Anonym bruker Skrevet 7. november 2013 #1 Skrevet 7. november 2013 Hei! Har en oppgave jeg skal gjøre og sitter helt fast så lurer på om noen her synst det er interessant og kanskje vil hjelpe meg litt på vei.. Jeg var 2 år når foreldrene mine ble skilt, så det er vanskelig å ta fra egne erfaringer, siden jeg ikke husker så mye fra det akkurat og vil tro at en som er noe eldre blir mer påvirket? Oppgave 2.1 I vår tid er det mange som skiller seg eller som bryter ut av samboerskap med felles barn. Ta utgangspunkt i et barn eller en ungdom. Velg selv alder, og gjør oppgavene under. a. Belys ulike endringer dette kan medføre for et barn eller en ungdom i denne situasjonen. b. Drøft hvordan disse endringene vil kunne påvirke identitet og selvfølelse til dette barnet eller denne ungdommen. c.Hvordan vil du som barne-og ungdomsarbeider forholde deg til dette barnet eller denne ungdommen ut fra vedkommendes livssituasjon? Begrunn svaret ditt. Anonymous poster hash: 224f7...0a6
Nule81 Skrevet 8. januar 2014 #2 Skrevet 8. januar 2014 Hei. Sitter med samme oppgave selv nå. Har du fått noen kloke tips og er villig til å dele?
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2014 #3 Skrevet 8. januar 2014 Har 3 barn som er skilsmissebarn og er det selv også, kan kun snakke for oss 4 da.. a. Belys ulike endringer dette kan medføre for et barn eller en ungdom i denne situasjonen. Jeg var 10 da de skilte lag og husker jeg planla å pakke den lille kofferten min og rømme den dagen de ble skilt. Husker jeg var sint for at de kunne gjøre sånn mot meg og tenkte at de ikke brydde seg om andre enn seg selv. Jeg gikk fra å være bli og grei til å bli bitter. b. Drøft hvordan disse endringene vil kunne påvirke identitet og selvfølelse til dette barnet eller denne ungdommen. Jeg følte meg mindre verdt de første årene. Følte at jeg ikke hørte hjemme noe sted og det ble ikke bede av at jeg fikk to steforeldre som travet inn i livet mitt og overtok alt og endret på alt. De tok fra meg mamma og pappa.. Spesielt mamma. c.Hvordan vil du som barne-og ungdomsarbeider forholde deg til dette barnet eller denne ungdommen ut fra vedkommendes livssituasjon? Begrunn svaret ditt. Snakke om det og sette ord på det. La barnet sette egne ord på det om det vil. På små barn (minste her er 3), kan det være lurt å starte en samtale med "jeg vet om en jente/gutt...." Og la barnet få kjenne at det ikke er alene om å synes det er dumt ov vondt og trist. Kanskje dette ikke hjelper en eneste knappenål, men:) Anonymous poster hash: 22fc8...cb8
Nule81 Skrevet 13. januar 2014 #4 Skrevet 13. januar 2014 Tusen takk, dette hjelper meg mye i videre arbeid med oppgaven
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå