Klåfingra ettåring.

[*Miss Marple*]

Jeg har en liten ettåring som ikke klarer å la være å klå borti alt hun rekker - og vel så det!

 

Jeg har aldri hatt behov for å renske hjemmet for pynt og nips, men denne minste er helt rå på å finne ting hun ikke kan røre.

 

Jeg fjerner fra situasjonen, jeg avledet, jeg sier nei med streng stemme - med null resultat. Hun er utholden og frekk når jeg har 'morsk' stemme smiler hun det bredeste smilet og kjefter tilbake når jeg fjerner fra situasjonen så snur hun på hælen og iler tilbake til prosjektet sitt.

 

Vi har fjernet en del av pynt og andre ting for å slippe å si nei hele tiden, men nå er hun blitt så lang at hun rekker opp til benker og vinduskarm og jeg nekter å bo i et hus uten blomster i vinduene og et minimum av pynt.

 

Såh - er det noen som har råd eller trøst for etter å bl.a ha reddet orkideen fra å smelle i gulvet utallige ganger i dag begynner jeg å kjenne på at vi kanskje skal rydde stuen for alt som kan knuse, stikke, brekke eller andre morsomme ting.

[*Miss Flua*]

Sånn er vår gutt også får høre i Bhg også at han er ekstrem. Nå er han snart to og har blitt mye bedre på å høre etter - men ikke alltid Såklart ikke noe trøst kanskje, men hehe.. Lykke til, vet hvordan du har det

[Bustetroll]

Haha, akkurat som å lese om min ^^
Hun også bare ler når jeg er streng. legger alt i en haug på midten av bordet, for dit rekker hun ikke. men det blir sikkert 100 runder rundt bordet om dagen for å prøve å rekke alt

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at du orker alle disse kampene. Jeg ville glatt fjernet all unødvendig pynt et halvt års tid. Det er nok å passe på med barn i den alderen uansett.

 

Anonymous poster hash: b0547...005

[*Miss Marple*]

Vi fjerner det aller meste, men så er det de tingene som ikke kan fjernes da så tenker jeg at hun må jo lære betydningen av nei sånn at vi kan ta henne med på besøk også

 

Men det virker som vi bare må holde ut for hun gir seg ihvertfall ikke. Jaja, en sterk vilje kan komme bra med en dag.

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Har ei akkurst lik, men det stopper liksom ikke der. Når alle "prosjekter" er fjernet såfinner hun bare på nye ting.

Det siste er å hoppe i sofaen! Og synes det er hysterisk morsomt at hun ikke får lov... Gir seg ikke!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at du orker alle disse kampene. Jeg ville glatt fjernet all unødvendig pynt et halvt års tid. Det er nok å passe på med barn i den alderen uansett.

 

Anonymous poster hash: b0547...005

Enig. Dessuten er det pyton å si nei tusen ganger om dagen.

 

Her hjemme hadde jeg tre blomsterplanter som hun kunne få tak i. Det var det eneste jeg sa nei til. alt annet dilldall var enten barnevennlig eller flyttet bort.

 

Tenk så deilig når du faktisk kan gå på do en tur mens ungen er i stua, å ikke bekymre deg for om stua fremdeles står når du kommer tilbake

 

Anonymous poster hash: 7e4f0...5ce

[Bananen]

Denne er litt stygg, men det fungerte.

Min mormor var nemlig lei at min fetter alltid trykket på tven hennes. Løsning? Jo hun teipet en tegnestift på tven. Det var siste gang han rørte den.

 

Ellers kan jeg bare si at du venner deg til å leve i ett strippet hjem etterhvert! Hehe

[Anonym bruker]

Samme her. Det er bare å rydde unna eller sette opp til andre høyder og vente til de blir litt eldre. Jeg har et typisk shabby chic hjem med masse nips og pynt. Har bare vært å rydde unna alt i rekkbar høyde. Vet ikke helt hva vi skal gjøre med julepynt i år. Har et lite plastikktre som vi vurderer å sette midt oppå spisebordet. Er ikke vits i å tro eller håpe på noe annet. Ihvertfall ikke i år

Anonymous poster hash: f9b0a...9b2

[Anonym bruker]

Vi har forresten også problemer med at han klatrer opp på tvbenken og står og slår i flatskjermen. Når jeg tar han og snakker bestemt til han så bare ler han. What to do? Han skjønner jo tydeligvis ikke skjeft enda.

Anonymous poster hash: f9b0a...9b2

[.Lillemy.]

Min minste er helt lik. Vi har flyttet pynteting og blomster i høyden på hyllene og kommoden. Men har noen blomster i vinduet som tidvis får stå i fred :-) men nå er det klatring og herjing i sofaen, klatre opp på tvbenken oog slå i tven som er gøy, så hvis jeg skal forlate stuen for å gå på do, må jeg skyve stuebordet foran tvbenken, eller så står han oppå tvbenken og slår på tven når jeg kommer inn igjen (!) Og her hjelper det ikke å si nei heller.

[Tipptopp]

Hehehe. Sorry at jeg ler, men det er deilig at det ikke bare er meg som har ei med stort utspekulert glis hvor beina går i turbofart i lufta, klar til å komme tilbake til prosjektet sitt så fort hun blir satt ned.

Nei er vist det morsomste ordet i verden, men heldigvis ikke fult så morsomt når faren sier det.

Hun kan ikke klatre enda (takk Gud for det) og visse ting rører hun ikke lengre.

 

Vi fant ut at om vi ignorerer henne når hun er klåfingra (om det ikke er farlig det hun rører) så er det ikke spennende lenger og finner en ny ting.

Nå er halve stua uinteressant.

[Anonym bruker]

Jeg leste en gang noe om hvordan hodet til 1-åringen fungerer.

 

Man fristes jo litt til å tro at de snur seg mot seg og ler mot deg på "faenskap" når man sier nei,

men det trenger ikke å være slik det henger sammen.

 

Se for deg:

 

Barnet ser noe spennende som det bare MÅ kjenne på. "Hmm, lurer på hva som skjer hvis jeg tar på den".

Mamma kommer og sier nei, og tar meg bort. Jeg vil jo bare kjenne på den!

"Hmm, jeg prøver igjen, jeg vil jo kjenne på den"

Mamma kommer igjen, sier nei og tar meg bort. Sukk og stønn!

"Hmm, tipper mamma kommer igjen hvis jeg tar på den flere ganger. Jeg bare MÅ sjekke"

Mamma kommer IGJEN, jeg fikk rett, hurraaaaa! Ungen gliser og fryder seg, veldig fornøyd fordi de kunne se for seg hva som skulle skje, og så skjedde det akkurat slik.

 

Hvis man ser på det på den måten, så skjønner man seg bedre på hvorfor de syns det er så gøy. De utforsker jo verden hver eneste dag, og blir veldig fornøyd hver gang de føler de har kontroll på noe. Når mamma reagerer helt etter det de forventer, så er jo det helt supert, de blir jo kjempefornøyd!

 

Forøvrig har vi løst det med å ha framme pynt som er "lov" å røre. Dvs, jeg fjerner ikke alt, jeg lar mye stå framme, og lever godt med risikoen for at det kan bli ødelagt. Da forsvinner spenningen MYE raskere. Om man rensker hjemmet, så blir det VELDIG slitsomt å dra på besøk. Det blir jo et eldorado av ting å plukke på.

Min yngste er ekstrem. Eller har vært, det begynner å bli bedre, snart 2,5 år gammel. Hun skal utforske absolutt alt. Vi har på et tidspunkt plukket 3 dvd'er ut fra playstation'en som småen hadde puttet inni samtidig. Flott!

Anonymous poster hash: 290ec...30a

[Anonym bruker]

Vi fjerner det aller meste, men så er det de tingene som ikke kan fjernes da så tenker jeg at hun må jo lære betydningen av nei sånn at vi kan ta henne med på besøk også

 

Men det virker som vi bare må holde ut for hun gir seg ihvertfall ikke. Jaja, en sterk vilje kan komme bra med en dag.

Ser det er et par år siden du skrev dette, men fant du noen gode løsninger? Vår 15 måneder gamle datter er helt ekstrem. Vi kan ikke ha noe som helst under 1,5 meter over bakken. Ikke noe på spisebordet heller nå (har ikke kunnet bruke salgonbordet siden i sommer..) for hun strekker seg og begynner å klare å klatre på stoler...

 

Håper på noen gode tips! Hvis ikke, når gikk det over?

 

 

Anonymous poster hash: 874e6...18a

[*Miss Marple*]

 

Vi fjerner det aller meste, men så er det de tingene som ikke kan fjernes da så tenker jeg at hun må jo lære betydningen av nei sånn at vi kan ta henne med på besøk også

 

Men det virker som vi bare må holde ut for hun gir seg ihvertfall ikke. Jaja, en sterk vilje kan komme bra med en dag.

Ser det er et par år siden du skrev dette, men fant du noen gode løsninger? Vår 15 måneder gamle datter er helt ekstrem. Vi kan ikke ha noe som helst under 1,5 meter over bakken. Ikke noe på spisebordet heller nå (har ikke kunnet bruke salgonbordet siden i sommer..) for hun strekker seg og begynner å klare å klatre på stoler...

 

Håper på noen gode tips! Hvis ikke, når gikk det over?

 

 

Anonymous poster hash: 874e6...18a

Ingen gode tips, dessverre 😊 vi valgte å ta bort alt hun ikke kunne røre, rett og slett for å begrense bruken av ordet nei. Når man sier nei 7654 ganger pr dag mister det litt av makten sin😊

 

Jeg husker ikke når det gikk over, faktisk. Det er vel som med det meste at det bare fader ut litt etter litt til det plutselig ikke er et problem lenger.

 

En ting er sikkert og det er at det gir seg, så istede for å bruke mye krefter og få en utrivelig stemning så passet det oss best å la hun vinne den kampen.

 

En kamel blandt mange😊

[Anonym bruker]

 

 

Vi fjerner det aller meste, men så er det de tingene som ikke kan fjernes da så tenker jeg at hun må jo lære betydningen av nei sånn at vi kan ta henne med på besøk også

 

Men det virker som vi bare må holde ut for hun gir seg ihvertfall ikke. Jaja, en sterk vilje kan komme bra med en dag.

Ser det er et par år siden du skrev dette, men fant du noen gode løsninger? Vår 15 måneder gamle datter er helt ekstrem. Vi kan ikke ha noe som helst under 1,5 meter over bakken. Ikke noe på spisebordet heller nå (har ikke kunnet bruke salgonbordet siden i sommer..) for hun strekker seg og begynner å klare å klatre på stoler...

 

Håper på noen gode tips! Hvis ikke, når gikk det over?

 

 

Anonymous poster hash: 874e6...18a

Ingen gode tips, dessverre 😊 vi valgte å ta bort alt hun ikke kunne røre, rett og slett for å begrense bruken av ordet nei. Når man sier nei 7654 ganger pr dag mister det litt av makten sin😊

 

Jeg husker ikke når det gikk over, faktisk. Det er vel som med det meste at det bare fader ut litt etter litt til det plutselig ikke er et problem lenger.

 

En ting er sikkert og det er at det gir seg, så istede for å bruke mye krefter og få en utrivelig stemning så passet det oss best å la hun vinne den kampen.

 

En kamel blandt mange😊

Takk for raskt svar

 

Vi har vel egentlig tenkt det samme. Hele huset er mer eller mindre tilpasset henne nå.. Så får bare glede oss til det blir mulig å ha ting framme igjen

 

 

Anonymous poster hash: 874e6...18a

[Anonym bruker]

 

 

Vi fjerner det aller meste, men så er det de tingene som ikke kan fjernes da så tenker jeg at hun må jo lære betydningen av nei sånn at vi kan ta henne med på besøk også

 

Men det virker som vi bare må holde ut for hun gir seg ihvertfall ikke. Jaja, en sterk vilje kan komme bra med en dag.

Ser det er et par år siden du skrev dette, men fant du noen gode løsninger? Vår 15 måneder gamle datter er helt ekstrem. Vi kan ikke ha noe som helst under 1,5 meter over bakken. Ikke noe på spisebordet heller nå (har ikke kunnet bruke salgonbordet siden i sommer..) for hun strekker seg og begynner å klare å klatre på stoler...

 

Håper på noen gode tips! Hvis ikke, når gikk det over?

 

 

Anonymous poster hash: 874e6...18a

Ingen gode tips, dessverre vi valgte å ta bort alt hun ikke kunne røre, rett og slett for å begrense bruken av ordet nei. Når man sier nei 7654 ganger pr dag mister det litt av makten sin

 

Jeg husker ikke når det gikk over, faktisk. Det er vel som med det meste at det bare fader ut litt etter litt til det plutselig ikke er et problem lenger.

 

En ting er sikkert og det er at det gir seg, så istede for å bruke mye krefter og få en utrivelig stemning så passet det oss best å la hun vinne den kampen.

 

En kamel blandt mange

 

 

Haha det gjorde vi også da vår var på den alderen. Rev oss i håret over alle de som sa at "det er bare å..." og han "må jo lære hva nei betyr". Han visste utmerket godt hva nei betydde, det gjorde det jo bare enda morsommere.

 

Dessuten ga det seg helt av seg selv i løpet av et års tid, så vi er godt fornøyd med å ha spart oss for den kampen. Nå rører han ingenting uten lov, hvis han finner noe han er nysgjerrig på så kommer han rett til oss og spør. Veldig greit.

 

Anonymous poster hash: c4e46...da4

[Anonym bruker]

Hva med å ha sånn håndspray med kaldt vann i som en bruker på hunder og katter?

 

Anonymous poster hash: 74dbb...a5e

[Gjest Antarctica]

Rydd det vekk.

Vi hadde huset skrellet for ting i i knehøyde i flere år. Lære gjør de tidsnok.

[Anonym bruker]

Om det er noen trøst, så kan jeg nevne noen jeg kjenner som hadde tre slike ekstremt utforskende. Trillinger.

De ble utrolig kreative, brukte hverandre til å klatre oppå for å nå høyere opp til de tingene som var flyttet utenfor deres rekkevidde. Satt noe øverst i reolene? Det gjorde det bare enda mer spennende - da lærte de seg å klatre

 

Så når det står på som verst - tenk at noen får det dobbelt og trippelt opp

Anonymous poster hash: 8f161...18b

[Gjest Antarctica]

 

Om det er noen trøst, så kan jeg nevne noen jeg kjenner som hadde tre slike ekstremt utforskende. Trillinger.

De ble utrolig kreative, brukte hverandre til å klatre oppå for å nå høyere opp til de tingene som var flyttet utenfor deres rekkevidde. Satt noe øverst i reolene? Det gjorde det bare enda mer spennende - da lærte de seg å klatre

 

Så når det står på som verst - tenk at noen får det dobbelt og trippelt opp

 

Anonymous poster hash: 8f161...18b

Jeg og broren min var visst sånn... Én holder gjerdet oppe mens den andre ruller seg innunder osv. Én sitter på kne, den andre bruker ryggen hans som krakk. Vi herpa visst noe helt uovertruffent i kjøkken, soverom, vaskerom og ute...

[Anonym bruker]

Åååh, jeg hadde egentlig "glemt" denne tiden! Vi venter barn nr 3 til sommeren.

Herregud, nå kom jeg plutselig på hvor sliten jeg egentlig var i småbarnsperioden.

Hihi, vi får holde ut! Tiden går fort 🙈

 

Anonymous poster hash: f01ae...124

[Anonym bruker]

Åååh, jeg hadde egentlig "glemt" denne tiden! Vi venter barn nr 3 til sommeren.

Herregud, nå kom jeg plutselig på hvor sliten jeg egentlig var i småbarnsperioden.

Hihi, vi får holde ut! Tiden går fort

 

Anonymous poster hash: f01ae...124

 

Ja det hører jeg hele tiden, men jeg synes egentlig ikke den gjør det når jeg står midt oppi det. Husker det fortsatt som en evighet.

 

Anonymous poster hash: c4e46...da4

[Anonym bruker]

Åååå Jeg elsker ett og toåringer!

De små rakkerne som ELSKER livet, som fyker rundt som en rakett, flirer, ler lurt og er SUPER rampete på verdens mest sjarmerende måte

Og det smilet! Med to, tre små tenner, smilet som sier at de vet de er elsket, så de bryr seg ikke om noen verdens ting!

Haha de er så deilig, så deilig. Men herre for en tid! En slankekur som slår alle slankekurer å holde tritt med disse topp idrettsutøverene

Opp, ned, hopp, hopp, sprett, rundt og rundt, våte kyss på kinnet, trassing, testing, kos og tjo hei... Mine er nå tenåringer, jeg savner de rakkerne

 

Anonymous poster hash: 0ff50...8bc