Anonym bruker Skrevet 6. november 2013 #1 Skrevet 6. november 2013 Samboeren min står ALDRI opp med barna, hjelper ikke til med nattevåk eller husarbeid. Han rydder ikke tallerkenen sin fra kjøkkenbordet til oppvaskmaskinen engang. Kjenner at jeg er sliten av å gjøre alt, han kan godt hjelpe meg litt. Jeg får aldri hvilt meg, aldri sovet en hel natt og ligger alltid etter med husarbeid. Han passer dem ikke engang så jeg får vasket huset. Det han gjør er alltid viktigere enn det jeg gjør. Tror ikke han skjønner hvor mye jobb det er med to barn som løper rundt og samtidig skulle rydde etter ham og ta unna alt husarbeid, vaske og brette klær for 4 stk, lage mat, ta oppvaskmaskinen.. og ikke minst rydde etterpå. Vi er tydelig ikke to om dette, men 1. Han legger heller aldri barna, det er det alltid jeg som gjør. Hender han skifter en bleie på minstemann sånn en gang i uken. Kunne like gjerne vært alene mamma, da hadde jeg i det minste fått hvilt litt når barna er hos pappa. SUKK Måtte bare få ut litt frustrasjon. Anonymous poster hash: e3b45...020 Anonymous poster hash: e3b45...020
Anonym bruker Skrevet 6. november 2013 #2 Skrevet 6. november 2013 Hvorfor er du fortsatt sammen med mannen da? Jeg regner med at du har prøvd alle virkelmidler for å få ham til å forstå at han må hjelpe til. Bedre å være alenemor til to BARN enn å ha en egoistisk mann på slepet som du må gjøre alt etter og samtidig irritere deg grenseløst over. Enig? Hva er det mannen gjør som er så mye viktigere enn å få familien til å fungere da? Anonymous poster hash: f121d...49b
Anonym bruker Skrevet 6. november 2013 #3 Skrevet 6. november 2013 Du har 3 barn for DU har tillatt at det skal være slik. Hva vil du gjøre med det? Anonymous poster hash: 43aec...ad0
oslofrk Skrevet 6. november 2013 #4 Skrevet 6. november 2013 At du gidder! Hadde du latt din beste venninne bli behandlet slik? Vet det er vanskelig, men den eneste som kan gjøre noe med dette er deg! Du må snakke med mannen din og sammen kan dere lage en arbeidsfordeling. Min erfaring er at det hjelper lite å klage, men sett deg ordentlig ned med ham og innled med noe ala: Vi trenger å snakke sammen om noe viktig.. Lykke til!
Modesty Blaise. Skrevet 6. november 2013 #5 Skrevet 6. november 2013 Hvorfor godtar du dette? Du må jo ha latt dette gå en stund hvis dere har barn og bor sammen. Hvis han er vant til at du gjør alt, så er det jo fryktelig behagelig for han når han har fått denne vanen. Hvorfor løser man ikke / blir enige om slike ting fra dag 1 når man flytter sammen? Spesielt hvis man ser at fordelingen av oppgaver ikke er fordelt fornuftig....
Isola&Lille+julegave Skrevet 6. november 2013 #6 Skrevet 6. november 2013 Reis bort en uke alene, og overlat hele ansvaret til han. Går det ikke opp ett lys da og går det ikke an å få han til å forstå, hadde jeg bedt han om å finne seg et annet hotel!!
Anonym bruker Skrevet 6. november 2013 #7 Skrevet 6. november 2013 Det jeg lurer på er hvorfor har det tatt så lang tid før du har reagert??? Han har tydeligvisvig hatt en oppvekst hvor han ikke trengte å gjøre stort selv... Anonymous poster hash: e7b9a...f82
Helene Harepus Skrevet 6. november 2013 #8 Skrevet 6. november 2013 Du må sette foten ned. Lag gjerne liste med arbeidsfordeling hjemme og si ifra at hotelltjenesten er det slutt på NÅ. Det må du følge opp; slutt å vaske klærne hans, slutt å rydde opp i rotet hans .. Hvis han ikke rydder etter seg på kjøkkenbordet får han bruke samme tallerken om igjen neste gang. Eller, enda bedre, slutt å lage mat til han! Du må ikke finne deg i å bli behandlet som en dørmatte av denne bortskjemte og egoistiske mannen din!! Og det må du være svært tydelig på, dette vil aldri endre seg ellers...
LillaGorilla♥♥ Skrevet 6. november 2013 #9 Skrevet 6. november 2013 Folk behandler deg slik du lar dem behandle deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå