Hvordan slippe bomben om mulig samlivsbrudd??

[Anonym bruker]

Altså, vet ikke om jeg er helt der enda, men føler jeg må fortelle han at jeg går å dveler på den tanken om ting ikke forandrer seg. Har prøvd å ta opp ting jeg synes er vanskelig noen ganger men han får helt hetta og flykter fra det, svarer i hytt og pine, blir stresset og irritert.

Han er borte på jobb nå, jobber nordsjøturnus, tenker det er greit å skrive mail til han der jeg sier at jeg for tiden har vansker for å se oss sammen i fremtiden som et lykkelig par.

 

Det startet da vi flyttet sammen for 2 år siden, ikke mye i starten men det siste året har jeg flere ganger tenkt at nå, NÅ går det ikke mer..men så har jeg bare bestemt meg for å vente å se..

Vi har nesten ikke sex lengre, minimalt med kos og intimitet, føler jeg blir avvist om jeg tar initiativet og har sluttet helt, han er lite interessert i barnet mitt som ikke har en far i livet sitt, så jeg hadde jo håpet at de skulle få et nærmere forhold. Jeg er mye ensom, mens han jobber men også når han er hjemme.. Skal foreslå parterapi men tenker at jeg først bør fortelle han at jeg går med disse tankene.

Hva synes dere, er det ille å ta det via mail når jeg føler jeg ikke når frem ansikt til ansikt??

Anonymous poster hash: 958b3...698

[Anonym bruker]

Om det er så vanskelig i forholdet etter bare 2 år og dere ikke har felles unger bør du bare si det rett ut.

Har du lyst til å jobbe med dette forholdet?

Anonymous poster hash: 33e8c...5d7

[Lurifaxa]

Jeg tenker at når han blir så stresset og flykter vekk når du prøver å ta opp ting, så er det bedre å sende han en mail. Da kan han bruke den tiden han trenger på å lese og tenke uten at noen sitter der og forventer ett svar akkurat NÅ. Da får han tenke nøye igjennom hvilke tanker han har om forholdet deres. Kanskje han vil svare deg tilbake på mail og på den måtten få utrykt seg bedre en det han ville ha gjort ansikt til ansikt.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt på tryne å sende mail. Hvis du absolutt må gjøre det så hadde jeg snakket med han først og fortalt han at du kommer til å sende en mail fordi du synes det er lettere å uttrykke deg da og at du føler at han ikke hører hva du sier ellers. Så må man jo snakke om det som står i mailen i etterkant hvis det skal være noe å bygge videre på. Hvis du allerede har bestemt deg for å leve uten han, så hadde jeg droppet praten både på mail og muntlig og heller slått opp med han med en gang.

 

Jeg synes heller ikke at det er rart å foreslå parterapi samtidig som du forteller at du har det vanskelig i forholdet. Du trenger ikke å fortelle han at forholdet er vanskelig på forhånd for det vet han garantert allerede. 

Anonymous poster hash: 5cac5...792

[Anonym bruker]

 

Om det er så vanskelig i forholdet etter bare 2 år og dere ikke har felles unger bør du bare si det rett ut.

Har du lyst til å jobbe med dette forholdet?

 

Anonymous poster hash: 33e8c...5d7

 

Jeg vet ikke, i teorien ja, føler livet går fra meg på en måte, jeg vil ikke ende opp som gammel og alene, jeg klarer ikke å få forhold til å fungere virker det som, ønsker meg flere barn,men han vil mest sannsynlig ikke og jeg merker at alderen stresser meg..jeg er 34.. Føler meg så dum som har tatt feil igjen (barnefaren og meg passet ikke sammen heller), flytte igjen, bytte barnehage.. hva vil folk si..ja, jeg vet det ikke har noe å si men jeg tenker på det også.  Jeg vet ikke noe lengre kjennes det ut som,  vet ikke hva jeg vil. 

 

Anonymous poster hash: 958b3...698

[Anonym bruker]

Tenk deg å få en slik mail på jobb?.. Kjipt. Liten alenetid til å reagere

 

Anonymous poster hash: ca124...35d

[Anonym bruker]

Syns det er dårlig og sende Mail nå som han er på sjøen...

 

Anonymous poster hash: 3f225...dbf

[Anonym bruker]

Du skal IKKE sende en slik mail, hvor lite empatisk ønsker du å framstå som?

Se for deg å få en slik mail, du er på jobb, langt utpå sjøen, begrenset med ringemuligheter, ingen mulighet til å sette seg ned med deg og snakke ut..

 

Beklager, men dette syns jeg blir en feig utvei. Hva med å heller skrive ned alt du tenker og føler, og så sett deg ned med ham mens han leser? Så kan dere snakke sammen om innholdet og veien videre. Men da face to face.,

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: ae936...cae

[Anonym bruker]

Tror det er en bra løsning å sende Mail. Da føler han seg ikke så trengt oppi et hjørne som å si det direkte og kan kanskje gi deg et gjennomtenkt svar....Skriv at dette er vanskelig for deg, hvorfor du skriver Mail og at du er gla i ham...

 

Anonymous poster hash: f01e4...855

[Gilette]

E-post er en feig utvei slik jeg ser det.

Men ditt liv dine valg.

[Anonym bruker]

Du skal IKKE sende en slik mail, hvor lite empatisk ønsker du å framstå som?

Se for deg å få en slik mail, du er på jobb, langt utpå sjøen, begrenset med ringemuligheter, ingen mulighet til å sette seg ned med deg og snakke ut..

 

Beklager, men dette syns jeg blir en feig utvei. Hva med å heller skrive ned alt du tenker og føler, og så sett deg ned med ham mens han leser? Så kan dere snakke sammen om innholdet og veien videre. Men da face to face.,

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: ae936...cae

For 1 år siden måtte jeg maile han(ja, fordi jeg kan ikke ringe, bare han..) om at jeg var uplanlagt gravid, han regerte ikke bra og for han var det ingen annen mulighet enn abort. Ettersom jeg har barn alene fra tidligere og andre ting som spiller inn, innså jeg at jeg kunne ikke beholde barnet. Det endte med hjemmeabort som er det værste jeg har opplevd psykisk og jeg har slitt mye etterpå, ikke en eneste gang under denne prosessen ringte han meg. Da han kom hjem en mnd senere ville han ikke snakke om det. Så den empatien er helt greit, jeg kan fremstå så lite empatisk som bare det, jeg bryr meg ikke mye om det for synes ikke han har handlet mye empatisk overfor meg heller. Han kommer ikke til å ville prate med meg om det uansett, så godt kjenner jeg han nå.. tenkte mail var bedre enn å prate, da snakker han det ikke borte iallfall

 

Anonymous poster hash: 958b3...698

[Anonym bruker]

Send mailen du. Og forbered flytting, det høres jo helt håpløst ut. Regner med du ikke vil være i et sånt forhold resten av livet. Noen ganger er faktisk gresset grønnere på den andre siden.

 

Anonymous poster hash: 0bdc0...042

[Anonym bruker]

Jeg hadde avsluttet om følelsene var sånn og særlig om ikke han var interessert i barnet jeg hadde fra før. Jeg kommer som pakkeløsning. Godta det eller ikke!

Anonymous poster hash: fd4d9...064

[Anonym bruker]

Jeg tok en samtale med exen. Sa rett ut at vi må prate..... Så avsluttet jeg forholdet på en skånsom og fin måte, at forholdet var dårlig for begge og at dette var lurt for ALLES del.....

 

 

9 år..................2 barn.........jeg var ulykkelig i mange år, og hadde ikke mot til å gjøre det slutt før en dag kroppen sa NOK er NOK.

 

 

Lykke til. 

 

 

Anonymous poster hash: dba06...558