Flere som savner "gamle" livet av og til?

[Anonym bruker]

Det gjør jeg.. derfor jeg skriver anonymt så klart. Savner å ikke måtte hive seg over middag med en gang man kommer hjem. Savner å ikke kunne sove litt lenge før seinvakt.. Savner å ikke kunne spontant bli med jentene på jobb på pils/vin fredag ettermiddag. Savner å ha god råd.. Savner å kjøpe klær til meg selv uten å få elendig samvittighet ovenfor mann og barn.Savner å se noe annet enn barne tv hver kveld. Jeg har så enormt dårlig samvittighet for at jeg tenker slik, jeg elsker min vakre sønn over alt! Jeg kunne gjort hva som helst for han, og han merker ikke at jeg føler slikt. Men lurer på om dette er unormalt? Flere som tenker slik/ har tenkt slik?

 

Anonymous poster hash: 16a3d...7d0

[Edelweis]

Noen dager tenker vel de fleste sånn. jeg orker ikke ha dårlig samvittighet for det. det skader jo ingen at jeg lengter tilbake til barnefri tilværelse noen ganger =)

[Anonym bruker]

Det er vel helt vanlig! Kjenner ingen småbarnsmødre som ikke føler det av og til, tror jeg. Ønsker meg selvfølgelig ikke egentlig tilbake, men noen ganger kan jeg tenke: Tenk å få en uke alene… Bare gjøre akkurat som jeg vil, stå opp når jeg vil (eller la være), legge meg når jeg vil, gjøre akkurat det jeg vil, bare tenke kun på meg selv. Høres helt herlig ut

Anonymous poster hash: e858c...224

[Anonym bruker]

Noen dager tenker vel de fleste sånn. jeg orker ikke ha dårlig samvittighet for det. det skader jo ingen at jeg lengter tilbake til barnefri tilværelse noen ganger =)

godt at flere føler slik. I dag er en håpløs dag sånn sett, har sikkert litt med at flere av mine kollegaer er ute og koser seg, mens jeg sitter hjemme med barn jeg prøver å få til å slutte med bleie som tisser i sofaen. Og mannen er på kurs, vært borte to uker nå. Hi

 

Anonymous poster hash: 80d22...514

[Anonym bruker]

Klart at jeg noen ganger savner mitt "gamle liv". Savner å kunne sove lengre enn til kl.07, å kunne være spontan med venner, savner å å kunne finne på ting rett etter jobb (andre ting enn å hente i barnehagen, lage middag, leke, se barne-tv osv.). Savner av og til å kunne tenke kun på meg selv.

 

Men jeg ville ikke byttet tilbake Det gjør bare godt å savne litt innimellom

Anonymous poster hash: 504b2...993

[Anonym bruker]

 

Det er vel helt vanlig! Kjenner ingen småbarnsmødre som ikke føler det av og til, tror jeg. Ønsker meg selvfølgelig ikke egentlig tilbake, men noen ganger kan jeg tenke: Tenk å få en uke alene… Bare gjøre akkurat som jeg vil, stå opp når jeg vil (eller la være), legge meg når jeg vil, gjøre akkurat det jeg vil, bare tenke kun på meg selv. Høres helt herlig ut

 

Anonymous poster hash: e858c...224

jeg ønsker jo sånn helt egentlig ikke tilbake jeg heller, men som du sier, bare en uke hadde vært godt!! men da hadde jo savnet etter han blitt så uutholdelig igjen! Hehe, huff!

 

Anonymous poster hash: 80d22...514

[Anonym bruker]

Og du, litt av det livet kommer vel tilbake når ungene blir litt større? Vi kan allerede være litt mer spontane her hjemme, nå går det faktisk an å si ja av og til hvis jeg venninne inviterer på ei flaske vin en kveld. Ungene våre er 3 og 4 nå, og ikke noe problem å ha de alene innimellom for å gi partneren litt slakk.

Anonymous poster hash: e858c...224

[Anonym bruker]

Må innrømme at jeg og savner det gamle livet iblandt. Ingen bekyminger, ingen ansvar, kan gjøre hva man vil..

 

 

Jeg savner hvertfall det å slappe av, og sove når man vil. Nå for tiden er jeg syk (Vanlig influensa) og det er dritt å måtte glemme å være syk frem til barna legger seg, samtidig ha dårlig samvittighet for å ikke være kjempeaktiv med ungene og kanskje litt mer utålmodig..   Savner og å spise sjokolade til frokost..

 

 

Men barna gjør det jo at det er verdt det da, men innimellom så tar jeg meg i å drømme om gamle dager.

Anonymous poster hash: ffdb1...05d

[Lalina]

Jeg merker det innimellom jeg også. Merker bedre nå at jeg har en samboer som er mye borte. Blir veldig lite mulighet for meg til å være sosial. En gåtur med venninne må planlegges osv. Før kunne man jo bare dra. Men ville ikke vært foruten smilet til jenta mi når jeg er med i leken, når hun sier takk for mat eller når hun ligger å synger i senga. Men jeg kunne nok trengt å være litt annet enn mamma/husmor litt oftere.

[Anonym bruker]

Føler det også på samme måte. Men nå har jeg en mann som er mye borte. Nå har han vært borte i 6 uker i strekk. Kommer hjem om 1 uke da men blir hjemme i 9 dager før han reiser bort i flere uker igjen. Så jeg er sjeldent sosial. Har da ikke mulighet til å bli med på noe som skjer på kveldstid. Dessuten de få dagene mannen er hjemme vil jeg jo gjerne være med han, ikke reise avgårde når han sjeldent først er hjemme. Kan jo gjøre det, men blir helt klengete på mannen når han kommer hjem. Savner han så fælt. 

 

Merker jo at jeg er ganske tom på voksenkontakt. Har bare ett barn(8 år) men hun har alltid venner på besøk. Så går oppi barn hele tiden. Jobber med barn også. Jaja... 

 

 

Anonymous poster hash: 73c35...459

[Gjest Smil:-)]

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg liker mitt liv slik det er nå.

[Vicky Pollard]

Alt til sin tid Selv on jeg av og til skulle ønske ting var litt mer lettvint og enkelt, klør jeg hver dag etter å hente ungene i barnehagen. Skulle heller ønske vi hadde mer tid sammen...

[Anonym bruker]

Forstår hva du mener HI, naturlig å føle det slik i blant selv om man liker livet sitt nå også og elsker barna sine.

 

Et savn kommer over meg i blant når jeg tenker tilbake på de beste periodene i mitt gamle liv.

Anonymous poster hash: 10ac8...b25

[Anonym bruker]

Nei.

Nå har jeg fri en del når barna er hos faren, og ellers så er redningen min å jobbe redusert:)

Anonymous poster hash: f467d...fef

[Anonym bruker]

Nei jeg savner ikke tiden før jeg fikk barn.

 

Anonymous poster hash: 840ee...618

[Anonym bruker]

Tipper de fleste av de som har ditt "gamle liv" drømmer om mann, hus og barn! Jeg savner ikke mitt gamle liv, føler at alle etapper i livet er fine, og den jeg er inne i nå med baby, er helt herlig!

Anonymous poster hash: f83c2...4cb

[Anonym bruker]

Å så godt det var å lese denne tråden! Her har jeg gått rundt og trodd jeg var helt alene om dette og følt meg som en vits av en mor...

Anonymous poster hash: 383d0...b57

[MammantilNurket]

Egentlig ikke Jeg gjør jo stort sett de samme tingene som før. Føler at jeg har litt mindre tid til egenpleie enn tidligere.

[Edelweis]

Egentlig ikke Jeg gjør jo stort sett de samme tingene som før. Føler at jeg har litt mindre tid til egenpleie enn tidligere.

du kan få svare når nurket har blitt noen år eldre og du har kjent på mammarollen en god stund :-)

[Anonym bruker]

Nei, i grunn ikke. Klart man av og til kjenner på følelsen av å være "tilgjengelig" for noen andre hele tiden, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri savner livet mitt før jeg fikk barn.

 

Men, det kan ha noe med å gjøre at:

- Vi glatt sover til halv ni i helgene og må vekke barna for at de skal stå opp sju i ukedagene.

- En spontan tur til venninner, eller ut med venninner ikke er et problem hos oss. Mannen er jo hjemme om jeg skal noe, og omvendt.

- Dersom vi skulle kjenner at vi ikke orker å lage middag når vi kommer hjem, så spiser vi litt brødmat, og så lager vi middagen til kvelds. Eller kanskje vi ringer og inviterer oss selv på besøk hos besteforeldre til middag den dagen :-)

 

Med andre ord, så tror jeg det er litt hva man gjør det til selv, når det kommer til spontanitet og "frihet".

Noen syns det er stress og pes å dra barna med på besøk, eller tenker at det er umulig å bryte rutinene en dag.

Noen tenker at barna må få middag på bordet kl fire, fordi det er det som er riktig. Men sannheten er jo at maten smaker like godt klokken sju, etter å ha sløvet på sofaen foran en film i halvannen time, dersom det er det som kjennes rett akkurat denne dagen.

 

Man kan velge å se ting som stessende og umulig, eller man kan velge å la være. Vi velger å la være :-)

 

Anonymous poster hash: ae957...c33

[Anonym bruker]

 

Egentlig ikke Jeg gjør jo stort sett de samme tingene som før. Føler at jeg har litt mindre tid til egenpleie enn tidligere.

du kan få svare når nurket har blitt noen år eldre og du har kjent på mammarollen en god stund :-)

 

 

Hvorfor det egentlig?

 

Joda, mammarollen forandrer seg noe veldig med årene, det vet jeg jo som snart trebarnsmor hvor eldste er 7 år.

Men jeg må si, at det er i den tiden nurkemamman er nå at jeg har vært definitivt mest bundet til hjemmet, fordi barna har vært avhengig av mamman sin. Så sånn sett har det vært den minst frie og spontane perioden av mamamlivet.

 

Anonymous poster hash: ae957...c33

[Anonym bruker]

Nei, jeg gjør ikke det. Men jeg var nok relativt ung når jeg fikk barn. Flyttet hjemmefra og sammen med min mann og ble gravid med en gang. Så jeg hadde ikke en tid "alene" for da levde jeg under familiens tak og regler jeg har 4 småsøsken.

 

Har aldri vært på férie uten barn, har bodd i familie alltid 14-15 av dem i denne familien

 

Men har da en mann som legger opp til at jeg kan gjøre mye som jeg vil, og andre veien.

 

Anonymous poster hash: 4cd68...823

[Fashionista]

Njææææ...

 

Noen dager tenker jeg på at det var jammen digg å kunne ligge til kl. 11 på en søndag og sove uforstyrret en heeeel natt..hehe..Men i all hovedsak er jeg mye mer fornøyd med livet mitt idag som mor enn før jeg fikk barn! Helt konkret hvorfor vet jeg vel ikke, men den lille prinsessa som har begynt å snakke som en foss og stadig gir gode koser er nok en stor grunn til hvorfor!

[gale damen]

Ja. 

Men det jeg savner er å kunne være spontan med min kjære. Ringes på jobb, og gå ut for å spise, eller ta en øl. På dager der jeg faktisk finner ork til å gå ut på kvelden med venner, så er jo gubben hjemme, og omvendt. Det jeg savner er å gjøre ting sammen med ham som ikke er planlagt over lengre tid.

Og jeg savner trening. Jeg prioriterer at vi sammen får tid som familie, og en av tingene som røk var treningen min. 

[Anonym bruker]

 

 

Egentlig ikke Jeg gjør jo stort sett de samme tingene som før. Føler at jeg har litt mindre tid til egenpleie enn tidligere.

du kan få svare når nurket har blitt noen år eldre og du har kjent på mammarollen en god stund :-)

 

 

Hvorfor det egentlig?

 

Joda, mammarollen forandrer seg noe veldig med årene, det vet jeg jo som snart trebarnsmor hvor eldste er 7 år.

Men jeg må si, at det er i den tiden nurkemamman er nå at jeg har vært definitivt mest bundet til hjemmet, fordi barna har vært avhengig av mamman sin. Så sånn sett har det vært den minst frie og spontane perioden av mamamlivet.

 

Anonymous poster hash: ae957...c33

 

Jeg stusser over at du er trebarnsmor, da flere av dine innlegg tidligere viser til at du kun har ett barn.

 

Anonymous poster hash: 73c35...459