Vi har prøvd i 3månder. Og jeg er stresset!

[monson]

Nå har jeg og mannen prøvd og bli gravide 3 månder uten hell. Nå er vi i 4månde så vet ikke om det har klaffet nå eller. Men, jeg føler at det ikke kommer til å gå nå eller. 

 

Jeg blir egentlig ganske stresset over dette. Og jeg føler at karma kommer for å bite meg i ræva!. 

 

Jeg har tidligere tatt 4 aborter, og blitt gravid 3 av de gangene med prevansjon/angrepille. 

 

Og jeg har hatt dårlig sammvittighet for abortene jeg har tatt, og har også følt at det kom til å ta lang tid for meg å bli gravid den gangen jeg ønsket og var klar for å få barn. 

 

Nå er jeg her… 

 

Men, hvorfor skal det ta så lang tid nå?? jeg er 26 år og han er 31. Han har testet sperm tidligere (pågrunn av en opperasjon) og det var ikke noe i veien, men det var ikke så mange sperm der som er "vanlig". Men, at det var god kvalitet osv på spermen hans. 

 

Når det gjelder hvor mange sperm det er som er vanlig osv.. Er ikke dette noe som kan varriere? Eller er det sånn at han har få sedceller gjenerelt ? 

 

Er det noen som har noen erfaringer å komme med ? Jeg, begynner å bli litt lei meg    

 

 

[Anonym bruker]

Kjære deg, jeg skjønner at du gjerne vil, men 3 måneder er ikke lang tid..

Hvis du har brukt hormonprevensjon kan det ta opptil ett år før det er ordentlig ute av kroppen din.

 

Stress ned og gled deg over all prøvingen isteden ;-)

Anonymous poster hash: 952cc...6c1

[Anonym bruker]

Du skal i alle fall ikke begynne å legge skylden over på han.

 

Det er vanlig at det tar 6-12 mnd for de som ikke sliter så dere har akkurat begynt.

Anonymous poster hash: 918ed...119

[monson]

 

Du skal i alle fall ikke begynne å legge skylden over på han.

 

Det er vanlig at det tar 6-12 mnd for de som ikke sliter så dere har akkurat begynt.

 

Anonymous poster hash: 918ed...119

 

 

Men, leger sier at friske unge mennesker som har prøvd i et halvt år kan ta kontakt med lege.. Så da kan det jo ikke være så "normalt" at det tar 6-12mnd da ? 

 

De aller fleste av mine venner ble gravide innen 3månder og jeg er på min 4 nå. Så blir bare litt stresset.. :-/

[monson]

Men, takker for støttende ord altså

[Bananen]

Du blir ihvertfall ikke gravid av å stresse sånn.

 

Slapp av, nyt hverandre, tenk på andre ting. Fyll dagene med annet enn baby-tanker. Så blir du brått gravid du også Men siste bud er å stresse, ihvertfall etter 3mnd. Vet om folk som har prøvd i mange år. Når de først ga opp, ble de gravide.

[Anonym bruker]

Er etter ett år man skal ta kontakt med lege dersom man ikke blir gravid. 

 

Mange som bruker alt fra 1-11 MND på å bli gravide, like vanlig begge deler. 

 

Anonymous poster hash: 99d2b...e20

[Anonym bruker]

Jeg er 24 og han 26. Prøvd i snart 3 år. Ingen barn fra før og heller ikke vært gravid. Ble stresset etter 1 år, men fikk beskjed om å prøve 1 år til av legen:) stress ned og prøøøv å ikke tenk så mye på det. Plutselig klaffer det! lykke til!

 

Anonymous poster hash: 897b7...1d9

[Anonym bruker]

 

 

Du skal i alle fall ikke begynne å legge skylden over på han.

 

Det er vanlig at det tar 6-12 mnd for de som ikke sliter så dere har akkurat begynt.

 

Anonymous poster hash: 918ed...119

 

 

Men, leger sier at friske unge mennesker som har prøvd i et halvt år kan ta kontakt med lege.. Så da kan det jo ikke være så "normalt" at det tar 6-12mnd da ? 

 

De aller fleste av mine venner ble gravide innen 3månder og jeg er på min 4 nå. Så blir bare litt stresset.. :-/

 

Det er om dere har prøvd i minst 1 år at dere kan ta kontakt med lege. 

 

Anonymous poster hash: 918ed...119

[*Lissi*]

Prøvde 12 og 15 mnd. på mine to første. De tre neste satt på første forsøk. Lykke til! Vet det er lett å stresse litt

[Nybegynner1]

Uff, jeg skjønner godt at du blir bekymret, men "de vise" sier at det visstnok er heeeeelt vanlig å bruke mange måneder på å få det til. :-/

 

Etter første prøveperiode fikk jeg negativ test i morges, og i hele dag har jeg gått rundt og bekymret meg for om jeg ikke kan bli gravid... Og det er etter EEEEEN måned.

 

Skjønner deg som sagt godt jeg, men er sikker på at gode råd kan være å stresse ned og ikke bekymre seg for mye (og jepp, jeg vet hvor vanskelig det er, men mye lettere å gi råd til andre enn å følge de selv). Hehehe...

 

Ønsker deg all lykke til, og håper bebbisen snart er i boks!

 

PS: Har null tro på at karma biter deg i rumpa! Hadde livet vært sånn, så hadde nok mange gått rundt med et bitt bak.

[Nybegynner1]

Du skal i alle fall ikke begynne å legge skylden over på han. Det er vanlig at det tar 6-12 mnd for de som ikke sliter så dere har akkurat begynt. Anonymous poster hash: 918ed...119

Tror streng talt ike at hun begynner å legge "skylden" over på kjæresten... Ingen kan ha skyld i noe sånt, og det er helt naturlig å sette spørsmål ved både sædkvaliteten til mannen og sin egen fruktbarhet når man ikke får til noe som man vil så mye.

[Musemorbr /]

Vi prøvde i åtte måneder med førstemann. Så bestemte vi oss for å ikke prøve den måneden, siden termin da ville bli få dager over nyttår, og jeg ikke hadde lyst til å risikere fødsel på julaften/nyttårsaften for barnets skyld. Gjett hva? Et lidenskapelig øyeblikk, og i januar hadde vi vår førstefødte. Det hjelper altså å stresse ned.

 

Nå venter vi en lillesøster i mars. Vi giftet oss i sommer (seriøst, sånn forresten, er det ingen her inne som kjenner meg igjen, så mange detaljer som jeg gir? Hallo?) og etterpå dro vi på bryllupsreise. Hadde i tankene ar det nik kom til å ta minst åtte måneder denne gangen også, og hadde dermed ingen forhåpninger. Der satt den på første forsøk.

 

Stress ned og tro på at det kommer til å skje når det er ment for å skje.

[Anonym bruker]

Her klaffet det 15 mnd etter at jeg sluttet med p piller:-) har nå en nydelig gutt på snart 5 mnd:-) kos dere mens dere prøver:-)

 

Anonymous poster hash: 3eb13...683

[mammadrøm]

Det er lett å stresse seg opp når det ikke skjer like fort som forventet/ønsket. 3 mnd er ikke lang tid, prøv som andre sier å slapp av og kos deg- plutselig sitter nok spiren:-)

Når det er sagt, så har min mann dårlig sædkvalitet og dette gjør at vi trenger assistert befruktning for å prøve å få barn. Sædkvaliteten kan endre seg, men hvis din samboer vet at han har fått påvist lav sædkvalitet kan det jo ikke skade om han får tatt en ny prøve? Jeg angrer i hvert fall på at vi ikke startet utredning tidligere.

Ønsker deg lykke til med prøvingen, dere lykkes nok snart!

[Anonym bruker]

Vi prøvde i åtte måneder med førstemann. Så bestemte vi oss for å ikke prøve den måneden, siden termin da ville bli få dager over nyttår, og jeg ikke hadde lyst til å risikere fødsel på julaften/nyttårsaften for barnets skyld. Gjett hva? Et lidenskapelig øyeblikk, og i januar hadde vi vår førstefødte. Det hjelper altså å stresse ned.

 

Nå venter vi en lillesøster i mars. Vi giftet oss i sommer (seriøst, sånn forresten, er det ingen her inne som kjenner meg igjen, så mange detaljer som jeg gir? Hallo?) og etterpå dro vi på bryllupsreise. Hadde i tankene ar det nik kom til å ta minst åtte måneder denne gangen også, og hadde dermed ingen forhåpninger. Der satt den på første forsøk.

 

Stress ned og tro på at det kommer til å skje når det er ment for å skje.

Hehehe.. Hvem er du?

 

Anonymous poster hash: 897b7...1d9

[monson]

Uff, jeg skjønner godt at du blir bekymret, men "de vise" sier at det visstnok er heeeeelt vanlig å bruke mange måneder på å få det til. :-/

 

Etter første prøveperiode fikk jeg negativ test i morges, og i hele dag har jeg gått rundt og bekymret meg for om jeg ikke kan bli gravid... Og det er etter EEEEEN måned.

 

Skjønner deg som sagt godt jeg, men er sikker på at gode råd kan være å stresse ned og ikke bekymre seg for mye (og jepp, jeg vet hvor vanskelig det er, men mye lettere å gi råd til andre enn å følge de selv). Hehehe...

 

Ønsker deg all lykke til, og håper bebbisen snart er i boks!

 

PS: Har null tro på at karma biter deg i rumpa! Hadde livet vært sånn, så hadde nok mange gått rundt med et bitt bak.

Ja, jeg skjønner ikke at folk ikke blir stresset før det har gått et år osv.. Hehe.. Krysser fingrene for at spiren sitter snart for oss begge!  

 

Tipper vi er laget av samme ulla og ikke er så tålmodige som flere her inne  

[monson]

Det er lett å stresse seg opp når det ikke skjer like fort som forventet/ønsket. 3 mnd er ikke lang tid, prøv som andre sier å slapp av og kos deg- plutselig sitter nok spiren:-)

Når det er sagt, så har min mann dårlig sædkvalitet og dette gjør at vi trenger assistert befruktning for å prøve å få barn. Sædkvaliteten kan endre seg, men hvis din samboer vet at han har fått påvist lav sædkvalitet kan det jo ikke skade om han får tatt en ny prøve? Jeg angrer i hvert fall på at vi ikke startet utredning tidligere.

Ønsker deg lykke til med prøvingen, dere lykkes nok snart!

 

Ja, vi har palner om å sjekke sædkvalitet i jula om vi ikke har blitt gravide innen da.

Det er jo trossalt ikke så vannskalig å få sjekket  

 

Men, er det dårlig sædkvalitet når det ikke er mange sædceller? eller er det når det ikke er mange som svømmer ? eller er jeg helt på bærtur? hehe 

 

(Må kanskje lese litt om det) 

[Anonym bruker]

Hoho... Om du er så stresset etter tre usle måneder med prøving, da er du lett å stresse. Blir vel 1000vis av innlegg om diberne tror du har spontanabortert dersom du skulle slumpe til å bli gravid.

 

 

Anonymous poster hash: 4aa8a...33e

[mammadrøm]

 

Det er lett å stresse seg opp når det ikke skjer like fort som forventet/ønsket. 3 mnd er ikke lang tid, prøv som andre sier å slapp av og kos deg- plutselig sitter nok spiren:-)

Når det er sagt, så har min mann dårlig sædkvalitet og dette gjør at vi trenger assistert befruktning for å prøve å få barn. Sædkvaliteten kan endre seg, men hvis din samboer vet at han har fått påvist lav sædkvalitet kan det jo ikke skade om han får tatt en ny prøve? Jeg angrer i hvert fall på at vi ikke startet utredning tidligere.

Ønsker deg lykke til med prøvingen, dere lykkes nok snart!

 

Ja, vi har palner om å sjekke sædkvalitet i jula om vi ikke har blitt gravide innen da.

Det er jo trossalt ikke så vannskalig å få sjekket

 

Men, er det dårlig sædkvalitet når det ikke er mange sædceller? eller er det når det ikke er mange som svømmer ? eller er jeg helt på bærtur? hehe 

 

(Må kanskje lese litt om det) 

 

Det er veldig enkelt å få tatt en sædprøve ja! Det kan være ulike grunner til dårlig sædkvalitet. Lavt antall sædceller kan være en årsak, slik det er hos min mann. Andre årsaker kan være at de svømmer dårlig, få normale sædceller osv. Det anbefales ofte å ta ny sædprøve etter ca 3 mnd, da kvaliteten som sagt kan endre seg. Mitt råd er i alle fall å få tatt en test. Skulle det vise seg at sædkvaliteten er dårlig, finnes det hjelp å få:-) Skulle det derimot vise seg at sædkvaliteten har bedret seg, kan dere senke skuldrene og ta tiden til hjelp!

[monson]

Hoho... Om du er så stresset etter tre usle måneder med prøving, da er du lett å stresse. Blir vel 1000vis av innlegg om diberne tror du har spontanabortert dersom du skulle slumpe til å bli gravid.

 

 

Anonymous poster hash: 4aa8a...33e

 

? 

 

Skjønte ikke helt.. 

[Anonym bruker]

3 måneder er ikke lang tid. Så ta det med ro Her prøvde vi i flere år..., men det klaffet etterhvert. Lykke til!

Anonymous poster hash: 94ee6...d49

[Gjest Bjørnen Collargol]

Som andre over her sier så er ikke 3 mnd noe Når du har passert 1 år kan du begynne med utredning for barnløshet. Noen leger sier også at du må vente i 1,5 år.

 

Her tok det 8,5 år fra jeg slutta med p-pilla til jeg hadde vidunderet mitt i armene

[Anonym bruker]

Jeg er 23 år og har prøvd i 3 år... Hvor stressa tror du jeg er hi?

 

Anonymous poster hash: cb756...6d9

[Anonym bruker]

 

Hoho... Om du er så stresset etter tre usle måneder med prøving, da er du lett å stresse. Blir vel 1000vis av innlegg om diberne tror du har spontanabortert dersom du skulle slumpe til å bli gravid.Anonymous poster hash: 4aa8a...33e

 

 

? 

 

Skjønte ikke helt..

Hvis du stresser etter tre måneder med prøving (=ingen tid i det hele tatt) så kommer du til å bli stresset av alt som har med graviditet å gjøre, blant annet spontanabort. Og siden du skriver innlegg om at du er stresset for ikke å bli gravid, kommer du garantert tilå skrive innlegg à la "jeg er superbekymret, er det liv? Bør jeg ringe legevakten for sjekk?". Skjønner helt nå?

 

Anonymous poster hash: 4aa8a...33e