Krangleøyeblikket og hvorfor det er bra dere er her

[amandine]

I går skulle vi ha huset fullt til middag, altså virkelig fullt som i 17 gjester.

Man har jo også litt annet å gjøre i helgene (fotballcup både lørdag og søndag, friidrettsstevne, dugnad etc), så av naturlige årsaker var ikke huset støvsuget og ryddet da det sto en time igjen til gjestene kom. Og når man lager mat er det også en del å gjøre den siste timen...

 

Mannen kommer inn og ser seg rundt, konstaterer at her må støvsugeren frem.

Og jeg som alltid blir irritert når han skal støvsuge(pleier å gå meg en tur) tenker:  "Ok, ikke la PMSen ta overhånd, dette fikser du, konsentrer deg om sausen og indrefileten."

 

Står på kjøkkenet og hører j... rare lyder fra badet. Prøver å ikke tenke på at den støvsugingen kommer til å pågå leeenge og så kraftig at han må ha ti minutter i dusjen etterpå mens jeg antakelig vis ikke får så mye som tørket vekk sminken under øynene foran speilet.

De rare lydene eskalerer og jeg sender jentungen inn som spion. 

 

-Du, stikk inn og sjekk hva det er pappa driver med!

- Eh mamma, han støvsuger veggene på badet.

 

Hæ?? De flislagte veggene som ble vasket på fredag? Herre min hatt. Det må da vel for f...være mer enn nok støv å ta av uten at man må støvsuge nyvaskede fliser??

Han er super, han mannen min, altså. Han er virkelig den beste. Men han er jammen meg helt ubrukelig også til tider.

 

Og da var det jeg tenkte - så godt at krangle er oppe igjen. For det er til sånne småting jeg har savnet det mest. Sånne fine småting som blir enda bedre om de deles, men som ikke er store nok til å ringe noen for. 

[bIomstre]

Knis, ja det var jo prioriteringen sin! Er det en gang jeg synes det er greit at gubben bare støvsuger midt på gulvet å er det vel akkurat i en slik situasjon ja. Men har en svigermor som funker litt på samme måte. Når hun blir stressa trekker hun de utroligste konklusjoner om hva som er lurt og ikke...

 

Vasking av bad er foresten et annet tema... Hvis det gjenstår før gjestene kommer, så kan jeg enten sette gubben på det, som da minst bruker en time. Eller jeg kan gjøre det selv på 10 min (og da har jeg også dusjet meg selv samtidig)... Av og til har jeg jo ikke 10 min å avse.

[Anne-B.]

Hahaha, huff, jeg føler med deg. Kan du forstå det der? Jeg har gitt opp. Jeg gidder ikke mer. Jeg var på kino med en venninne i går, sa til henne på vei hjem at det var bra hun kom til oss på en bra dag, for da hadde jeg tatt meg en runde og faktisk satt ting på plass der de skal. Det er ikke bare bare når man prøver å etablere et system, og de andre bare driter i det og slenger der det passer dem. 

 

Sånn, det var dagens syt og klag. Mannfolk. Jeg tror det må være stress som gjør det, min mann har en tendens til å karre seg opp over småting som får det til å stoppe litt opp for ham. Jeg har det nok slik jeg og. Jeg kan feks begynne å sette inn i oppvaskmaskinen før vi skal dra et sted, og det er et sånt stoppmoment for ham. Jeg liker ikke å komme hjem til skitne fat og kopper på kjøkkenbenken eller spisebordet. Det bryr ikke han seg så mye om, så en av oss er liksom nødt til å tape. Det er ikke lett! Håper likevel han syns jeg er like søt og snill som jeg syns han er på sitt aller beste.

[LilleBjella]

Oi. For en mann, jeg tar av meg hatten! På en positiv måte altså. Vi hadde 21 gjester på bursdagsfeiring i går, dvs. middag og kaker. Med oppvaskmaskin som streiket kvelden før, midt i bake-innspurten. Og hva gjør min mann, midt i innspurten? Støvsuge flisene på badet? Dekke bord eller i det minste legge i to plater i langbordet? Hente stoler i kjelleren? Tilby seg å trille minsten som skal sove en lang tur? Nei. Hente frem Playstastion 2 fra glemselen og introdusere det for den nybakte femåringen. Har vi barnespill? Nei? Syns femåringen det var gøy å spille Buzz, kunnskapsspill for voksne? Nei. Tok det en time å hente frem og pakke det ned igjen? Ja. 

 

Mann er forøvrig flink til å gjøre ting han får beskjed om. Mindre flink til å ta initiativ, men det er nå det jeg har valgt å gifte meg med. Summasummarum fornøyd med valget altså. Men han er kronisk nøyaktig/ueffektiv, så ting tar laaaaang tid, og en rask sveip over badet før gjestene kommer blir fort en nedvask. Er dette et manne-problem sånn generelt tro?

[Anne-B.]

Jeg skjønner det bare ikke. Å vaske badet, som tar meg kanskje 10 min, tar fort en halvtime for ham. Å ta kjøkkenet, som jeg gjør på 10 min, tar fort en halvtime, og da er ikke alt vasket opp, tørket og satt på plass der det skal stå. JEG FORSTÅR DET BARE IKKE! Det er som om det må stå noe igjen. 

Oi. For en mann, jeg tar av meg hatten! På en positiv måte altså. Vi hadde 21 gjester på bursdagsfeiring i går, dvs. middag og kaker. Med oppvaskmaskin som streiket kvelden før, midt i bake-innspurten. Og hva gjør min mann, midt i innspurten? Støvsuge flisene på badet? Dekke bord eller i det minste legge i to plater i langbordet? Hente stoler i kjelleren? Tilby seg å trille minsten som skal sove en lang tur? Nei. Hente frem Playstastion 2 fra glemselen og introdusere det for den nybakte femåringen. Har vi barnespill? Nei? Syns femåringen det var gøy å spille Buzz, kunnskapsspill for voksne? Nei. Tok det en time å hente frem og pakke det ned igjen? Ja. 

 

Mann er forøvrig flink til å gjøre ting han får beskjed om. Mindre flink til å ta initiativ, men det er nå det jeg har valgt å gifte meg med. Summasummarum fornøyd med valget altså. Men han er kronisk nøyaktig/ueffektiv, så ting tar laaaaang tid, og en rask sveip over badet før gjestene kommer blir fort en nedvask. Er dette et manne-problem sånn generelt tro?

[Mrs Smutt & Smilende]

Ja, hva ER dette?

Scenario mange gjester i hus med middag og full pakke så går min mann i frø og starter slike sinnsykt rare prosjekter også.

Støvsuger da også badet og evt bestemmer seg for at alle blanke messingdingser på gitarene sine skal skinne.

.

Rart med det, men jeg inkluderer ikke lenger han i slike planer for det han driver med har ingenting å si fra eller til om jeg blir ferdig eller ikke.

Er vel ikke fritt for at det mellom sammenbitte tenner har blit hvest noe sånt som "Legg fra deg den NÅ! De kommer".

[Miss Hannigan]

Jeg, derimot, føler meg ganske alene siden min mann er ganske flink på det. Ikke vasking og sånt, men å lage mat og få ting i orden til gjestene kommer.

Her er det jeg som trør superstressa rundt og får egentlig ikke utrettet noe.

Kan liksom aldri være med i den kvinnegjengen, jeg..

[mamman til to gutter]

Sånn var mannen min før også. Husker for en del år siden hvor han bar sofaputene ned tre etasjer, banket dem ute, for så å bære dem opp igjen og brukte antagelig uendelig tid på det. Det trengtes sikkert, men når ikke badet var vasket, soverommet (som måtte brukes som garderobe) ikke ryddet, maten ikke ordnet og ingen gulv støvsugd og vasket, da hadde jeg ønsket at han prioriterte på en litt annen måte, ettersom jeg var på jobb selv... Nå har han heldigvis lært og har blitt flink til å heller støvsuge gulvene (selv om han har en tendens til å være ekstra nøye under sofaen når vi har det travelt før besøk) og vaske doen. Og jeg har lært å ikke invitere til besøk to timer etter jeg slutter på jobb og vi har generelt lært å ha det litt ryddigere

[LillaGorilla♥♥]

Jeg kjenner meg ikke igjen, og det er helt sant- jfr tråden om nedvasking av kjøkken og gang og alt som er!

 

Mannen min er sjefen hver gang vi skal ha gjester, han ordner det meste. Jeg tar meg bare av ungene jeg, og kan bruke 5 timer på å stæsje meg om så er.  

 

Altså, jeg bidrar jo jeg, og står ikke på sidelinjen av egen fri vilje, men fordi jeg bare er i veien likevel. Han foretrekker å fikse det meste selv, så det eneste jeg gjør er å vaske over gulvene og vaske badet. Alt annet gjør han. Og da mener jeg ALT. Til minste, irriterende detalj. 

[Himmel og hav]

Noen ganger lurer jeg helt seriøst på hvordan enkelte mannehjerner er skrudd sammen, ev. ikke skrudd sammen. Min har blitt bedre med åra, men det hender fortsatt at han har noen underlige krumspring for seg. Av og til så slår det meg om det er med fult overlegg, og et håp om at jeg ikke skal involvere han i neste runde. Det kommer forøvrig aldri til å skje . 

 

Jeg husker en gang jeg omtrent eksploderte. Vi skulle ha selskap, ungene var små, og vi skulle ha mange gjester i liten leilighet. Jeg sto på kjøkkenet og lagde mat, fylte kaker, bakte boller, løp innom og vasket bad og passet unger, med den høyre handa mens jeg ryddet barnerommet med den venstre. Hans jobb var å ta stua og det tilstøtende kontoret. I utgangspunktet en fordeling som absolutt ikke favoriserte meg, men det var nå sånn det var. Jeg hørte jo at han holdt på med noe, men savnet lyden av støvsugeren, så jeg løp en sving innom for å se hvor langt han hadde kommet. Joda - støvet, legoen og småbilene lå trygt der det lå for et par timer siden, det var ikke vasket gulv, lagt på rene duker eller dekket bord. Til gjengjeld så hadde han fått ryddet grundig i skuffene og permene på kontoret!

 

Det skjedde bare den ene gangen...

[*Miss Marple*]

Hehe, så det finnes flere av typen altså
 

Her i huset er det mannen som er en etterlevning av en 50 talls husmor med krav om støvfrie gulv og alt på sin plass - men når vi venter storinnrykk kortslutter husmorhjernen hans og han kan prioritere de merkeligste ting. 

 

Som f.eks å plukke løvetann fra plenen mens jeg forbereder middag til 10, henge opp klesvasken når man absolutt burde dekke bord og generelt shine over stua, rydde i vinterklærne to min før gjestene kommer, ogsåvidereogsåvidere.

 

Jeg begynner å tro at det kan være en genfeil ute å går...

[sug lut]

Ahhhhh, denne tråden kjennes ut som re-traumatisering. Hva er greia med å gjøre seg så ubrukelig? Massevis av symp!