Hva er dere mest redde for?

[Anonym bruker]

De fleste av oss er redde for at noe skal skje med ungene våre, men hva er dere mest redde for?

At de skal dø av alvorlige sykdomer?

At de skal bli kidnappet og drept av fremmede?

Bliulykker?

At de skal begå selvmord?

 

Hva er det dere bekymrer dere for og gjør dere noe spessielt for å hindre at det skal skje?

Anonymous poster hash: fb2f8...bff

[☆☆☆]

Ulykker er vel det som skremmer mest. Fram til ca 1 1/2 år var krybbedød den store skrekken.

[Von Hertelhofen]

Kidnapping faktisk.

[Anonym bruker]

At noen skal ta de med seg og holde de fanget som sexslaver. Den tanken får det til å vrenge seg i magen min! Tenk å aldri få vite hvor barnet ditt er eller hvordan det har det. *jiiiz*

Anonymous poster hash: dfd90...bb6

[Anonym bruker]

Brannskader

 

Anonymous poster hash: cf8ad...93b

[Anonym bruker]

Rare det der, hvordan det er det minst sansynlige folk går rundt å bekymrer seg for i hverdagen.

Anonymous poster hash: fb2f8...bff

[Anonym bruker]

Huff, orker omtrent ikke å tenke på deg engang...

 

I hverdagen bekymrer jeg meg mest for ulykker, ettersom barnet mitt er 2 år og fæl til å stikke av så fort han får muligheten, uten å evne å passe seg for biler osv enda.

 

Så fort jeg mister ham av syne, så tenker jeg automatisk kidnapping også.

 

Alvorlig sykdom tenker jeg aldri på. "Det skjer ikke meg." Like greit tenker jeg, siden jeg ikke kan gjøre så mye for å forhindre det, utover å følge vaksinasjonsprogrammet selvføgelig, og ta vanlige forholdsregler.

Anonymous poster hash: 48be1...b8e

[Anonym bruker]

uhell og overgrep er jeg mest redd for

.Er nok pga at det er så mye snakk om seksuell overgrep mot små barn,at jeg er helt hysterisk redd for at noen menn skal passe han innkludert barnefaren.

Ikke at jeg tror han hadde gjort noe sånt,men du hører jo ofte i media at det er familie som er overgriperen.

Jeg liker overhodet heller ikke at barnehagen til småen har folk i praksis,for vet at de trenger ikke å levere inn politiattest.

Hadde de bare holdt seg til reglene om at barna aldri skal være alene med de så hadde jeg vært fornøyd,men har ofte hentet han i barnehagen å da er det bare studentene der.

Altså de andre ansatte er på huset men har ofte ikke akkurat vært der når jeg har hentet.

Syns ikke noe om at de som ikke har politiattest er alene med mitt barn :S

Jada jeg vet jeg er hysterisk men er ikke så rart med så mange overgrepssaker mot små barn

 

Anonymous poster hash: 3c60d...fe5

[Anonym bruker]

 

Rare det der, hvordan det er det minst sansynlige folk går rundt å bekymrer seg for i hverdagen.

 

Anonymous poster hash: fb2f8...bff

 

 

Hva er det mest sannsynlige da? Så skal jeg bekymre meg for det i stedet.

 

Anonymous poster hash: 48be1...b8e

[Sage90]

Selv om jeg ikke har fødd enda så uroer jeg meg noe sykt for å miste. Jeg er enda ikke kommet lenger enn 4+2, og er derfor kjemperedd for at noe skal gå galt. Høres sikkert rart ut, men jeg følte meg som en mamma idet jeg så at jeg var gravid.

[Anonym bruker]

 

 

Rare det der, hvordan det er det minst sansynlige folk går rundt å bekymrer seg for i hverdagen.

 

Anonymous poster hash: fb2f8...bff

 

 

Hva er det mest sannsynlige da? Så skal jeg bekymre meg for det i stedet.

 

Anonymous poster hash: 48be1...b8e

 

Hvis du ser bare på barn opp til 17 år så vil det være ca 15 selvmord og 20 barn drept i trafikken (da oftest når de sitter på med foreldrene) for hvert barn som blir drept eller som dør i brann for eksempel. (da ser jeg bort fra det som hendte på Utøya da det var en så spessiell engangshendelse). 

 

Anonymous poster hash: fb2f8...bff

[Gustav Klitt]

Kvelning. Jeg kan ligge våken om nettene og bekymre meg for det. Er også redd for å dra på ferie, i tilfelle kidnapping. Har vurdert å søke profesjonell hjelp for mamma-angsten. Signerer forøvrig også innlegget om seksuelle overgrep og studenter i praksis som er alene med barna pga sykdom osv.

[LillaGorilla♥♥]

Overgrep og kreft.

[Vicky Pollard]

Pompel og Pilt...

[Frøken Ubesluttsom]

Jeg har ikke barn da, men det jeg er aller mest redd for er brann, å oppleve at det skal begynne å brenne og kanskje ikke rekke å komme ut. Har  opplevd brann før, og  det var noe av det verste jeg har opplevd. Også er jeg redd for å miste samboern min, at noe skal skje med han, ulykke etc .

[Anonym bruker]

at de skal bli kidnappet/tatt av fremmede/voldtatt/drept/påkjørt osv...

 

har ført til ekstrem oppfølging og streng praksis av å være alene ute

 

-jeg er VELDIG overbeskyttende men jeg er heller det og tar konsekvensene av DET senere, enn om noe annet skulle skjedd

Anonymous poster hash: e84f0...06b

[Mamma`n til Will& Ailo]

Overgrep og sykdom.

[Anonym bruker]

Absolutt alt gæærnt som kan skje med de!!

Surrer mye rundt i hodet (konstant), så jeg må lære meg å slappe av litt ;-)

Først NÅ jeg skjønner hvorfor jeg ikke fikk lov til ditt og datt bår jeg var i tenårene... Til min store fortvilelse så klart.

Har mest lyst å låse inn største lillejenta, men da blir det vel ikke folk av 'a.

 

Anonymous poster hash: c7f40...602

[Anonym bruker]

Mest redd for brann (har hatt brann en gang tidligere, og det var ren flaks at vi overlevde!!).
Ellers er jeg redd for at de skal forsvinne uten at jeg skal få noe svar på hva som evt vil skje med dem.
Synes den tanken er mye verre at de skal forsvinne å sitte igjen uten svar, fremfor at de f.eks. skal omkomme i en ulykke og jeg vet at de har det "bra", hvis dere skjønner hva jeg mener.

Tenker at sykdom kan jeg ikke forhindre, må ta forhåndsreglene og heller ta det som det kommer. Ønsker jo selvfølgelig ikke at barna skal bli alvorlig syke, men da får vi heller ta det som det kommer. 

Jeg elsker barna over alt, men jeg kan ikke gå rundt å bekymre meg for hver minste ting. Jeg stoler på de som er rundt meg og barna, og sålenge jeg holder øye med dem så føler jeg at vi har det greit. Går ikke rundt hele døgnet og bekymrer meg for at de skal stikke av, falle ned fra sofaen, klippe seg i fingre osv. Etter vi opplevde brann har jeg fått et helt nytt syn på mange ting, og et fall eller kutt er det minste å bekymre seg for
Så egentlig har jeg det ganske godt, og bekymrer meg for lite. En liten støyt må dem tåle, kan ikke beskytte dem fra alt ondt desverre.
 

Anonymous poster hash: 786ac...d3c

[Guttaboys]

Worst case er vel at de blir kidnappet, med uvisdheten og maktesløshetrn det ville ført med seg. Likevel er det sykdommer jeg "frykter" mest. Men jeg tenker lite over det i hverdagen.

[Anonym bruker]

Jeg er mest redd for at noen skal ta de og gjøre de vondt. Pedofili og slikt...

Anonymous poster hash: ccba1...c4a

[Anonym bruker]

Det er mange ting jeg er redd for, men bekymrer meg ikke sterkt i hverdagen. Men en ting har jeg angst for, og det er kreft.   Jeg vet det er andre sykdommer som kan være verre, men likevel... jeg blir dårlig av å høre ordet.   Men jeg gjør ikke noen tiltak for å unngå da, da det ser ut som hvem som helst kan bli rammet.   Samtidig har jeg ikke noen særlig usunn livsstil heller. 

Har ikke vært redd for krybbedød hos mine barn, men jeg har selvsagt fulgt forhåndsreglene ved å la de ligge på rygg, sjekke at de puster osv.  Men har ikke vært så bekymret, da sjansen er veldig liten for at det skal skje. 

 

Er jo selvsagt redd for at noe alvorlig skal ramme barna mine, men det er ikke sånn at det hindrer meg i å leve normalt. Og jeg er heller ikke hysterisk og passer på dem hele tiden.

Anonymous poster hash: 430cb...6ee

[Rivjernet]

 

De fleste av oss er redde for at noe skal skje med ungene våre, men hva er dere mest redde for?

At de skal dø av alvorlige sykdomer?

At de skal bli kidnappet og drept av fremmede?

Bliulykker?

At de skal begå selvmord?

 

Hva er det dere bekymrer dere for og gjør dere noe spessielt for å hindre at det skal skje?

 

Anonymous poster hash: fb2f8...bff

Først var det krybbedød. Nå når de er større er jeg livredd for kreft og/eller at de skal bli utsatt for en ulykke som gjør dem sterkt hjerneskadet..

[Anonym bruker]

At de skal bli usikre, få dårlig selvtilitt og slite psykisk. 

Anonymous poster hash: 0ef9f...111