Jeg har lest både her inne og på Facebook

[Anonym bruker]

Som sier de føler seg snytt for en fødsel når de må ta keisersnitt og spesielt de med hastekeisersnitt. Og syter over at legene tok denne avgjørelsen. Men det må da være mye bedre å få ett levende barn ut, enn ett dødt barn fordi det ikke kom seg ut det "rette" veien. Hadde vært mye bedre det. Jeg mener man er like mye kvinne uansett hvordan man har født. Vi har bært en baby inni oss i 9 mnd, og babyen må ut, da er det jo bedre at det tas ks enn at det skjer noe gale. Så slutt å syt dere som har tatt ks kvinner

 

Anonymous poster hash: a7350...1dc

[☆☆☆]

Har også hørt dette, men opplever det ikkje som syting. Kun det å gi uttrykk for skuffelse over at det ikkje vart som forventa. Sjølv om ein er glad for ein frisk baby er det lov å kjenne seg snytt for den opplevinga ein ønskte seg. Synes det er langt meir irriterande med folk som skal bestemme på vegne av andre kva for kjensler som er akseptable og ikkje..

[Gjest mamma til goprinsen]

De må jo få lov til og føle det

[Anonym bruker]

Er helt enig med deg, men skjønner dem også.

Ei venninne av  meg lå noen og tjue timer i fødsel, pressrier i lang tid, barnet kom bare ikke ut. Det ble keisersnitt. Hun følte seg snytt, men for all del ikke på den måten at hun ville ha gamblet med barnets liv.

Jeg hadde en tilsvarende fødsel, bare at ungen kom ut på siste forsøk. Etter spying, svette og tårer i 31 timer, fikk jeg en oppvåkning og et adrenalinkick uten sidestykke når h*n endelig kom ut! følte meg som superkvinnen med stor K! Vet at det er denne deilige følelsen samt å få barnet lagt på brystet hun følte seg snytt for, og det må faktisk være lov!

Anonymous poster hash: 43357...015

[Anonym bruker]

Babyen må ut, spiller ingen rolle hvilken vei

 

Å føle seg snytt for en fødsel er en ærlig sak, det..

 

Anonymous poster hash: 9a6ca...2e0

[Anonym bruker]

Husker at jeg utbrøt "yess" da de endelig tok avgjørelsen om keisersnitt... Da fikk babyen for lite oksygen, og jeg var utslitt.

Det ble full narkose og etterpå var jeg litt lei meg for at jeg ikke fikk oppleve babyen på magen og at andre hadde holdt og kost med han før meg. Men mest var jeg lykkelig for at det hadde gått bra og at vi var friske og fine begge to

Det går an å føle begge deler...

Anonymous poster hash: ac707...ec7

[rytme]

Har også hørt dette, men opplever det ikkje som syting. Kun det å gi uttrykk for skuffelse over at det ikkje vart som forventa. Sjølv om ein er glad for ein frisk baby er det lov å kjenne seg snytt for den opplevinga ein ønskte seg. Synes det er langt meir irriterande med folk som skal bestemme på vegne av andre kva for kjensler som er akseptable og ikkje..

 

Det er jo greit å være skuffet over at det ikke ble som en håpet, men det er viktig å prøve å la være å klandre andre. Når HI beskriver mødre som syter over legene så synes jeg det er litt synd. 

[Gjest ronja røverdatter]

Å klage over at legene tar en avgjørelse om at det må bli keisersnitt, har jeg ikke særlig forståelse for.  Så vidt jeg vet, er norske leger ikke de som velger keisersnitt for ofte, heller motsatt.  Men å føle seg litt lei seg over at det ikke ble som forventet er lov, innen visse grenser selvfølgelig.

[Anonym bruker]

Jeg synes det går andre veien. At de som har født er snart med å understreke at keisersnitt IKKE er fødsel og at man ikke må tro at man har født nei.

 

Anonymous poster hash: d7da0...16e

[Elsker livet]

Jeg forstår godt at de føler seg snytt. De har gjerne gjort 95 % av jobben og tatt 95 % av smertene. De hadde 5 % igjen, men i stedet må de ta et keisersnitt 100%. Da føles alt en har gjennomgått i forkant forgjeves.

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd begge deler og følte meg kanskje ikke direkte snytt for fødselen, jeg skjønner jo at avgjørelsen ble tatt med god grunn. Men opplevelsen med keisersnitt er en helt annen, spesielt etterpå. Hastesnitt etter et døgn i fødsel, da er man ikke helt i slag etterpå. Jeg fikk ikke ha sønnen min i starten fordi jeg måtte til observasjon osv. Så ja jeg skjønner hva de mener, men det er nok ikke ment som sutring.

 

Men ja, fikk også høre at jeg ikke hadde født, men hadde ikke akkurat valgt ks frivillig heller.

 

Anonymous poster hash: d4e9c...80b

[Mrs. Kaizer]

Den reaksjonen hadde jeg og. Veldig letta da det ble bestemt keisersnitt. Etter 18 timer i fødsel var jeg svært sliten og følte bare lettelse legen tok avgjørelsen.

 

 

Husker at jeg utbrøt "yess" da de endelig tok avgjørelsen om keisersnitt... Da fikk babyen for lite oksygen, og jeg var utslitt.

Det ble full narkose og etterpå var jeg litt lei meg for at jeg ikke fikk oppleve babyen på magen og at andre hadde holdt og kost med han før meg. Men mest var jeg lykkelig for at det hadde gått bra og at vi var friske og fine begge to

Det går an å føle begge deler...

 

Anonymous poster hash: ac707...ec7

[Anonym bruker]

Jeg tok hasteks, og føler meg såklart snytt for fødsel, og for de første timene sammen med babyen min, siden jeg måtte ligge lenge på oppvåkningen. Føler også jeg gikk glipp av mye de første 6 ukene pga smerter etter ks. MEN, såklart er det viktigste at alt gikk bra med babyen min, men jeg håper på en HELT annen fødselopplevelse nestegang.

Anonymous poster hash: c44b3...f4a

[Anonym bruker]

Skjønner på en måte at man føler seg litt snytt. Men det viktigste er jo tross alt at det går bra. Har hatt to haste keisersnitt, og har ikke plaget meg så mye. Har vel mer følt lettelse over at det gikk bra. Men det var jo en grunn til at jeg ikke søkte om KS andre gangen, ville jo så gjerne oppleve en fødsel. For noen går det bare ikke.

Anonymous poster hash: 98630...217

[Miamimom]

Har overhodet ikke følt meg snytt - fødselen i seg selv har aldri vært viktig for meg.

[mamma_bergen]

Vel, etter å ha vært i fødsel i to døgn,fått nesten halve ungen ut(bena hennes var kommet ut) osv, så føler jeg meg litt snytt for å ikke kunne fullføre ja Jeg hadde gått gjennom nesten hele fødselen, vi kunne jo se deler av ungen! Men jeg fikk ikke noen baby på brystet, jeg fikk ikke den følelsen jeg innbiller meg at man får når alt er over og man bare kan nye babyen og øyeblikket. Istedenfor var det totalt kaos..Så jeg føler meg veldig snytt ja.

 

Men jeg syter ikke! Hadde det ikke blitt ks da hadde hun dødd, og det skulle vært ks lenge før.

[Helene7]

Jeg har heller aldri klaget over at jeg måtte ta KS, men at jeg følte meg snytt for fødsel har jeg pratet om det flere.

 

Dette var mitt første barn, og som alle andre førstegangsfødende gruet jeg meg til å føde. Samtidig vet du at en fødsel er uunngåelig, og du bruker svangerskapet til å manne deg opp. Gjøre deg klar for å føde. Si til deg selv at dette klarer du, kroppen din er skapt for det, og kvinner har klart dette i all tid. Du leser om gleden over å føde et barn. Beskrivelsen av følelsen mor får når hun endelig har fått barnet ut høres fantastisk ut.

 

Fødselen min var sånn her; legg deg ned på benken, alarm som går, folk som løper, narkose. Våknet opp timer etterpå og fikk beskjed om at jeg hadde fått en velskapt datter som klarte seg bra. Jeg kan beskrive det nesten som å gå å legge seg for kvelden, og når du våkner opp har du et barn. Det bare var der.

 

Så nå som jeg bærer mitt andre barn så lurer jeg på hvordan kjennes det ut med rier. Klarer jeg å føde uten smertestillende? Vil jeg gråte eller hyle? Hvordan vil mannen min være? Hvordan vil jeg reagere på situasjonen, og ikke minst hvordan det føles å mestre å føde. Å få ungen ut på egenhånd. Jeg håper på en helT normal fødsel. For jeg aner ikke hvordan det er å føde. Og jeg gleder meg til å finne det ut.

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt at de føler seg snytt. De har gjerne gjort 95 % av jobben og tatt 95 % av smertene. De hadde 5 % igjen, men i stedet må de ta et keisersnitt 100%. Da føles alt en har gjennomgått i forkant forgjeves.

Her er et godt poeng. Gikk nesten gjennom hele fødselen før det ble bestemt keisersnitt. Det viktigste er selvfølgelig at barnet kommer ut friskt, men ja jeg føler i høyeste grad at jeg ble snytt for en fødsel. Ikke minst er jeg skuffet over meg selv, jeg fikk ikke babyen ut "den rette veien", Jeg stiller ikke spørsmål om legenes beslutning, den var nok riktig, men samtidig må det gå an å føle seg snytt for fødselen uten at det blir kritisert.

 

Anonymous poster hash: 6f692...615