Hvordan vet man at man er en god mor?

[Anonym bruker]

Sånn egentlig? Kan man vite det med sikkerhet? Kjenner at det bekymret meg litt innimellom. Er redd for å gjøre feil som kan bli skjellsettende for ungen. Men man gjør vel så godt man kan, og håper det er bra nok. Eller?

 

Anonymous poster hash: 5cafd...3f9

[Anonym bruker]

Ser nå det ble litt merkelig formulert. Jeg elsker mitt barn, og han har alt han trenger og vel så det. Vi koser masse, og er flinke til å finne på ting. Men så er det de dagene der alt er stress, ungen trasser, vi er slitne. DA føler jeg veldig på det der, om jeg egentlig er skikket som mor. Når jeg må jobbe overtid for ntene gang den uka, eller det ble litt mye "kjefting" hjemme. Da lurer jeg på om jeg har tatt meg vann over hodet, og om jeg ødelegger den stakkars ungen. Er det normalt? Hi

 

Anonymous poster hash: 5cafd...3f9

[Anonym bruker]

Jeg tror at det at man evaluerer seg selv og prøver å bli en bedre mor i så stor grad man klarer er et godt tegn i alle fall.

Ingen er perfekt, alle har dager som er ekstra strevsomme/ mislykkede. Men det at man ser det og prøver å gjøre noe med det som ikke er så bra er positivt.

 

Jeg vet kun om en som sier hun er en veldig god mor. Og det er den eneste moren jeg faktisk har vurdert om jeg bør sende en bekymringsmelding om. ( Har forøvrig ingenting med at hun selv synes hun er en god mor, det er bare litt snodig at hun er den som skryter mest over hvor flink hun er )

 

Anonymous poster hash: 80dd8...51f

[Anonym bruker]

Jeg tror at det at man evaluerer seg selv og prøver å bli en bedre mor i så stor grad man klarer er et godt tegn i alle fall.

Ingen er perfekt, alle har dager som er ekstra strevsomme/ mislykkede. Men det at man ser det og prøver å gjøre noe med det som ikke er så bra er positivt.

 

Jeg vet kun om en som sier hun er en veldig god mor. Og det er den eneste moren jeg faktisk har vurdert om jeg bør sende en bekymringsmelding om. ( Har forøvrig ingenting med at hun selv synes hun er en god mor, det er bare litt snodig at hun er den som skryter mest over hvor flink hun er )

 

Anonymous poster hash: 80dd8...51f

Når du sier det, så tror jeg faktisk ikke jeg kjenner noen som har omtalt seg selv som god mor. Selv om de jeg kjenner er folk jeg ville kategorisert som gode foreldre. Så kanskje det er vanlig å føle seg utilstrekkelig innimellom?

Takk for svar

 

 

Anonymous poster hash: 5cafd...3f9

[Gjest 123abc123]

Når man setter spørsmålstegn ved det, da er man hvertfall ikke så verst ☺

[Anonym bruker]

Hvis man ammer, og kun dersom, sies det.

 

Anonymous poster hash: 24221...305

[Anonym bruker]

Jeg føler det akkurat som deg. Stort sett er jeg nok en god mor, men så er det de dagene alt er stress, med lite søvn, trassing fra treåringen og skrikete baby... Da blir det alt for mye kjefting og lett å glemme at man ikke kan forvente all verdens av en treåring. Legger meg med dårlig samvittighet mange dager hver uke..

 

Anonymous poster hash: 1761a...d72

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg er god mor. Såpass ego har jeg. Elsker barnet mitt og prøver å være den beste moren jeg kan være.

 

Men jeg vet at vi som foreldre ikke er perfekt. Vi er absolutt ikke det siden forholdet vårt ikke er perfekt. Jeg og faren krangler mye om hverdagsting. Dessverre.

Anonymous poster hash: bf931...ac0

[Anonym bruker]

Jeg føler det akkurat som deg. Stort sett er jeg nok en god mor, men så er det de dagene alt er stress, med lite søvn, trassing fra treåringen og skrikete baby... Da blir det alt for mye kjefting og lett å glemme at man ikke kan forvente all verdens av en treåring. Legger meg med dårlig samvittighet mange dager hver uke..

 

Anonymous poster hash: 1761a...d72

Det er nok helt vanlige tanker og ha. Godt å høre at der er flere som meg der ute. Av å til når samvittigheten er på det svarteste, pleier jeg å tenke at okei, han har ubetinget kjærlighet fra meg og faren, fantastiske besteforeldre og div familie, han har varme klær, mat på bordet, leker og masse oppmerksomhet. Så får jeg håpe det er de gode tingene han husker når han blir voksen. Og alle de sure stressende dagene bare blir vage minner.

 

Anonymous poster hash: 5cafd...3f9

[Anonym bruker]

Se på barnet ditt du. Er han/hun harmonisk, nyskjerrig og trygg i ulike situasjoner er du nok ikke så verst en mor..

Ang trassanfall så er ikke det noe annet enn noe som hører med. hadde vært verre om barnet ikke hadde turt å opponere mot deg. DA hadde jeg blitt bekymret

Anonymous poster hash: 7b0e3...71a

[Anonym bruker]

 

Se på barnet ditt du. Er han/hun harmonisk, nyskjerrig og trygg i ulike situasjoner er du nok ikke så verst en mor..

Ang trassanfall så er ikke det noe annet enn noe som hører med. hadde vært verre om barnet ikke hadde turt å opponere mot deg. DA hadde jeg blitt bekymret

 

Anonymous poster hash: 7b0e3...71a

Hvis vi kan måle det ut fra trassanfall må jeg nok være verdens beste mor ;)

 

Anonymous poster hash: 5cafd...3f9

[Anonym bruker]

 

 

Se på barnet ditt du. Er han/hun harmonisk, nyskjerrig og trygg i ulike situasjoner er du nok ikke så verst en mor..

Ang trassanfall så er ikke det noe annet enn noe som hører med. hadde vært verre om barnet ikke hadde turt å opponere mot deg. DA hadde jeg blitt bekymret

 

Anonymous poster hash: 7b0e3...71a

Hvis vi kan måle det ut fra trassanfall må jeg nok være verdens beste mor ;)

 

Anonymous poster hash: 5cafd...3f9

Og hvor finner du de smilyene? De var jo mye gøyere en mine

 

Anonymous poster hash: 5cafd...3f9

[Mandala]

Jeg tror som de andre at man er godt på vei ved å være reflektert og se både sine styrker i morsrollen, og hva man kan jobbe litt mer med. Som feks tålmodighet