Å bæsje på seg under fødsel...

[Anonym bruker]

Gjorde dere det? Skjer det ofte under fødsler? Vet jordmødrene ikke bryr seg om dette, men siden samboer skal være med.......vil jeg helst slippe

 

Anonymous poster hash: bbd8f...d33

[Bananen]

Husker det var min største frykt. Og det fikk jordmødrene høre når de festa meg til veggen med ledninger før jeg rakk noe klyster. Men det gikk bra begge gangene:)

 

Men skjer det så skjer det. Tviler på at samboeren din får det med seg om det skjer;)

[Anonym bruker]

Det kan hende du bæsjer, kaster opp, bli satt kateter på, tisser på deg, og det er blod og slim og barnebek. Ingen fødsel er lik, men at slikt skjer er helt normalt. Og vet du hva ? Du kommer til å dtite i det, bokstavelig talt. Du har nok med det som er i ferd med å skje at bluferdigheten forsvinner ganske så fort..

Si du vil ha klyster når du kommer, om de får tid til å sette et. Det kan hjelpe på at du ikke bæsjer under fødsel, men heller ingen garanti.

 

Slapp av, om flaue ting skjer så får de bare skje. Og jordmødrene er vane med alt! Og samboer må bare tåle slikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4a2b5...1bf

[Anonym bruker]

Første gangen rakk jeg å få klyster så da gikk det bra, andre gangen - not so much...

Men der og da har man så vondt og så mye annet å tenke på, om man skulle bæsje litt så er ikke det noe man henger seg opp i...

 

 

Anonymous poster hash: fe1b3...982

[Anonym bruker]

jeg ville ha klyster, men rakk ikke. og dreit skikkelig på meg. jeg visste at jeg gjorde det da trykketrangen ikke var ungen som kom ennå. og hun var så diskret og rask at jeg ikke luktet noe. det var ikke flaut der og da, i ettertid noe pinlig å tenke på, men det plager meg ikke i hverdagen altså

Anonymous poster hash: c8239...933

[Anonym bruker]

For å si det sånn- smertene er så intense, at du kommer omtrent ikke til å registrere at det skjer en gang

 

Anonymous poster hash: c8fe9...9a8

[Anonym bruker]

Jeg fikk klyster, men det kom allikvel ut litt under pressingen. Det var også min største frykt, men der og da så har man så vondt at smerten er det eneste man brysr seg om. Trust me, du kommer ikke til å bry deg. Jordmor er også veldig diskre, hun bare tørker det fort bort og kaster det med en gang. De er så vant til dette at de brysr seg ikke. Er jo ikke snakk om at det kommer mengder ut. Min mann satt bak ved hodet så han så det ikke. Innen barnet er på vei ut i fødselskanalen og mannen kanskje skal se så kommer det ikke noe uansett, da presser babyen igjen utgangen for å si det sånn.

Anonymous poster hash: 25762...509

[Anonym bruker]

Tenk deg hvor mange fødende disse jordmor ser pr. dag, i uka og i mnd. Du er bare en i mengden og de er vant til alt.

Anonymous poster hash: 25762...509

[Anonym bruker]

La meg si det sånn:

Det siste du tenker på når du har pressrier er å komme deg på do så du får bæsja der.

Dessuten merker du det kanskje ikke en gang.

Det er virkelig ingen i det rommet som bryr seg.

Mannen din er nok mer opptatt av at du har det bra og at baby kommer snart enn å henge seg opp i det.

Anonymous poster hash: cbdaf...312

[Anonym bruker]

Første gangen jeg fødte skjedde dette,og jeg syntes det var forferdelig flaut etterpå (under fødsel har man bare ett fokus:få ut babyen!) Flaut at det lukta avføring,flaut å bli diskret tørka i rompa...gremmes når jeg tenker på det nå,7 år etterpå!

 

men nr to var jeg klar på èn ting: Jeg skulle IKKE bæsje på meg!Så jeg fikk satt klyster. Selv om det var helt jævlig vonde rier,så var det verdt å krøke seg på do og få ut dritten!  

 

Men nr tre hadde jeg diare natta før jeg fødte,så det ble ikke en problemstilling.

 

Jeg anbefaler å ta klyster... 

Anonymous poster hash: 8943b...f19

[Anonym bruker]

er enig med deg HI, at selv om det "der og da ikke er noe du bryr deg nevneverdig om", så er det noe man ser på som en slags skrekk på forhånd... og det ER lov, særlig fordi man ikke kan sitte å tenke på smertene som kommer, det kan man ikke forestille seg ! så man gruer seg jo til det en kan ta og føle på følelsen av...

 

Jeg kommer til å gjøre følgende : Jeg skal når jeg er hjemme sette miniklyster når jeg kjenner at fødselen/riene starter.. Det kan i hvertfall hjelpe litt på (i hodet mitt om ikke annet). Når jeg kommer til sykehuset skal jeg gi klar beskjed om at jeg ønsker klyster, men rekker jeg det ikke av en grunn - så rekker jeg det ikke ! da må det bare gå som det går....

Er jo mulig å forberede den som skal være med deg på fødsel om alt "ekkelt" som kan skje.. og at det er normalt !

 

Men jeg forstår den nedverdigende følelsen, uansett hvem som får det med seg og uansett hvor diskret det blir - jeg vil tro jeg kommer til å tenke på dette i ETTERTID, men ikke der og da..

 

Så jeg forbereder meg så godt jeg kan, skriver til og med ned i fødebrevet til JM at jeg skal ha klyster, i tilfelle jeg skulle være ute av stand til å tenke klart

Og utover å forberede meg så kan jeg ikke gjøre en dritt med det som skjer ! så det får bare gå sin gang, så har jeg gjort mitt, sånn er livet.....

lykke til !

Anonymous poster hash: 5e23d...cb0

[Anonym bruker]

 

og joda, jeg KARRA meg på dass sist gang og fikk letta på trykket jeg, mellom og i riene, ikke behagelig å sitte på dass da, men det var vERDT det for meg =)

 

 

Anonymous poster hash: 5e23d...cb0

[Anonym bruker]

Jeg fikk klyster et døgn i forveien av fødsel (altså var sjansen stor for at ny avføring var på vei), men jeg bæsjet ikke på meg. 

Det var en av mine verste frykter, det og oppkast (mannen min er ømtåelig for avføring og oppkast, gjett hvem som ordner ungen i omgangssyken !). Jeg ville jo ikke han skulle få turn-off av meg heller da... Men helt ærlig, så hadde avføring ikke vært det ekleste som hadde kommet ut av meg under fødselen. Det var blod, slim, urin (måtte også få kateter), misfarget fostervann... Lukta var sær, blant annet litt metallisk (som blod), og vel, det lukta guffent. Avføring hadde kanskje ikke lukta bedre, men jeg tror ikke det ville ført særlig mye essens til resten av stanken. 

Jeg har en venninne som har født fire barn, og bæsjet under alle fødslene. Verken hun eller barnefar brydde seg noe om det, og hun er av den mening at "alle bæsjer på seg, men ikke alle merker det, og jordmødrene er så diskrè at det var som om det aldri hadde skjedd". 

Så ta det helt med ro! Du kan jo forberede mannen din på at det vil bli avføring. Såpass bør han egentlig kunne vite av seg selv, men kanskje det hjelper litt for deg å snakke om det med ham. 

Anonymous poster hash: 0b9e0...8b6

[Anonym bruker]

Ja det er vanlig å bæsje på seg, og ja man har annet å tenke på under fødsel, og ja jormor har sett det før og er diskret, MEN det går an å IKKE bæsje på seg også! For det er ikke godt å tenke på i ettertid synes jeg!

 

Selv om det er så vanlig og så diskret og så osv så er det IKKE vanlig for meg å bæsje på meg! Så jeg anbefaler deg klyster.Hvorfor ikke liksom?

Anonymous poster hash: 8943b...f19

[Elsker livet]

Bæsjetrangen er ofte ikke der, og mange får ikke med seg at de har bæsjet en gang.

[Hjertefru]

Har aldri skjedd meg, i tilfelle har hverken jeg eller mannen merka det. Har alltid gått på overtid og trur kroppen har ordnet opp selv, dvs tømt seg før fødselen. Til deg som sier du vil ta et miniklyster idet riene starter, vær obs på at klyster kan virke ristimulerende. Så det hadde aldri jeg tørt..ikke hjemme nei.

Men hadde jeg ex visst at jeg skulle igangsettes en bestemt dag, kan det hende jeg ville valgt å gjøre det hvis jeg hadde følt at det var noe der. Kunne jo tom fått fødselen til å starte sv seg selv....

[Anonym bruker]

Det er litt forskjell på det å legge en kabel på nesa til jordmor i alles påsyn, og det at hodet til babyen skviser ut tarminnhold på vei ut. Man kan ikke kalle det sistnevnte å "bæsje på seg", noe alle som er i rommet med en fødende stort sett aldri har noe problemer med å forstå da dette er en implisert naturlig del av en fødsel, ...særlig dersom man på forhånd ikke har rukket å rense seg selv innvendig med klyster og tarmkost. (Jeg vet ikke hva en tarmkost er, men det finnes sikkert det også, oppfunnet av de som er aller, aller, aller redd for å få skvist ut avføring under fødsel.)

 

 

Anonymous poster hash: 3807c...ea8

[Skyen]

Jeg fikk ikke tilbud om klyster og der og da tenkte jeg ikke på det før jeg fikk pressrier fordi da følte jeg at jeg bæsjet på meg, men gjorde ikke det. Hadde en lang fødsel i 23, 5 timer så hadde god tid til å få klyster.

[Anonym bruker]

Vet ikke om jeg gjorde det og kunne ikke brydd meg mindre.

 

Anonymous poster hash: c3467...5f5

[Anonym bruker]

Jeg spurte om klyster før "stormen" av rier kom. Bæsjet ikke... Men jeg tisset meg ut, hadde null niks kontroll på noe som helst der nede ;-)

 

Anonymous poster hash: 30ded...204

[Anonym bruker]

Fikk klyster før jeg kom inn på fødestua begge gangene, men tror nok det kom litt, uansett. Merket et par ganger en varm, fuktig klut der nede...  Men kunne virkelig ikke brydd meg mindre!

Anonymous poster hash: 807c8...c6e

[Anonym bruker]

Gjorde dere det? Skjer det ofte under fødsler? Vet jordmødrene ikke bryr seg om dette, men siden samboer skal være med.......vil jeg helst slippe

 

Anonymous poster hash: bbd8f...d33

Det kommer masse guffe og rare ting ut av kroppen under fødselen Jeg var livredd for om samboer skulle se meg drite, men når fødselen var i gang, brydde det meg veldig lite, alt fokus var på rier og pressing. Syns ikke det var noe flaut i etterkant heller, det er faktisk ikke noe du kan noe for! Lykke til med fødsel

 

Anonymous poster hash: 78a66...91f