Bitter og hysterisk - det verste av det verste?

[Iiiiik]

Gjennom mine år på DiB har jeg lært at det er to karakteristikker som virkelig slår andre hardt i hodet. Enhver diskusjon skal liksom punkteres av at noen påstår at den andre er enten hysterisk eller bitter. Eller det ultimate hysterisk og bitter. 

 

For meg er dette fremmed ute i "virkeligheten". Jeg kan bruke både hysterisk og bitter om meg selv og andre, som regel med en liten humoristisk snert, men noen ganger er jeg hysterisk. Første gangen jeg opplevde mark i rumpa på barnet mitt f.eks. Jeg tror jeg på sett og vis fortsatt er bitter på min eks. Ikke sånn at jeg unner ham alt ondt, men fordi han snudde livet til min datter og meg opp ned fordi han ble forelsket. Jeg har et godt liv nå, bedre enn jeg ville hatt med ham, men det er allikevel bittert å tenke på at jeg valgte å få barn med en helt annen mann enn jeg trodde. 

 

Er bitter og hysterisk kun skamfull, nedverdigende og negativt? 

[Anonym bruker]

Å stemple noen som hysterisk er vel den mest brukte hersketeknikken her på dib. Jeg tror det henger sammen med at ting ofte blir litt for svart/hvitt når man diskuterer på nettet. Er helt enig med deg at jeg aldri opplever sånn bruk (misbruk) av ordet "hysterisk" IRL.

 

Anonymous poster hash: 488a0...6a5

[Tieran]

På en måte synes jeg at det å være bitter er skamfullt og nedverdigende. Men samtidig er det en følelse som er fullgod på lik linje med alle andre følelser.

Og for kortere perioder kan det også være helende å være litt bitter. Gi seg selv tillatelse til å føle alle følelser man får ved f.eks. et brudd.

Det er vel den langvarige bitterheten som er skadelig både for seg selv og andre i nærmiljøet som først og fremst "bør være" litt nedverdigende å ha.

 

Hysterisk er også et negativt ladet ord. Man bør passe seg for å få det stempelet!

Men vi har alle potensialet for å bli hysteriske, uansett hvor fattet vi selv tror vi vil være i enhver situasjon. Men ingen av oss har opplevd enhver situasjon så vi har heller ikke noe grunnlag for å komme med påstander om at "Jeg ville aldri oppført meg så hysterisk som henne!"

 

Og du har helt rett, vi slenger rundt oss med ord som ikke er riktige i den settingen vi bruker de i. Tror ingen kan påstå at de aldri har brukt feil ord til tider.

[Gjest Antarctica]

Hysterisk var jo en gang en diagnose. Og den ble bevisst brukt for å holde kvinner nede. I stedet for å si "hun er opprørt/sjokkert/sint/i sorg" eller hva det nå var, og dermed anerkjenne at negative følelser har en grunn, så ble alle utbrudd fra kvinner regnet som potensielt hysteri. Fordi det angivelig kom fra livmoren ("hystera").

 

At det skal være så skammelig å føle bitterhet tror jeg kommer fra alle selvhjelpsbøkene. "Gå videre, kjenn på blomsterduften, bare du er din egen lykkes smed" osv. Det er jo underliggende at dersom man ikke klarer å gå videre og si at "jeg har det myyyyye bedre uten ham" eller "jeg er takknemlig for sykdommen, den har lært meg mye om livet" eller hva det nå er , så har man liksom feilet i sitt eget lykkeprosjekt. Der man altså er eneansvarlig!