpningen og muligheten der av seg selv.

Med andre ord, sjakk handler ikke bare om taktikk og strategi, det er også et psykisk spill.

Anonymous poster hash: 1c77c...e38

[Virginia.]

 

Jeg har alltid spilt defensivt. Min taktikk går ganske enkelt ut på å la motstanderen få ta en god del brikker fra meg. Noe som kan høres ut som en dårlig strategi, det er det ikke. På den måten blir motstanderen ofte kjepphøy og overser hva jeg gjør med mine brikker. Jeg trenger bare to brikker, to tårn eller et tårn og en dronning. Som oftest "sjakker" jeg motstanderen på en slik måte at vedkommende må plassere kongen inn i en av kantene. Ikke inn i et hjørne, men med et av mine tårn en plass fra kanten og hans konge helt inn i kanten. Etter det trenger jeg bare plassere et tårn til (eller en dronning). Plassere den så motstanderen står i sjakk på kanten og med det, sjakk matt. Så mine (hvite her) brikker står noe slikt som dette:

 

 

Men om jeg spiller hvit eller sort har ikke noe å si. La motstanderen få ta brikker og få være "på hogget", så kommer som regel den åpningen og muligheten der av seg selv.

Med andre ord, sjakk handler ikke bare om taktikk og strategi, det er også et psykisk spill.

 

Anonymous poster hash: 1c77c...e38

 

 

Er ganske enig i det. Sjakk tar såpass lang tid, man ser gjerne skiftende strategier underveis og et parti innebærer svært sjelden uansett at noen klarer å ha et overtak over den andre gjennom hele spillet.

 

Bortsett fra det; ingen dum strategi du over her har