Datteren min sultestreiker...

[Anonym bruker]

Skrev et innlegg her i gå om  at hun var ufin og frekk (noe som har pågått det siste året) I går stod hun og skrek meg opp i ansiktet og derfor fjernet jeg mobilen fra henne. 

Snakket rolig med henne i går ettermiddag, men hun hisset seg opp. Skjønner ikke at vi reagerer på oppførselen hennes, og tar ikke selvkritikk.

Mener det er viktig å respektere andre her i familien, og at hun er hormonell er ingen unnskyldning for dårlig oppførsel.

Så nå sultestreiker hun. Nekter å spise før hun får igjen mobilen. Føler jo at hun "vinner" denne kampen om jeg gir etter. For meg handler det jo om å få henne til å skjønne at slik kan man ikke oppføre seg mot andre folk. Og jeg orker ikke at hun hyler til hele familien.

Anonymous poster hash: 5b6a3...fc7

[Anonym bruker]

Hun spiser nok bare hun blir sulten nok. Forundrer meg ikke om hun har lurt unna litt mat på rommet sitt heller

Anonymous poster hash: 15ca7...d2c

[Anonym bruker]

Hun dør ikke om hun ikke spiser en dag, da.

Du og mannen får vedde om hvor lenge hun holder ut..

Synes ikke du er for streng, hennes oppførsel ødelegger jo for hele familien.

 

Anonymous poster hash: 442f9...0cf

[Anonym bruker]

Da sultestreiker hun, regner med at det betyr at hun ikke spiser når hun er hjemme eller i nærheten av deg/dere.

Hvis du gir henne telefonen nå, hva skjer neste gang du gir en konsekvens pga oppførsel eller handling??

 

Jeg tror mine barn hadde fått inndratt alle goder som trening, vennebesøk, internett, ukepenger mm hvis de hadde oppført seg sånn ovenfor meg og de andre medlemmene i familien.

 

Stå på ditt og for all del hold ut!!

 

Anonymous poster hash: 250ea...11b

[Anonym bruker]

Berre la ho sultestreike. Kva tror du skjer i natt når du sover.

 

Anonymous poster hash: 3ca39...8b6

[Anonym bruker]

Uff, må nesten smile, litt av en furie du har fått i hus...

 

Jeg har vært litt fortvilet over at mitt hormontroll griner hele tiden, er så sårbar og tåler ingenting før det blir snakk om at jeg ikke bryr meg, at jeg er mer glad i de andre søsknene, at ingen ville savnet henne om hun bare døde o.l. 

 

Jeg har flere ganger tenkt at det må være bedre med de tenåringene som reagerer med sinne og skriker litt når hormonene herjer, men etter å ha lest innlegget ditt jeg jeg jammen ikke sikker lenger. Mitt hormontroll kan jeg ihvertfall sette meg ned og holde rundt, trøste, forsikre om at jeg elsker henne og skjønner at ting er litt vanskelig om dagen også er alt greit igjen...

 

Jeg tror jeg hadde sagt klart ifra om hva du krever for at hun skal få igjen telefonen, f.eks at resten av dagen i dag skal foregå uten drama, hyling og skriking, og om det går greit får hun telefonen i morgen tidlig. Om hun velger å ikke spise før i morgen tidlig får være opp til henne, hennes ubehag (hun dør ikke av det). Da har hun ikke vunnet, men du setter en begrensning for hvor lenge hun trenger sulte seg..

Anonymous poster hash: 12353...174

[Anonym bruker]

Sier som de andre, bare la henne sultestreike. Hun smugspiser helt sikkert litt når dere ikke får det med dere, så ikke gi etter her

 

Sadisisk som jeg er ville jeg valgt hennes livrett som lørdagsmiddag. Enten svelger hun stoltheten og spiser sammen med dere, eller så skal du se at restene har forsvunnet på magisk vis ila natta

 

Anonymous poster hash: ec29b...302

 

Anonymous poster hash: ec29b...302

[Anonym bruker]

Hun har ikke spist på over 1 døgn. Er sta som f... Gitt beskjed om at hun ikke slutter med dette tullet, kommer mobilen til å forsvinne 1 mnd. Og jeg forventer en oppriktig unnskyldning for oppførselen hennes. Hun prøver å sette krav til meg, men det har jeg gitt beskjed om at ikke er aktuelt. Jeg som er den voksne her, og må kunne gi henne beskjeder.

Anonymous poster hash: 5b6a3...fc7

[Eg_vil_bli_]

Hun har ikke spist på over 1 døgn. Er sta som f... Gitt beskjed om at hun ikke slutter med dette tullet, kommer mobilen til å forsvinne 1 mnd. Og jeg forventer en oppriktig unnskyldning for oppførselen hennes. Hun prøver å sette krav til meg, men det har jeg gitt beskjed om at ikke er aktuelt. Jeg som er den voksne her, og må kunne gi henne beskjeder. Anonymous poster hash: 5b6a3...fc7

Og har ho vert heime i 1 døgn og ?

[rytme]

Helt enig, bare la en streike

 

Hun spiser sikkert på skolen, hos venner, på natten eller lignende hvis hun blir sulten nok.

 

Men gi henne en klar beskjed på hva du forventer, ikke noe vagt slik som at "hun må skjerpe seg, eller at det må bli bedre" men noe konkret. Ikke skriking, f.eks. Og så må du fortelle henne når hun får tilbake telefonen, f.eks. når hun har greid å la være å skrike mens dere har en samtale sammen om hvordan dere skal ha det i huset, så kan hun få tilbake telefonen. Da, med beskjed om at hvis hun begynner å hyle igjen, så vil det komme konsekvenser. Viktig å være konkret å fortelle nøyaktig hva man forventer, mener eg.. Ellers blir det bare bare krangling om det som er uklart osv...

[Anonym bruker]

Hva straffer du henne for? Frekkheter eller sultestreiken? Eller begge deler?

 

Har du satt en tidsramme på når hun skal få telefonen tilbake eller skal dette bare få utvikle seg til en drakamp mellom dere?

 

Jeg må si at dette virker lite gjennomtenkt av deg / dere......

Anonymous poster hash: ae202...1c6

[Anonym bruker]

 

Hva straffer du henne for? Frekkheter eller sultestreiken? Eller begge deler?

 

Har du satt en tidsramme på når hun skal få telefonen tilbake eller skal dette bare få utvikle seg til en drakamp mellom dere?

 

Jeg må si at dette virker lite gjennomtenkt av deg / dere......

 

Anonymous poster hash: ae202...1c6

 

Vi har hatt sikkert 20 rolige samtaler med henne iløpet av det siste året. Søskenene skyr henne. Hun klarer sjelden å svare de normalt. "Trivelig" for resten av familien. Tok mobilen fordi hun sto å skreik meg opp i ansiktet i går. Noe jeg ikke aksepterer av barna. HI

 

Anonymous poster hash: 5b6a3...fc7

[PRobert]

Synes det er helt greit. Er ikke mange år siden jeg var sta og dritsur tenåring med hele vettet, helt ok med både husarrest og inndragelse av goder som telefonen osv. Hun spiser nok, tro meg. Vi var helt rå på å snike mat inn på rommet, gjemme en pose chips her og der osv.

 

Hun dauer ikke, og om det er en "drakamp" som noen nevnte får du sørge for å vinne den. Bare husk at dette går på stoltheten også, hun er garantert sur for at hun har tabbet seg ut i tillegg til at hun er sur på deg..

[Anonym bruker]

 

 

Hva straffer du henne for? Frekkheter eller sultestreiken? Eller begge deler?

 

Har du satt en tidsramme på når hun skal få telefonen tilbake eller skal dette bare få utvikle seg til en drakamp mellom dere?

 

Jeg må si at dette virker lite gjennomtenkt av deg / dere......

 

Anonymous poster hash: ae202...1c6

 

Vi har hatt sikkert 20 rolige samtaler med henne iløpet av det siste året. Søskenene skyr henne. Hun klarer sjelden å svare de normalt. "Trivelig" for resten av familien. Tok mobilen fordi hun sto å skreik meg opp i ansiktet i går. Noe jeg ikke aksepterer av barna. HI

 

Anonymous poster hash: 5b6a3...fc7

 

 

Når tenker du å gi henne den tilbake da? Du har vel satt et tidspunkt for det? Eller får hun tilleggsstraff for sultestreiken?

 

Anonymous poster hash: ae202...1c6

[Anonym bruker]

Dere har rotet dere inn i problemer her begge to. Du som mor er nok den som må jobbe mest for å få løst opp i denne gloken. Sansynligvis har dere samme mål, at dere kan være venner, at hun spiser og at hun får mobilen tilbake, men dere har begge to latt stoltheten ta overhånd.

Jeg synes du overreagerte i tugangspunktet. Hun var sur og gretten, det må man nesten forvente av tenåringer ganske ofte. Jeg forstår at du ble lei av det, men at du ble sur på henne for at hun var sur hjelper ikke. Jeg synes også straffen var alt for hard og det var en stor tabbe ikke å gi beskjed med en gang om når hun skulle få mobilen tilbake.

 

Målet nå må være å få en slutt på tåplighetene fra dere begge. Jeg tror faktisk dere trenger å kalle inn en nøytral tredjeperson her som kan megle og som dere begge to kan snakke med og forklare hvordan dere oppfatter situasjonen. Kan far eller kansje enda bedre en bestemor hjelpe til?

Anonymous poster hash: 7c961...96e

[Anonym bruker]

 

 

 

Hva straffer du henne for? Frekkheter eller sultestreiken? Eller begge deler?

 

Har du satt en tidsramme på når hun skal få telefonen tilbake eller skal dette bare få utvikle seg til en drakamp mellom dere?

 

Jeg må si at dette virker lite gjennomtenkt av deg / dere......

 

Anonymous poster hash: ae202...1c6

 

Vi har hatt sikkert 20 rolige samtaler med henne iløpet av det siste året. Søskenene skyr henne. Hun klarer sjelden å svare de normalt. "Trivelig" for resten av familien. Tok mobilen fordi hun sto å skreik meg opp i ansiktet i går. Noe jeg ikke aksepterer av barna. HI

 

Anonymous poster hash: 5b6a3...fc7

 

 

Når tenker du å gi henne den tilbake da? Du har vel satt et tidspunkt for det? Eller får hun tilleggsstraff for sultestreiken?

 

Anonymous poster hash: ae202...1c6

 

Skulle egentlig få den igjen ganske kjapt, men det ble ikke aktuelt etter samtalen i går. Har sagt jeg vil ha en unnskyldning og et løfte om at skrikingen aldri skal gjenta seg. En ting å være uenig og diskutere, men skrike til oss foreldre er ikke aktuelt.

Så er egentlig litt opp til henne om når hun får den igjen. Hun må gå litt i seg selv har vi sagt. HI

 

Anonymous poster hash: 5b6a3...fc7

[Anonym bruker]

 

Dere har rotet dere inn i problemer her begge to. Du som mor er nok den som må jobbe mest for å få løst opp i denne gloken. Sansynligvis har dere samme mål, at dere kan være venner, at hun spiser og at hun får mobilen tilbake, men dere har begge to latt stoltheten ta overhånd.

Jeg synes du overreagerte i tugangspunktet. Hun var sur og gretten, det må man nesten forvente av tenåringer ganske ofte. Jeg forstår at du ble lei av det, men at du ble sur på henne for at hun var sur hjelper ikke. Jeg synes også straffen var alt for hard og det var en stor tabbe ikke å gi beskjed med en gang om når hun skulle få mobilen tilbake.

 

Målet nå må være å få en slutt på tåplighetene fra dere begge. Jeg tror faktisk dere trenger å kalle inn en nøytral tredjeperson her som kan megle og som dere begge to kan snakke med og forklare hvordan dere oppfatter situasjonen. Kan far eller kansje enda bedre en bestemor hjelpe til?

 

Anonymous poster hash: 7c961...96e

 

Mener vi har klare regler, og de er ikke til å misforstås. Skjønner ikke helt foreldre som synes det er greit at ungene skriker deg opp i ansiktet, hyler og bjeffer til søsken, slenger med dører og himler med øynene når man snakker. Greit bare fordi man er tenåring? Ikke her i huset iallfall. Og dra inn en tredjepart er uaktuelt. HI

 

Anonymous poster hash: 5b6a3...fc7

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hva straffer du henne for? Frekkheter eller sultestreiken? Eller begge deler?

 

Har du satt en tidsramme på når hun skal få telefonen tilbake eller skal dette bare få utvikle seg til en drakamp mellom dere?

 

Jeg må si at dette virker lite gjennomtenkt av deg / dere......

 

Anonymous poster hash: ae202...1c6

 

Vi har hatt sikkert 20 rolige samtaler med henne iløpet av det siste året. Søskenene skyr henne. Hun klarer sjelden å svare de normalt. "Trivelig" for resten av familien. Tok mobilen fordi hun sto å skreik meg opp i ansiktet i går. Noe jeg ikke aksepterer av barna. HI

 

Anonymous poster hash: 5b6a3...fc7

 

 

Når tenker du å gi henne den tilbake da? Du har vel satt et tidspunkt for det? Eller får hun tilleggsstraff for sultestreiken?

 

Anonymous poster hash: ae202...1c6

 

Skulle egentlig få den igjen ganske kjapt, men det ble ikke aktuelt etter samtalen i går. Har sagt jeg vil ha en unnskyldning og et løfte om at skrikingen aldri skal gjenta seg. En ting å være uenig og diskutere, men skrike til oss foreldre er ikke aktuelt.

Så er egentlig litt opp til henne om når hun får den igjen. Hun må gå litt i seg selv har vi sagt. HI

 

Anonymous poster hash: 5b6a3...fc7

 

 

Da er det grei skuring Da vet hun hva som skal til og kan velge selv. Hold ut!

 

Anonymous poster hash: ae202...1c6

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Hva straffer du henne for? Frekkheter eller sultestreiken? Eller begge deler?

 

Har du satt en tidsramme på når hun skal få telefonen tilbake eller skal dette bare få utvikle seg til en drakamp mellom dere?

 

Jeg må si at dette virker lite gjennomtenkt av deg / dere......

 

Anonymous poster hash: ae202...1c6

 

Vi har hatt sikkert 20 rolige samtaler med henne iløpet av det siste året. Søskenene skyr henne. Hun klarer sjelden å svare de normalt. "Trivelig" for resten av familien. Tok mobilen fordi hun sto å skreik meg opp i ansiktet i går. Noe jeg ikke aksepterer av barna. HI

 

Anonymous poster hash: 5b6a3...fc7

Når tenker du å gi henne den tilbake da? Du har vel satt et tidspunkt for det? Eller får hun tilleggsstraff for sultestreiken?

 

Anonymous poster hash: ae202...1c6

Skulle egentlig få den igjen ganske kjapt, men det ble ikke aktuelt etter samtalen i går. Har sagt jeg vil ha en unnskyldning og et løfte om at skrikingen aldri skal gjenta seg. En ting å være uenig og diskutere, men skrike til oss foreldre er ikke aktuelt.

Så er egentlig litt opp til henne om når hun får den igjen. Hun må gå litt i seg selv har vi sagt. HI

 

Anonymous poster hash: 5b6a3...fc7

Jeg er i utgangspunktet veldig enig med deg, hi, jeg mener du ga henne rett konsekvens.

 

Men vil bare skyte inn en kommentar;

Du sier hun skal få igjen mobilen når hun lover at hun ikke skal skrike til dere igjen. Dette er et løfte hun ikke kan holde, hi. Hun er 14 år og vil garantert skrike dere opp i fjeset igjen.

 

Det du heller kan gjøre er å få henne til å love at hun skal PRØVE å kontrollere seg selv bedre neste gang hun blir sinna. At hyling og skriking er uakseptabelt, det er lov å bli sint, men at slik oppførsel VIL få konsekvenser.

Jeg har testet dette på fjortisen min. Hun er veldig grei til daglig men får noen raptusser som ville skremt fanden på flatmark. Jeg har forklart henne at når hun kjenner raseriet komme så MÅ hun finne en måte å beherske seg på, for dette er noe jeg ikke kan hjelpe henne med. At det kun er hun som har makten til det. For hun sier jo selv, når vi snakker om utbruddet etterpå, at det er en helt grusom følelse. Så vi prøver heller å finne løsninger sammen på hva som er akseptabel oppførsel. Jeg har sagt at en spontan reaksjon når noe skjer er grei (som i "faen!!". Det kan jeg også hyle om jeg sparker borti noe), men å kjefte og smelle er ikke lov.

 

Men i denne situasjonen så må du fullføre når dere først har sagt noe. Men kanskje tipset mitt kan hjelpe dere senere

 

Anonymous poster hash: ec29b...302

[Anonym bruker]

 

 

Dere har rotet dere inn i problemer her begge to. Du som mor er nok den som må jobbe mest for å få løst opp i denne gloken. Sansynligvis har dere samme mål, at dere kan være venner, at hun spiser og at hun får mobilen tilbake, men dere har begge to latt stoltheten ta overhånd.

Jeg synes du overreagerte i tugangspunktet. Hun var sur og gretten, det må man nesten forvente av tenåringer ganske ofte. Jeg forstår at du ble lei av det, men at du ble sur på henne for at hun var sur hjelper ikke. Jeg synes også straffen var alt for hard og det var en stor tabbe ikke å gi beskjed med en gang om når hun skulle få mobilen tilbake.

 

Målet nå må være å få en slutt på tåplighetene fra dere begge. Jeg tror faktisk dere trenger å kalle inn en nøytral tredjeperson her som kan megle og som dere begge to kan snakke med og forklare hvordan dere oppfatter situasjonen. Kan far eller kansje enda bedre en bestemor hjelpe til?

 

Anonymous poster hash: 7c961...96e

 

Mener vi har klare regler, og de er ikke til å misforstås. Skjønner ikke helt foreldre som synes det er greit at ungene skriker deg opp i ansiktet, hyler og bjeffer til søsken, slenger med dører og himler med øynene når man snakker. Greit bare fordi man er tenåring? Ikke her i huset iallfall. Og dra inn en tredjepart er uaktuelt. HI

 

Anonymous poster hash: 5b6a3...fc7

 

Hun vet sikkert at det ikke er lov å skrike osv, men det høres ikke ut som om dere har faste regler for hvilken straf som følger. Man kan heller ikke lage en regel som sier at det ikke er lov å være sur og å vise det. Å være tenåring er ofte værre enn å være gravid i forhold til humøret. Det må man til en viss grad godta. Det går over.

 

Anonymous poster hash: 7c961...96e

[Anonym bruker]

 

 

 

Dere har rotet dere inn i problemer her begge to. Du som mor er nok den som må jobbe mest for å få løst opp i denne gloken. Sansynligvis har dere samme mål, at dere kan være venner, at hun spiser og at hun får mobilen tilbake, men dere har begge to latt stoltheten ta overhånd.

Jeg synes du overreagerte i tugangspunktet. Hun var sur og gretten, det må man nesten forvente av tenåringer ganske ofte. Jeg forstår at du ble lei av det, men at du ble sur på henne for at hun var sur hjelper ikke. Jeg synes også straffen var alt for hard og det var en stor tabbe ikke å gi beskjed med en gang om når hun skulle få mobilen tilbake.

 

Målet nå må være å få en slutt på tåplighetene fra dere begge. Jeg tror faktisk dere trenger å kalle inn en nøytral tredjeperson her som kan megle og som dere begge to kan snakke med og forklare hvordan dere oppfatter situasjonen. Kan far eller kansje enda bedre en bestemor hjelpe til?

 

Anonymous poster hash: 7c961...96e

 

Mener vi har klare regler, og de er ikke til å misforstås. Skjønner ikke helt foreldre som synes det er greit at ungene skriker deg opp i ansiktet, hyler og bjeffer til søsken, slenger med dører og himler med øynene når man snakker. Greit bare fordi man er tenåring? Ikke her i huset iallfall. Og dra inn en tredjepart er uaktuelt. HI

 

Anonymous poster hash: 5b6a3...fc7

 

Hun vet sikkert at det ikke er lov å skrike osv, men det høres ikke ut som om dere har faste regler for hvilken straf som følger. Man kan heller ikke lage en regel som sier at det ikke er lov å være sur og å vise det. Å være tenåring er ofte værre enn å være gravid i forhold til humøret. Det må man til en viss grad godta. Det går over.

 

Anonymous poster hash: 7c961...96e

 

Nei, vi har nok ikke faste regler på straff. Hun har mistet mobilen før da, så vet at vi tar det "som svir". Eldste på 16 år vet veldig godt at jeg reagerer på skriking i huset. Ristet på hodet til søsteren i går, og sa at hun burde vite bedre. Virker som de begynner å bli normale når de tipper 16

 

Anonymous poster hash: 5b6a3...fc7

[Anonym bruker]

Da kom endelig unnskyldningen Den var oppriktig, og hun lovte å ikke skrike til meg mer. Gav beskjed om at om det skjer igjen kommer mobilen til å bli inndratt en mnd. Hun kommer nok fortsatt til å være hormonell og det er normalt, men skriking og å være ufin mot andre er ikke greit.

Så nå er hun fornøyd siden mobilen er tilbake. Tror sulting hjalp henne, men det betydde fint lite for meg. Hun hadde nok spist til slutt HI

Anonymous poster hash: 5b6a3...fc7