å huf :-\ kaos på kjærlighetsfronten

[Anonym bruker]

det er ekn kar som eg har truffet i noen mndr nå. Vi har vert både her og der sammen og har full støtte fra foreldrene og familie. Jeg kan snakke med han om alt og stoler enormt på han.

 

Men jeg sliter. jeg tør pluttselig ikke å la han treffe barnet mitt, jeg vil ikke at vi setter oss i status som kjærester, jeg vil ikke at noen skal vite om det, liker å tro folk er naive. Stakkar. jeg ber han om å ikke nevne meg til noen.

 

han er den beste å ligge inntil, respekterer at jeg ikke vil ga sex og lytter virkelig til meg. jeg elsker så mye ved han.

 

Men hvorfor tør jg ikke ta steget videre?

er det fordi jeg har fått sp mye juling av tidligere kjærester? er det fordi jeg har vertså innstilt på å vøre alene, er det fordi jeg har vert nysgjerrig på flere rundt meg om kanskje noen andre er den rette.

 

Jeg aner vurkelig ikke hvorforjeg ikke føler det riktig..

 

Kan dere hjelpe meg å rydde opp i dette tanke kaoset?

 

Anonymous poster hash: d8f1d...444

[Anonym bruker]

Akkurat med å bli en omsorgsfigur for barnet, er det vel greit at han venter med?

Anonymous poster hash: 6d6d8...b84

[Anonym bruker]

ja d er det. helt klart. men han vil gjerne vi finner på ting sammen med unhen ohså. blir kjent. jeg har forklart at overnattinger og annen form for tilknyttning te ungen ikke skjer enda ikke før jg vet hvor jeg står. å det er han enig i. men han er jo helt gifte klar han. mens jeg ikke er sikker en gang. :-\

 

Anonymous poster hash: d8f1d...444

[Anonym bruker]

sammen med ungen også*

 

ska gå igjennom svarene mine å unngå skrivefeil

 

Anonymous poster hash: d8f1d...444