Det med kjønn på barna.

[*SommerFrisk*]

Vi har en av hver, og var superglade da vi fikk vite det. Det betydde ekstra mye fordi min mor er borte og jeg ville oppkalle en evt jente etter henne.

 

Da vi da fikk vite at nr 2 var en jente, så begynte jeg å tenke...... at jeg heller ønsket en gutt (i den grad jeg ønsket meg et spesielt kjønn). Begynte å kjenne at en gutt til ville vært best..at de vil være nærere hverandre på alle stadier i livet osv. Vi er selv bare jenter i søskenflokken min.

 

Så jeg forstår hva du mener hi. Men jeg har verdens nydeligste friske barn.

 

Men jeg forstår deg virkelig:)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner til en viss grad "greia" tror jeg ;-)

Jeg har bare brødre selv, min mann har bare brødre, og vi har tre gutter.....

La meg først si en gang for alle at jeg elsker mine tre gutter over alt på jord, og ville ikke ha byttet bort noen av dem!!!!

Allikevel....

Jeg har et veldig godt forhold til min egen mor! Hun har også et svært godt forhold til mine brødre, men jeg innbiller meg at det er litt spesielt med en datter.

Etter to gutter fikk vi beskjed om at vi venta ei jente! Da det viste seg at det ikke var det likevel, ble jeg faktisk såpass lei meg at jeg felte noen tårer. IKKE fordi jeg fikk en gutt til, men fordi jeg på en måte "mistet" jenta mi! Jeg hadde jo tenkt på barnet som jente ganske lenge, og så kom hun ikke.....

Vi skal ikke ha flere barn nå, så det betyr at det ikke blir noen jente på meg. Det er helt, helt i orden!

Guttene er i en alder da interessene er ganske forskjellige. Likevel har de masse glede av hverandre allerede og kommer til å ha brødrene sine resten av livet! Det er trygt og godt å vite :-)

Det hender likevel at jeg "sørger" litt over jenta jeg aldri fikk...

Er lov til å si det, er det ikke ? (og samtidig påstå at man er rimelig oppegående.... ;-)

 

Anonymous poster hash: 25140...b3e

[Rose04]

 

 

Vi planlegger en til, men har ikke tenkt å få vite kjønn. Det som betyr noe er at babyen er frisk. Og siden vi ikke vil vite kjønn håper jeg å slippe kommentarer rundt det også, annet enn at det blir spennende å se hva det blir.

Jeg har motsatt erfaring. Før vi visste kjønnet maste folk masse: å, du håper vel på jente nå. Å, blir spennende, håper det blir jente. Kjipt hvis det blir en gutt til osv. Men når vi fikk vite at det ble gutt, sa folk bare: å, så hyggelig. Å , det blir supert da. osv. Så neste gang skal jeg ikke fortelle at jeg er gravid før jeg vet kjønnet, så håper jeg at jeg slipper folka masing om kjønn.

Endret 6. november 2013 av Stina06

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt fra før, og venter barn nr. 2, gjør meg så absolutt ingenting hvis det blir en gutt til<3 Bare det blir ett friskt barn:) Skal ikke vite kjønnet denne gang!

Anonymous poster hash: 32472...0df

[Silverfox]

Jeg har tre gutter, to av dem med min eksmann. Samboeren min har kun vår felles sønn. Da jeg Var gravid med ham var alle veldig spente på mine vegne: skulle jeg endelig få en jente?! Følte ikke at folk helt trodde meg da jeg sa at det er meg revnende likegyldig hvilket kjønn babyen vår ville bli.

Jeg følte ikke annet enn glede da vi på ultralyd fikk bekreftet mine antagelser; gutt nr. 3 er på vei

 

Jeg hadde noen runder med meg selv i forkant av først graviditet, så ultralyd, og kom frem til at ønsket om en jente var der, men det stikker ikke dypere enn at det dreier seg om å handle noe annet enn blått Jeg er veldig lite dollete av meg, da, og kommer til å slite big time om jeg må flette hår osv

 

Når jeg nå er gravid igjen synes vi alle det er kjekt at det er en lillesøster i magen (regner med bekreftelse i morgen ), men like velkommen hadde en lillebror vært, særlig når de yngste bare blir 16/17 mnd fra hverandre