Hvordan ser kristne på sekulære?

[Anonym bruker]

Syntes de at sekulære er dårligere mennesker uten moral?

Kan en kristen gifte seg med en som ikke tror?

Ser de ned på sekulære og opplever seg selv som litt opphøyet?

 

Anonymous poster hash: dbc00...45a

[Anonym bruker]

Vet du hvor mange kristne det finnes på verdensbasis? Tror du at disse deler et felles svar på spørsmålene du stiller?

 

Anonymous poster hash: baf8a...4a9

[Anonym bruker]

Hvis man legger goviljen til og generaiserer litt?!

 

Anonymous poster hash: dbc00...45a

[Jippipippi]

Kristne er som alle andre! Forskjellig!

[Fru Ugle]

Kommer jo heeelt an på personen! Er han "dypt" kristen, altså aktiv deltagende i et kristent fellesskap, er det stor sannsynlighet for at han ikke vil gifte seg m en ikke-kristen, men igjen, kommer helt an på personen.

[Mrs. Kaizer]

Jeg er kristen og kunne aldri vært gift med en som ikke tror på det samme som meg. Det hadde blitt for vanskelig.

[Anonym bruker]

Jeg er kristen, og ser ikke ned på andre mennesker som ikke tror det samme som meg.

Jeg kunne nok ikke ha vært gift med en som trodde noe annet, av den grunn at min tro er veldig personlig og viktig for meg, jeg trenger å kunne prate om dette med en som forstår og som deler det samme livssynet.

Men dette handler jo om å være på bølgelengde, like grunnverdier o.s.v

regner med at dette er viktig for alle.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 56f8e...109

[Anonym bruker]

 

Jeg er kristen, og ser ikke ned på andre mennesker som ikke tror det samme som meg.

Jeg kunne nok ikke ha vært gift med en som trodde noe annet, av den grunn at min tro er veldig personlig og viktig for meg, jeg trenger å kunne prate om dette med en som forstår og som deler det samme livssynet.

Men dette handler jo om å være på bølgelengde, like grunnverdier o.s.v

regner med at dette er viktig for alle.

Anonymous poster hash: 56f8e...109

Jeg er så forelsket i en som er kristen, og jeg er sekulær. Jeg ville vært villig til å gå i kirken for hans del. Tenkte at vi kunne hatt mange fine diskusjoner rundt religion. Kanskje det ender med at jeg tror eller at han ikke tror lengre?! Eller så kanskje han ikke vil bli utfordret på slike spørsmål i det hele tatt fordi man ikke skal stille spørsmål med Guds vilje og jeg kan risikere å ta fra han grunnvollene i livet hans?!

 

Anonymous poster hash: dbc00...45a

[Anonym bruker]

Nå vet ikke jeg hva sekulær er (flaut), men min generelle oppfatning er at de fleste kristne er tolerante mennesker, akkurat som oss andre. De jeg har i vennekretsen er både sammen med andre kristne og ikke-kristne. De som er blandet respekterer hverandres syn og det fungerer veldig bra. De har døpt barna sine f.eks. Hun av religiøs overbevisning, han av tradisjon. Sikkert enklest å være enig i slike ting, men om man ikke har så ekstreme holdninger og er åpen for at andre faktisk også kan ha rett lar det seg løse. 

Anonymous poster hash: 271a7...50b

[Fruen i huset]

Det kommer helt an på hvor viktig troen hans er for han. De kristne guttene jeg kjenner kunne aldri blitt sammen med en som ikke var kristen. Jeg kunne heller aldri blitt sammen med en gutt som ikke var kristen..

Endret 4. november 2013 av Fruen i huset

[Anonym bruker]

Jeg er svært konservativ kristen, og ser ikke på meg selv som det fnugg bedre enn andre, eller ser ned på andre - kristne eller ikke-kristne.

 

Det er ikke noe i veien for å gifte seg med ikke-kristne, og jeg har flere i vennekretsen som har gjort det. Virker som det fungerer fint for dem. For meg hadde det imidlertid vært uaktuelt, da det er en såpass gjennomgripende del av livet mitt. Jeg ville følt det ensomt om den personen som sto meg aller nærmest ikke også delte troen min.

Anonymous poster hash: e065c...378

[Elsker livet]

Jeg ser ikke ned på ikke-kristne. Jeg tror ikke jeg kunne nok ikke giftet meg med en ikke-kristen . Å være gift med en kristen gir meg den tryggheten jeg ønsker. Livet mitt spiller rundt min tro, og det er nødvendig for meg at vi deler troa. Jeg syns også det er fint at min mann har en enda sterkere tro (om jeg kan si det slik) og kunnskap om kristendommen enn det jeg har. Da har jeg en god støttespiller som kan hjelpe meg i riktig retning når eg evt. skulle føle meg tvilende.

[Anonym bruker]

http://snl.no/sekularisme

http://no.wikipedia.org/wiki/Sekularisme

 

Google er en fin bil, har jeg hørt. 

Anonymous poster hash: a2965...b8f

[**venter**]

Jeg er kristen, og gift med en ikke-kristen. Han kommer dog fra en kristen familie og vi deler verdiene som følger med. Vi er også enige om å oppdra barna våre kristne og han deltar derfor på gudstjenester og andre kristne møter sammen med meg. Ellers hadde det ikke vært aktuelt for meg.

[Anonym bruker]

Å være kristen er å innse at man er et skrøpelig menneske, akkurat som alle andre mennesker. Å være kristen og tro at man er bedre enn noen annen er ikke å være kristen. Det er som en løgner som hevder at "Anne løy elleve ganger, jeg løy bare syv, derfor er jeg et bedre menneske enn Anne" (dette er bare et helt konstruert eksempel, har ikke noe med mitt syn på andre mennesker å gjøre). En synder er en synder. Forskjellen er bare at kristne ser på det som at alle trenger Jesus for å bli fri fra synden. Det handler ikke bare om å "slippe å havne i helvete", det handler om å få et "nytt hjerte", å se mennesker i et nytt lys, å oppleve kjærlighet overfor alle mennesker.

 

Uten å gå enda mer inn i en religiøs/filosofisk debatt, nei kristne ser ikke ned på ikke-kristne. Men det finnes de som har vanskelig for å se for seg et samliv med en som ikke ser livet på samme måte, ikke forstår den kjærlighet en føler for andre mennesker, ikke forstår den glede en føler på andres vegne og ikke forstår hvorfor det er så viktig for en å lese i bibelen, å sette seg inn i Jesu' ord. Det gjelder noen kristne, noen. Det finnes også de som ikke har noe problem med å være sammen med og gifte seg med en som er ikke-kristen, så lenge vedkommende forstår at det er viktig for en å få lese i bibelen, å få ha fellesskap med andre som forstår verden og ser på verden slik en selv gjør.

Anonymous poster hash: 17538...f34

[Anonym bruker]

Syntes de at sekulære er dårligere mennesker uten moral?

Kan en kristen gifte seg med en som ikke tror?

Ser de ned på sekulære og opplever seg selv som litt opphøyet? Anonymous poster hash: dbc00...45a

Jeg er kristen (går i frimenighet) og kan svare ut fra hva jeg står for.

 

Jeg synes ikke sekulære er dårligere mennesker uten moral. Forskjellen på meg og en person som er sekulær (vet ikke helt om jeg liker begrepsbruken), er først og fremst at jeg tror på Jesus som Guds sønn som overvant døden, og er verdens frelser, mens den andre personen ikke tror dette. INGEN mennesker er dårlige eller mindre verdt enn andre. Det ville vært helt feil av meg å hevde som kristen.

 

Ja, en kristen kan gifte seg med den en vil, troende, eller ikke troende.

 

Nei, som kristen skal en ikke føle seg opphøyet over ikke-troende. Jeg ser overhodet ikke ned på noe menneske, alle er likeverdige. Jeg føler meg derimot heldig som har en overbevisning og et livssyn som hjelper meg og er en stor del av livet mitt. Og kan undre meg over hvordan folk klarer seg uten. Men i det ligger det IKKE at jeg ser ned på dem :-) Jeg synes ydmykhet ifht andre mennesker er viktig, det er nestekjærlighet, rettferdighet og nåde kristendommen lærer oss, og det må vi forsøke å praktisere også :-)

 

Anonymous poster hash: f5a76...18f

[Anonym bruker]

I vår familie er han kristen og jeg ateist. Funker helt fint, vi respekterer hverandres syn, men nå har ingen av oss så veldig behov for å diskutere akkurat den delen, da, selv om vi ofte diskuterer verdier generelt. Vi valgte å gifte oss i kirken, men ikke døpe barna da vi syns de skal få velge selv etterhvert...

Anonymous poster hash: beb4b...191

[Anonym bruker]

 

Jeg er kristen, og ser ikke ned på andre mennesker som ikke tror det samme som meg.

Jeg kunne nok ikke ha vært gift med en som trodde noe annet, av den grunn at min tro er veldig personlig og viktig for meg, jeg trenger å kunne prate om dette med en som forstår og som deler det samme livssynet.

Men dette handler jo om å være på bølgelengde, like grunnverdier o.s.v

regner med at dette er viktig for alle.

Anonymous poster hash: 56f8e...109

Jeg er så forelsket i en som er kristen, og jeg er sekulær. Jeg ville vært villig til å gå i kirken for hans del. Tenkte at vi kunne hatt mange fine diskusjoner rundt religion. Kanskje det ender med at jeg tror eller at han ikke tror lengre?! Eller så kanskje han ikke vil bli utfordret på slike spørsmål i det hele tatt fordi man ikke skal stille spørsmål med Guds vilje og jeg kan risikere å ta fra han grunnvollene i livet hans?!

 

Anonymous poster hash: dbc00...45a

 

 

Er du åpen for å høre og å diskutere med han, så kan jo det gå veldig bra. Jeg kjenner de som har møtt sin tro via en forelskelse.. så det er en retning det kan gå i. Men dette er opp til hver enkelt tenker jeg. Om jeg hadde blitt stormende forelsket i en som ikke var kristen så hadde det nok ikke det stoppet meg Men han måtte jo respektere min tro, og tåle at jeg var så åndelig hehe

 

Anonymous poster hash: 56f8e...109