Er det det eneste rette å ha høyskoleutdannelse?

[Gjest deterbaremeg:):)]

Leser i så mange innlegg der hovedinnlegger bare måå skaffe seg høyskoleutdannelse. Med begrunnelse at man vil da ikke jobbe i en lavtlønnet jobb hele livet...

 

Hva som definerer lykke og et godt liv for seg og familien må da være opp til den enkelte å avgjøre. Ikke alle er skapt til å gå høyskole, samfunnet fungerer ikke med bare høyt utdannede mennesker som sitter på kontor.

 

Barna i barnehagen og de eldre på helse- og velferdshusene har glede og behov for et varmt og raust menneske rundt seg i hverdagen, noen som tåler å ta i et tak. Det er ikke egenskaper man utdanner seg til.

 

DIrektøren og rektoren, sjef her og sjef der kan ikke ta ansvar for at fruktavdelingen i butikken ser innbydende ut, at kundetoalettene er rene og har toalettpapir. Det behøves ikke høyskoleutdanning for slikt. Et godt øye, yrkesstolthet og interesse behøves her.

 

Så er det opp til bedriften å kurse og oppdatere sine ansatte på gjeldende regler, lover og forskrifter.

 

Det er på høy tid med mer aksept og anerkjennelse for dem som "bare" har yrkesfag. Nå nevnte jeg ikke de ufaglærte i siste setning. Jeg er veldig for at unge av i dag skal skaffe seg en utdannelse. Jeg er veldig for at yrkesfagutdannelse skal være en god nok utdannelse. Ikke type "jeg-kom-ikke-inn-på-noe-annet,så-nå-må-jeg-bare-gå-dette-i-år"

 

Hurra for yrkesfaglig utdannelse og et fagbrev! Ja til økt fokus på yrkesfag i skolen, med høyere status, god læring og etterpå en lærerik lærlingetid! Det er viktig å ha en jobb man trives i, fremfor å utdanne seg til høyere ansvar enn det man egentlig ønsker, for å tekkes et kravstort samfunn!

[Anonym bruker]

Jeg har lang universitetsutdannelse, og skjønner ikke at det skal være nødvendig med høyskoleutdannelse for alle.  Jeg tror ikke den som jobber i fruktavdelingen på rema 1000 eller er pleieassistent på et sykehjem har behov for høyskoleutdannelse.  

Men jeg er selv svært glad for at min lange utdannelse har gjort at jeg kan ha en jobb der jeg får brukt MINE evner, og i tillegg har fordeler som hjemmekontor og fleksibel arbeidstid.  Jeg jobber i det offentlige, så jeg tjener ikke så veldig bra, men har en veldig frihet i arbeidet mitt.  Jeg er ikke spesielt praktisk av meg, ei heller veldig utadvent, så jeg trives veldig godt med kontorjobben min :-)  Jeg er også kjempeglad for at jeg ikke trenger organisere livet mitt rundt en turnus eller er nødt til å jobbe på helligdager osv.  Med høyere utdannelse kan det også være enklere å få ny jobb hvis det blir nødvendig.  

I mine øyne gir høyere utdannelse trygghet og faglig selvtillit, samt mulighet til å jobbe med mer interessante oppgaver.  Det er ikke alltid sammenheng mellom lønn og utdannelse, og det finnes flere jobber der man kan tjene bra uten noe særlig utdannelse.  

Så hvis noen har en jobb de trives med, og ellers har det bra, så ser jeg ingen grunn til at de skal utdanne seg videre.  Men hvis noen sliter med å finne seg jobb, eller mistrives med arbeidsoppgaver/arbeidstid/sjefen/kolleger/lønn, så kan høyskoleutdannelse være et middel for å kunne finne seg en jobb man trives bedre med.  

 

Anonymous poster hash: 1bf2a...abc

[furutre]

Nei. 

Det er veldig forskjellig hva som er riktig for mennesker. Det viktigste er å finne sin egen vei. 

[Gjest Hercule Poirot]

Akkurat for meg var høyskoleutdannelse riktig og viktig, men det er samtidig meget viktig å være klar over at samfunnet vårt fungerer faktisk ikke hvis alle blir akademikere. Hurra for yrkesfagselevene! 

[Anonym bruker]

Nei, for noen må jo ta lavtlønnede stillinger, tømme søppel etc

 

Anonymous poster hash: d4644...0a6

[Anonym bruker]

Nei!

 

Anonymous poster hash: 23ec5...3f0

[☆☆☆]

Trur det hadde vore ein fordel om fleire innsåg at høgskule/universitetsutdanning ikkje er for alle. Mange som i dag går på høgskule/universitet manglar forutsettingar for å kunne tileigne seg kunnskap på denne måten og endar opp med ufullførte utdanningar eller hanglar seg såvidt gjennom. Dei endar opp med store manglar i kompetansen som trengst for å utføre jobben dei skal gjere på ein tilfredsstillande måte. Mange av desse kunne klart seg utmerket på yrkesfag og fått seg eit fagbrev i eit yrke dei meistrar til det fulle.

 

Samstundes er det mange som skaffar seg "generelle" utdanningar som ikkje kvalifiserar for eit spesifikt yrke, og endar opp med ein jobb med liten relevans for utdanninga dei har tatt. Dei har sløst fleire år av livet sitt og også mykje av fellesskapets pengar (utdanning er dyrt, sjølv om vi ikkje får rekninga i posten).

 

Vi gjer oss stadig meir avhengige av at fagarbeidarar frå østeuropeiske land skal ønske å kome hit, fordi vi til tross for arbeidsløyse manglar kvalifiserte arbeidstakarar innan fagutdanningane. Det gjeld både bygg/anlegg og mange andre bransjar. For ikkje å snakke om transport, det er ei kjempeutfordring å få tak i norsktalande busssjåførar i store delar av landet.

 

Eit anna problem med den lave statusen til fagutdanningane er at mange som går der manglar forutsettingar for å klare utdanninga. Problemet er det same her som på høgare utdanning. Ein endar opp med å bruke fellesskapets midlar på å gi undervisning til mange som ikkje burde gått på utdanningane og som kjem ut i andre enden med manglande kompetanse og i beste (verste) fall eit fagbrev dei ikkje kan forsvare. Problemet blir då ytterligare forsterka, dei som virkelig har fortjent fagbrevet sitt opplever at det ikkje lenger er verdt papiret det er skreve på sida det ikkje lenger er ein garanti for at ein har kompetansen som krevst.

[Anonym bruker]

Nei, for noen må jo ta lavtlønnede stillinger, tømme søppel etcAnonymous poster hash: d4644...0a6

Håper dette er ironi! For de som tømmer søppel tjener bra!

 

Anonymous poster hash: f328a...cc8

[Gjest deterbaremeg:):)]

Tror det finnes muligheter for de unge som muligens havner på feil løp første året på vgs. Her mangler muligens både informasjon og det er rom for forbedringer.

 

Jeg har tro på en slags deling av yrkesfaglig utdannelse. En linje med enda større vekt på å utdanne gode, dedikerte fagarbeidere og en linje som er mer rettet mot muligheten for å ende med studiekompetanse.

 

Jeg tror de som uansett velger høyskoleutdanning har god nytte av å ha en yrkesfaglig bakgrunn. Antar mange har en viss formening om veien videre, om ikke detaljert. For eksempel at man ønsker å bli elektroingeniør, da trorr jeg det er en fordel å ha grunnleggende elektrikerkunnskaper å bygge et videre studie på.

 

Da kan man allerede på videregående se om dette er veien å gå videre. Er ikke elektro likevel det helt store så ender man med studiekompetanse for et annet løp på høyskole, eller man finner ut at det er interessant og spennende nok å jobbe som elektriker og da slipper man å bruke energi på høyere utdanning, og man slapp å "kaste" bort 3 år på studiespesialiseringa.

 

Ser ikke at det er gjennomførbart og det finnes rikelig med argumenter mot denne påstanden, men er det mulig å avskaffe dene rene linjen som studiespesialisering er?

 

For egen del, hadde nok jeg droppet sykepleierutdanninga dersom jeg hadde hatt erfaring fra helse- og sosiafag på forhånd. Jeg elsker å jobbe med mennesker, men jeg skulle ønske jeg var i en annen sektor.

[Anonym bruker]

Det er selvfølgelig ikke rett for alle, og bra er det, for det er jo mange yrker som må fylles, og som ikke krever høyere utdanning. Jeg håper allikevel at det blir rett for barna mine.

Anonymous poster hash: 10d35...70e

[Gjest Bjørnen Collargol]

Det er vel ikke nødvendigvis det som er grunnen til at folk vil ta høyere utdanning da. Veldig individuelt dette. 

 

Selv jobber jeg på matbutikk. Det er sinnsykt tøft fysisk og rævva betalt. I tillegg så er det så mange kunder om maser og surver kontinuerlig. Det går ikke en dag uten at det er noen som klager på noe. Heldigvis er det absolutt flertall med de som er fornøyde. Bare så sinnsykt kjedelig at de som ikke er fornøyd skriker høyest....

 

Dessuten så er det håpløse arbeidstider når man har små unger og dessuten har en partner som jobber døgturnus.

 

Så JA jeg vil ha en annen jobb, hvor jeg slipper å møte sure mennesker hver dag og samtidig får betalt for den jobben jeg legger ned.

MEN når det er sagt så må man faktisk har minimum 3 årig høgskoleutdanning nå for å få en sekretærstilling.... tragisk for jeg VET at jeg klarer en slik stilling (har jobbet på kontor før).

Så da har jeg 2 valg... enten å misstrives i min nåværende jobb... eller ta høgskoleutanning for å få en jobbe jeg har LYST på.

 

Men så absolutt er det kjempefint at andre liker disse jobbene for vi trenger de virkelig!

[Gjest deterbaremeg:):)]

 

Det er selvfølgelig ikke rett for alle, og bra er det, for det er jo mange yrker som må fylles, og som ikke krever høyere utdanning. Jeg håper allikevel at det blir rett for barna mine.

 

Anonymous poster hash: 10d35...70e

 

Hvorfor? Er ikke yrkesfag bra nok?

[Gjest Frøken Regine]

For meg var det rett med en universitetsutdannelse. Hva andre velger bryr jeg meg ikke så mye om, men jeg liker at vi har både leger, tannleger, sykepleiere, veterinærer, økonomer, sykepleiere og (barnehage)lærere så jeg håper at folk ikke slutter å ta høyere utdannelse.

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er selvfølgelig ikke rett for alle, og bra er det, for det er jo mange yrker som må fylles, og som ikke krever høyere utdanning. Jeg håper allikevel at det blir rett for barna mine.

 

Anonymous poster hash: 10d35...70e

 

Fordi jeg mener at det å ta høyere utdanning er en viktig selvrealisering. Og at man vokser mye på det. Det er også større økonomisk trygghet og definitivt en sikrere fremtid i å ta høyere utdanning. Jeg vil oppfordre barna mine til å ta høyere utdanning, men det er da ikke slik at jeg blir knust hvis en annen vei er rett for dem.

 

Hvorfor? Er ikke yrkesfag bra nok?

Anonymous poster hash: 10d35...70e

[MissZanta]

Jeg har et yrke og dermed fagbrev men etter 10 år i det faget jeg er utdannet til tar jeg nå høyskoleutdannelse og gjør det meget bra. Hvorfor? Jo fordi jeg ønsker en høyere utdannelse, der jeg har muligheten for å utvikle meg som et menneske og komme videre i livet.

 

Det å ha et fagbrev i et yrke er kjempe bra og er faktisk en utdannelse men man blir lei

[Anonym bruker]

Leste en artikkel om dette nylig (jobber innen voksenopplæring). Faktisk er det på vei til å bli et samfunnsproblem at "alle" nå skal ha universitets- eller høgskoleutdanning. Andelen personer med akademisk utdanning har vokst enormt bare på få år.

 

Det går rett og slett inflasjon i høyere utdanning. Folk som har brukt fem år av livet sitt på universitetet kan oppleve å ikke få jobb, eller å måtte jobbe med noe helt annet enn hva de er utdannet til. Samtidig har samfunnet et desperat behov for yrkesutdsnna mennesker med fagbrev.

 

Beregninger viser at vi har behov for at 50% av yrkesstaben fremover har fagbrev...

 

Anonymous poster hash: f0211...c38

[Anonym bruker]

Leste en artikkel om dette nylig (jobber innen voksenopplæring). Faktisk er det på vei til å bli et samfunnsproblem at "alle" nå skal ha universitets- eller høgskoleutdanning. Andelen personer med akademisk utdanning har vokst enormt bare på få år.

 

Det går rett og slett inflasjon i høyere utdanning. Folk som har brukt fem år av livet sitt på universitetet kan oppleve å ikke få jobb, eller å måtte jobbe med noe helt annet enn hva de er utdannet til. Samtidig har samfunnet et desperat behov for yrkesutdsnna mennesker med fagbrev.

 

Beregninger viser at vi har behov for at 50% av yrkesstaben fremover har fagbrev...

 

Anonymous poster hash: f0211...c38

 

De får flytte til nord-Norge. Her har vi behov både for leger, tannleger, politi, lærere, sykepleiere og det meste

 

Anonymous poster hash: 1f706...d97

[Anonym bruker]

Nei, for noen må jo ta lavtlønnede stillinger, tømme søppel etc

 

Anonymous poster hash: d4644...0a6

Er søppeltømmer et lavtlønnsyrke? Da tror jeg ikke du helt vet hva du prater om.

 

Men, sier du lavstatus i stede så stemmer nok det...

 

Anonymous poster hash: 70a90...15e

[Anonym bruker]

Leser i så mange innlegg der hovedinnlegger bare måå skaffe seg høyskoleutdannelse. Med begrunnelse at man vil da ikke jobbe i en lavtlønnet jobb hele livet...

 

Hva som definerer lykke og et godt liv for seg og familien må da være opp til den enkelte å avgjøre. Ikke alle er skapt til å gå høyskole, samfunnet fungerer ikke med bare høyt utdannede mennesker som sitter på kontor.

 

Barna i barnehagen og de eldre på helse- og velferdshusene har glede og behov for et varmt og raust menneske rundt seg i hverdagen, noen som tåler å ta i et tak. Det er ikke egenskaper man utdanner seg til.

 

DIrektøren og rektoren, sjef her og sjef der kan ikke ta ansvar for at fruktavdelingen i butikken ser innbydende ut, at kundetoalettene er rene og har toalettpapir. Det behøves ikke høyskoleutdanning for slikt. Et godt øye, yrkesstolthet og interesse behøves her.

 

Så er det opp til bedriften å kurse og oppdatere sine ansatte på gjeldende regler, lover og forskrifter.

 

Det er på høy tid med mer aksept og anerkjennelse for dem som "bare" har yrkesfag. Nå nevnte jeg ikke de ufaglærte i siste setning. Jeg er veldig for at unge av i dag skal skaffe seg en utdannelse. Jeg er veldig for at yrkesfagutdannelse skal være en god nok utdannelse. Ikke type "jeg-kom-ikke-inn-på-noe-annet,så-nå-må-jeg-bare-gå-dette-i-år"

 

Hurra for yrkesfaglig utdannelse og et fagbrev! Ja til økt fokus på yrkesfag i skolen, med høyere status, god læring og etterpå en lærerik lærlingetid! Det er viktig å ha en jobb man trives i, fremfor å utdanne seg til høyere ansvar enn det man egentlig ønsker, for å tekkes et kravstort samfunn!

 

Jeg jobber i barnehage. Hadde fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Følte at jeg ikke hadde "nok" utdanning, så tok derfor høyskoleutdanning innen barnevern. Man kan kanskje si at man ikke kan utdanne seg til å få personlige egenskaper som empati, varme, nærhet osv. Men jeg er faktisk litt uenig. På studiet har vi hatt masse om personlig kompetanse, hvordan få dette, og hvordan videreutvikle denne kompetansen. Det er forsket på at man må bevisst øve seg og trene på personlig kompetanse slik at den ikke visner :-) I tillegg har jeg med meg masse teori om barns utvikling, tegn på omsorgssvikt, hvordan møte barnet ol. som jeg ikke hadde tidligere. Dette har hjulpet meg masse mtp å ta vare på barn, se barna og forstå de. Så at man trenger høyskoleutdannelse? Nei, kanskje ikke, men at jeg gjør en mye bedre jobb i bhg nå enn før studiene? Jepp! :-)  

 

Anonymous poster hash: 17f4e...bb1

[Anonym bruker]

Jeg har høyskoleutdanning og  ble førskolelærer. Tjener ræva,så nei,ikke all utdanning lønner seg!

 

Skulle blitt rørlegger/snekker/flislegger/elektriker,DA tjener man da!

 

Anonymous poster hash: 4dee7...995