Forslå for samboer å ha et åpent forhold ?

[Anonym bruker]

Saken er at vi lever to paralelle liv, helt uten noe nærhet. Det er praktisk og trygt å bo sånn, og vi krangler aldri.

Det er flere år siden vi delte seng, og like lenge siden vi hadde sex.

Han vil nok, men jeg klarer ikke. Har mistet alt av følelser for han, og han kunne like gjere vært min bror.

Det siste halve året har jeg virkelig tenkt og fundert, og kommet frem til at jeg ikke klarer hente frem følelsene for han igjen. Vi har vært sammen i 15 år, og jeg var ung da vi ble sammen.

Jeg har nok blitt voksen og endret meg mye på disse årene, og hadde ikke nødvendigvis tatt de samme valgene i dag.

 

Begge forguder ungene, og vil dem alt godt. Han er snill og grei, men jeg kjeder meg så fryktelig. Han er hjemme hver ettermiddag etter jobb, og har ingen hobbyer eller interesser ut over hus og hjem.

Jeg elsker å trene, eller være sosial en gang i blandt - men får dårlig amvittighet fordi jeg flyr så mye ut av huset og ikke han. Føler meg ufri rett og slett.

 

Og det er ikke det at jeg skal ha meg i øst og vest, men det hadde vært deilig å kunne kjenne på forelskelsen igjen og føle seg satt pris på og elsket uten å være utro.  

 

På grunn av et av barnas psykiske utfordringer kan vi ikke flytte fra hverandre enda. Det hadde gått skikkelig ille, og vi kan ikke utsette han for det.

 

Men jeg vurderer å spørre om vi kan ha et pent forhold, der vi deler hus men ikke noe mer - og lar den andre stå fritt til å føle litt kjærlighet igjen.

Jeg hadde ikke hatt noe problem med at han fant seg en ny dame for å si det sånn, det hadde nesten vært en lettelse...

 

 

Hva tror dere ? Dette må nok naturligvis bli kun i en overgangsperiode - men vi må gå svært forsiktig frem i forhold til endringer når det gjelder barnet.

Noen med erfaring ?

Anonymous poster hash: dc4b4...094

[Anonym bruker]

Eehhhh...... Er det jeg som har skrevet dette innlegget?? Skulle nesten tro det. :-)

 

Jeg har også helt mistet lysten på min mann. Har ikke hatt sex på tre år. Men jeg savner så veldig nærheten til en mann.

 

Vi forguder også barna og samarbeider så veldig bra med dem.

 

Men han føles som en bror for meg. Tror heller aldri jeg kommer til å få følelser for han igjen.

 

Tenker hele tiden på at jeg skulle ønske vi kunne ha et åpent forhold. Men aner rett og slett ikke hvordan jeg skal si det. Er redd for at han blir såret og rett og slett velger å gjøre det slutt!!

 

Aner ikke hva han tenker om saken heller.

 

Tror jeg skal ta det opp etter nyttår. Vil ikke ødelegge stemningen nå rett før jul.

 

Anonymous poster hash: 7a398...16a

[Anonym bruker]

Jeg har stor forståelse for din situasjon og skjønner at du lengter etter nærhet til en mann. Utfra situasjonen du forklarer høres det ut som han muligens ikke er av samme oppfatning og vil bli veldig såret dersom du tar det opp. Bare noe å tenke på. Sender den en klem, kan ikke være lett!

Anonymous poster hash: 2d938...59b

[Anonym bruker]

Joda, han føler nok mer for meg enn omvendt, og han prøver også (ihvertfall halvhjertet) å komme med tilnærmelser. Men jeg orker ikke, og blir bare irritert. Huff.

 

Uansett, det er jo ikke normalt å ikke ha sex på flere år, så dette kan umulig komme som noen bombe på han. Det handler vel mer om å erkjenne fakta.

 

 

HI

Anonymous poster hash: dc4b4...094

[Anonym bruker]

Akkurat som meg å!! Uff... Er så lei, men er så vanskelig å gå. Her har vi nesten gjort d slutt.. Men vi krangler hele tia å vi da.. Jeg ville hinta litt til d jeg da.. vet ikke hva du skal gjøre...? Er midt oppi d selv. Har gått litt lenger jeg da...har fått god kontakt med en på et nettside.. Ikke møtt han, ikke gjort noe "galt" å d gjør jeg ikke heller så lenge jeg er "med" han. Vanskelig.....!!!!

 

Anonymous poster hash: 3ed8a...44d

[Anonym bruker]

Ikke noe hinting. Nå har dere gått "rundt grøten" i flere år. Si hva du føler, at du vil bo sammen med han, at du er glad i han, tross alt. Men at du, som du sier, vil kjenne litt på forelskelsen. Ta et standpunkt før du spør. Går du din vei om du får et nei, eller ikke? Om ikke, si også at du har forståelse om han sier nei og vil respektere det.

Anonymous poster hash: 42c21...cf7

[Anonym bruker]

Eller evnt høre om han vil ha sex med andre sammen først ? 

 

Anonymous poster hash: 3de8d...983

[Anonym bruker]

Greia et at jeg ikke vil gå min vei på grunn av gutten vår.

Da vil jeg heller ha et ikke eksisterende følelsesliv noen år til, men trist det også.

 

Huff. Ikke lett.

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: dc4b4...094

[Anonym bruker]

 

 

 

Eller evnt høre om han vil ha sex med andre sammen først ?

 

Det kunne jeg aldri ha tenkt meg.

 

 

Hi

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3de8d...983

Anonymous poster hash: dc4b4...094

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonymous poster hash: dc4b4...094

[Våryr ✿]

Hvordan tror du mannen din vil reagere?

 

Uansett bør dere prate sammen. Det blir trangt med en stor elefant i rommet.

 

Har han vært trofast disse årene?

[Anonym bruker]

Ja han er 100% trofast. Og det har jeg også værr.

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: dc4b4...094

[Anonym bruker]

Vet han at det dere driver med nå uansett er tidsbegrenset? At du uansett kommer til å gå når barna dine er klar for det?

Kanskje det er lettere å få til ett åpent forhold dersom det uansett aldri kommer til å bli bedre igjen, og han vet at det er ett steg på veien til at dere flytter fra hverandre..

 

Anonymous poster hash: a1f1a...d2c

[Tabitha]

Uansett, det er jo ikke normalt å ikke ha sex på flere år, så dette kan umulig komme som noen bombe på han. Det handler vel mer om å erkjenne fakta.

 

Anonymous poster hash: dc4b4...094

 

 

Men det er ikke hans feil, når det er du som sier nei til sex.

[Anonym bruker]

 

Uansett, det er jo ikke normalt å ikke ha sex på flere år, så dette kan umulig komme som noen bombe på han. Det handler vel mer om å erkjenne fakta.

 

Anonymous poster hash: dc4b4...094

 

 

Men det er ikke hans feil, når det er du som sier nei til sex.

 

 

Men, jeg tror ikke HI legger skylden på han/noen..  Det er vel også snakk om mere enn bare sex, så vidt jeg forstår det. 

 

Anonymous poster hash: 3de8d...983

[Miljøterrorpeuten]

Hvis du føler det sånn, synes jeg du bør ta det opp ja - men på en veldig pen måte så han ikke blir såret.... Jeg personlig kunne ikke hatt det sånn, men jeg kjenner et par som hadde det sånn og det fungerte kjempe fint for dem. Forholdet dems ble faktisk bedre av åpent forhold.

 

Lykke til uansett

[Mamma4livet]

Dersom mannen din har følelser for deg så tror jeg ikke han kommer til å takle at dere har et åpent forhold. Han vet at du ikke har følelser for han og kommer derfor til å være redd for at du skal finne en ny partner.

 

Jeg tror at du i første omgang ikke bør komme med forslag om å leve i et åpent forhold, men heller snakke med han om hvordan du har det og spørre han hvordan han opplever deres forhold. Kanskje du etter mange og lange samtaler på en mer naturlig måte kan presentere ditt forslag? Eller at han foreslår det?

[MJ<3]

Jeg ville sagt det akkurat som du sier det her jeg. 

Altså at du er glad i han, men det er som en bror. Du vil at han skal vite dette, slik at du ikke blir den stygge ulven som "lurer" han til å tro noe annet.

Så kan dere selv diskutere hva dere skal gjøre med situasjonen. Dere har da tre valg:

 

1. Dere går fra hverandre

2. Dere lever som nå (kanskje prøver parterapi)

3. Dere har et åpent forhold en stund før dere kan gå fra hverandre etterhvert når barna ikke tar skade av det

 

Nr 1. vll jo kanskje da være uaktuelt, pga at begge vil skåne barna (spesielt dette ene) og dersom mannen deler den tankegangen så er det ikke et alternativ.

Nr 2. vil også være en utfordring, og begge må evt være klar for å jobbe hardt for å få det til å funke. Eller det ender opp med at ingen av dere får noen nærhet hos noen

Nr 3. vil gjøre slik at dere begge kan ha mulighet til nærhet og kjærlighet, samt at dere bor sammen som venner, barna vil ikke ta skade (dersom dere fortsatt er venner og dere klarer å skjule det selvsagt).

 

Nr 3. er jo også en midlertidig løsning med tanke på å gå fra hverandre i fremtiden. Men hvorfor skal man lide i mellomtiden....

 

Bedre også for mannen å vite om hvordan du føler det, slik at han også får muligheten til å gå videre med sitt liv.

[Anonym bruker]

Takk for gode tips og råd. Ja vi må vel ha en skikkelig prat.

 

Huff, ikke enkelt dette her.

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: dc4b4...094