Økonomisk krise i heimen

[Anonym bruker]

Etter en lang periode hvor det skjedde altfor mye dramatiske ting i livet mitt knakk jeg rett og slett sammen. Jeg fikk allerede overgangsstønad etter skilsmisse, og tok permisjon fra studie jeg var i gang med. Klarte ikke å konsentrere meg. Fikk plass på DPS og startet behandling der.

 

Så ble jeg uplanlagt gravid med min nye kjæreste. Og da sto jeg plutselig i en ny situasjon. Ikke bare, bare og gjenoppta studier. Masterstudie hvor jeg hadde måttet reise en del for å samle data. Ikke bare, bare og starte i jobb. Fra januar har jeg ikke et rødt øre utbetalt. Utenom tre barnetrygder, og forskudd på barnetilsyn for to barn. Ca 2000.

 

Kjæresten flytter inn i desember, og er veldig innstilt på at dette er noe vi skal få til sammen. Men han har jo likevel bare en inntekt, og det føles så feil at han skal forsørge meg og mine to barn fra et tidligere forhold...

 

Noen som har opplevd noe lignende ? Har noen tips ? Noen som kan fortelle meg at det bare er en periode, og at det går over. I dag kjenner jeg at jeg er skikkelig negativ.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b0d1d...872

[Anonym bruker]

Når jeg flyttet sammen med mannen min var jeg allerede blitt gravid, som du. Hadde en vikarstilling i hjemmesykepleien, og var "heldigvis" blitt sykemeldt pga svangerskapet midt på sommeren hvor jeg var satt opp på mange vakter og fikk utbetalt deretter. Hadde 7000 utbetalt i mnd, og hadde også barn fra før. Mannen tok på seg oppgaven som forsørger, og når det var hans tur til å ta permisjon satt jeg meg på skolebenken igjen. Fikk fast jobb før jeg avla eksamen, dog bare 50 %, så jobbet litt på sykehjem ved siden av en periode.

Etterhvert fikk jeg full stilling et annet sted og nå lever vi livets glade dager. Han har valgt deg, og selvom du er i en uheldig situasjon nå så er jo ikke det for evig! Ville du gjort det samme for han? Det tror jeg dette ordner seg! Og gratulerer med baby på vei

 

Anonymous poster hash: 1913d...756

[Anonym bruker]

Hvis han har god lønn, er det vel ikke noe å bekymre seg for?

Det du heller burde bekymre deg for, er dersom forholdet skulle gå i oppløsning i framtida. Men det vil vel sikkert ikke skje med det aller første.

Anonymous poster hash: dee71...9e4

[Anonym bruker]

Gjenoppta studiene og søk fødselspermisjon. Da får du permisjonspenger fra Lånekassen

Anonymous poster hash: c34f2...06a

[Anonym bruker]

Kan du ikke begynne på igjen med studier etter jul eller begynne å jobbe da? Du får vel også noe bidrag fra faren til barna.

 

Hvilke penger er det du får nå og hvorfor mister du dem i januar?

Anonymous poster hash: 1704a...f67

[Anonym bruker]

Kom deg ut i jobb eller fortsett studiene. Det er slik det skal fungere.

Anonymous poster hash: e96b5...8f7

[Anonym bruker]

Når jeg flyttet sammen med mannen min var jeg allerede blitt gravid, som du. Hadde en vikarstilling i hjemmesykepleien, og var "heldigvis" blitt sykemeldt pga svangerskapet midt på sommeren hvor jeg var satt opp på mange vakter og fikk utbetalt deretter. Hadde 7000 utbetalt i mnd, og hadde også barn fra før. Mannen tok på seg oppgaven som forsørger, og når det var hans tur til å ta permisjon satt jeg meg på skolebenken igjen. Fikk fast jobb før jeg avla eksamen, dog bare 50 %, så jobbet litt på sykehjem ved siden av en periode.

Etterhvert fikk jeg full stilling et annet sted og nå lever vi livets glade dager. Han har valgt deg, og selvom du er i en uheldig situasjon nå så er jo ikke det for evig! Ville du gjort det samme for han? Det tror jeg dette ordner seg! Og gratulerer med baby på vei Anonymous poster hash: 1913d...756

Tusen takk vet jo egentlig at det kommer til å ordne seg. Kjæresten gjør dette med glede. Barna har ingen annen farsfigur enn han.

 

Anonymous poster hash: b0d1d...872

[Anonym bruker]

Hvis han har god lønn, er det vel ikke noe å bekymre seg for?Det du heller burde bekymre deg for, er dersom forholdet skulle gå i oppløsning i framtida. Men det vil vel sikkert ikke skje med det aller første. Anonymous poster hash: dee71...9e4

Så god lønn har han vel egentlig ikke. Helt gjennomsnittlig. Så det kommer til å bli trangt å putte fire mennesker til inn der. Men det er bare for en tidsbegrenset periode heldigvis. Hadde vært trist om forholdet gikk i oppløsning, men har utdannelse og har alltid jobbet. Så bare denne kneika er overstått blir det ok økonomisk igjen.

 

Anonymous poster hash: b0d1d...872

[Anonym bruker]

Kan du ikke begynne på igjen med studier etter jul eller begynne å jobbe da? Du får vel også noe bidrag fra faren til barna. Hvilke penger er det du får nå og hvorfor mister du dem i januar? Anonymous poster hash: 1704a...f67

Har termin i starten av januar. Har hatt et svangerskap med mye blødninger og en del bekkenplaget. Det har derfor ikke vært aktuelt å jobbe i svangerskapet. Masterstudie krever den konsentrasjonen jeg dessverre ikke har om dagen ( bedre nå heldigvis ). Men ønsker ikke å bruke opp studietiden min på å ikke få det til.

 

Fra far får jeg som sagt det som heter forskudd til barnetilsyn. Det er på 2000 i mnd.

 

Har fått overgangsstønad etter skilsmisse med barnefar. Den opphører i januar. Da har jeg fått den i 3 år. Den tiden jeg har vært student.

 

Anonymous poster hash: b0d1d...872

[Anonym bruker]

Kom deg ut i jobb eller fortsett studiene. Det er slik det skal fungere. Anonymous poster hash: e96b5...8f7

Ja, i en Disney verden får alle dette til. I den virkelige verden har jeg måttet erkjenne at jeg hverken er en robot eller en Disney prinsesse. Som jeg sa i det første innlegget mitt så gikk jeg på veggen etter mye dramatiske hendelser. Skulle likt å se de som klarte å fortsette som før på tross av det jeg gikk gjennom i den perioden.

 

Da jeg har termin om under 2 mnd, har hatt blødninger og diverse andre plager i svangerskapet ville jeg ikke fått jobbet i svangerskapet.

 

Anonymous poster hash: b0d1d...872