Hva er det med sånne folk?

[Anonym bruker]

Noen mennesker ser så inni hampen sure ut. Hele ansiktet er dratt nedover

Er alt fælt og trist for dem, har de gitt opp å se lysglimt i hverdagen?

Hver dag møter jeg på ei dame i barnehagen, hun har sin sønn i samme bhg som mine barn. Jeg har ALDRI sett antydning til glede i ansiktet hennes, ikke engang når hun prater med sønnen sin Noen ganger får jeg lyst til å gå bort å spørre henne hvor mye det koster å rykker på smilebåndet..

 

Anonymous poster hash: 29458...f61

[Anonym bruker]

Kanskje hun er deprimert eller har opplevd noe fælt?

Tror du skal være forsiktig med å dømme mennesker du ikke vet noe om..

 

Anonymous poster hash: 67832...284

[Anonym bruker]

Tipper det er en dibber!

 

Anonymous poster hash: b244f...b9b

[Nullstress;)]

Kanskje hun sliter med noe hun har opplevd. Kanskje hun er ulykkelig. Kanmsje hun har mistet noen som står henne nære. Kansnkje hun er sliten pga sykdom...

[Anonym bruker]

Kanskje hun er deprimert eller har opplevd noe fælt?

Tror du skal være forsiktig med å dømme mennesker du ikke vet noe om..

 

Anonymous poster hash: 67832...284

Jeg vil ikke si jeg dømmer. Men jeg lurer på hva greia er. Selv om man er dypt deprimert, er det vel mulig å se noe glede i hverdagen? Eller..?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 29458...f61

[Anonym bruker]

Noen mennesker ser så inni hampen sure ut. Hele ansiktet er dratt nedover

Er alt fælt og trist for dem, har de gitt opp å se lysglimt i hverdagen?

Hver dag møter jeg på ei dame i barnehagen, hun har sin sønn i samme bhg som mine barn. Jeg har ALDRI sett antydning til glede i ansiktet hennes, ikke engang når hun prater med sønnen sin Noen ganger får jeg lyst til å gå bort å spørre henne hvor mye det koster å rykker på smilebåndet..

 

Anonymous poster hash: 29458...f61

Det koster deg kansje litt for mye å prøve å tenke litt lengere enn nesetippen?

 

Anonymous poster hash: 7582a...665

[Anonym bruker]

Kanskje hun er delvis lam i ansiktsmuskulaturen.

Anonymous poster hash: 4e619...349

[Anonym bruker]

 

Kanskje hun er deprimert eller har opplevd noe fælt?

Tror du skal være forsiktig med å dømme mennesker du ikke vet noe om..

 

Anonymous poster hash: 67832...284

Jeg vil ikke si jeg dømmer. Men jeg lurer på hva greia er. Selv om man er dypt deprimert, er det vel mulig å se noe glede i hverdagen? Eller..?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 29458...f61

Nei!

Det er det som er å være deprimert....

 

Meeeen, noen har jo bare et slikt fjes at de ser sur ut. De er ikke nødvendigvis det selv om de ikke ser ut som en sol, er bare født med litt uheldige trekk

 

Anonymous poster hash: 79feb...7af

[Anonym bruker]

 

Kanskje hun er deprimert eller har opplevd noe fælt?

Tror du skal være forsiktig med å dømme mennesker du ikke vet noe om..

 

Anonymous poster hash: 67832...284

Jeg vil ikke si jeg dømmer. Men jeg lurer på hva greia er. Selv om man er dypt deprimert, er det vel mulig å se noe glede i hverdagen? Eller..?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 29458...f61

har du noen gang vært dypt deprimert selv? Mulig du har, og mulig du ikke har det.om du ikke har vært det, så kan du ikke ha en sjans i verden til å forstå at det for noen er ganske umulig å føle glede...

Om du har vært deprimert selv, så må jeg minne deg på at alle er forskjellige.

 

Jeg har selv slitt mye med depresjon. Før var jeg en mester på å spille glad, men var det aldri. Nå føler jeg glede pga sønnen min. Men ikke alle er så heldige....

 

Anonymous poster hash: 23374...f77

[Anonym bruker]

 

 

Noen mennesker ser så inni hampen sure ut. Hele ansiktet er dratt nedover

Er alt fælt og trist for dem, har de gitt opp å se lysglimt i hverdagen?

Hver dag møter jeg på ei dame i barnehagen, hun har sin sønn i samme bhg som mine barn. Jeg har ALDRI sett antydning til glede i ansiktet hennes, ikke engang når hun prater med sønnen sin Noen ganger får jeg lyst til å gå bort å spørre henne hvor mye det koster å rykker på smilebåndet..

 

Anonymous poster hash: 29458...f61

Det koster deg kansje litt for mye å prøve å tenke litt lengere enn nesetippen?

 

Anonymous poster hash: 7582a...665

Ok, jeg lurer kanskje på mye rart 😉 Jeg har ikke tenkt å spørre henne om dette eller være frekk mot henne eller noe sånt.

Jeg spør her inne for å se ting litt "klarere". Jada jada, jeg har ikke noe med det, men er det en plass jeg kan lufte tankene mine så er det vel her inne 😊

 

HI

 

Anonymous poster hash: 29458...f61

[Anonym bruker]

Kanskje hun rett og slett har det som meg, det er hennes "medfødte ansiktstrekk", det har jeg, min mor har samme ansiktstrekk, og hennes mor hadde det. Det er slitsomt å gå å holde et ansiktsuttrykk som gjør at man ser mer glad ut, når det ikke er den normale "formen", man må jo stramme ansiktsmuskler hele tiden.

Anonymous poster hash: 804a5...400

[Anonym bruker]

Når jeg selv var deprimert så klarte jeg ikke å se noe glede i hverdagen nei.

Bare å måtte stå opp fra sengen hver dag var kjempe tøft!

Men når du har barn så må du jo bare stå opp å i det minste få levert ungen i barnehagen.

I ettertid har jeg fått høre at det lyste lang vei at jeg var deprimert,noe jeg faktisk ikke var klar over selv.

Til og med fastlegen sa: Så bra du såg ut i dag da,ser at du har det mye bedre enn sist gang du var her.

Anonymous poster hash: a6bab...da3

[Anonym bruker]

Hehe, da hadde du nok trodd at jeg var sur hele tiden, noe jeg absolutt ikke er. Jeg smiler aldri i tide og utide, så tror folk ser på meg som ganske alvorlig. Spesielt de som ikke kjenner meg. Tenker ikke at jeg skal smile hele tiden i bhg, men jeg smiler nok til barna mine.

Anonymous poster hash: 927ea...94b