Når er det greit å toppe lag i barneidrett?

[Anonym bruker]

Har en gutt på 12 år som spiller håndball. Og der topper de laget veldig. De beste spillerene får være med på hver kamp og spille hele kampen, mens de som ikke er så god får bare spille litt. I går fikk de spille 5 min hver pr omgang( hver omgang er 20 min).

Merker det irriterer meg, for forskjellene blir bare større og større. Kamptrening er jo veldig viktig. Jeg skjønner at de gjør det slik når de møter gode lag. For alle ungene vil jo vinne... Men det er det samme når de møter dårligere lag og gjerne vinner med over 10 mål. 

Synest dere det er greit å gjøre det slik?

Anonymous poster hash: db617...095

[Anonym bruker]

Synes ikke det er greit i barneidretten, nei! Vår er 11 og der bytter de etter klokka, uansett om de ligger under med ett mål eller leder med 10. Det er umulig å si hvem av 12-åringene som blir gode når de er 17 - ett og annet supertalent er det jo, men resten kan gå fra kløne til verdensmester sånn helt plutselig.

 

Blir kanskje annerledes etterhvert, men hos oss er de mest opptatt av å holde på alle guttene.

Anonymous poster hash: c7791...d93

[Anonym bruker]

Ja det er slik jeg også synest det burde vært, men jeg lurer på om det går et skille når de blir 12 og at det da er lov å toppe laget. Er det noen som vet?

Men her toppet de nå laget i fjor også da, og da var de jo bare 11.

 

HI

 

Anonymous poster hash: db617...095

[Twintipp og himmelblå]

Fra 12 år er det vel mer legitimt å toppe laget, og spille med de beste spillerene.

Klart det er trist, men er dette et lag som vil satse?

Er de mange spillere så kan de jo melde på et lag i B-serien og?

 

Er et vanskelig dilemma det der. Vi ser det allerede ned på 6-7 års alderen. Til og med på mitt lag (voksen), så er folk sure og lei seg, og har vansker med å forholde seg til liten spilletid, så nei, vanskelig og sårt tema.

Alle skal ivaretas, men når de blir større må de beste også få bli bedre og likestillingsprinsippet fader mer og mer ut.

[Anonym bruker]

Barneidretten er for alle, det er vel opp til 12 år?

 

Etter det er det konkurranse, da må man prestere for å få de beste plassene på laget. Det er klart det er forskjell på de som trener to ganger i uken og aldri ellers og de som driver flere timer egentrening nærmest hver dag for å bli skikkelig gode.

Anonymous poster hash: 86042...4d9

[Anonym bruker]

En ting er jo å toppe lagene.

Men å styre litt hvem som får spille ift hvem som er på treninger syns jeg er ok. Det er noen på sønnen min sitt lag som så og si aldri er på treninger, men som dukker opp på hver kamp og cup. Det blir jo også litt urettferdig, uavhengig om de er flinke eller ei. Men det henger jo ofte litt sammen.

 

Anonymous poster hash: 3a913...864

[Anonym bruker]

Da jeg spilte håndball toppet vi laget fra 12-13 års alderen. Men vi hadde meldt opp to lag i to forskjellige serier så de som ikke kom på førstelaget fikk spille på andrelaget. På den måten får jo alle spille. Men det forutsetter jo at man er nok spillere.

 

Anonymous poster hash: 2e032...dc6

[Gjest Julia1984]

Synes ikke der er greit uansett! Ikke rart mange unge faller av idretten flere år for tidlig!

[Anonym bruker]

Vel. Jeg skulle ønske at de hadde ett A-lag for de som bille virkelig satse, og ett B-lag for de som synes det er gøy med ballspill, og har lyst å lære.

 

Sønnen min som er litt forsiktig og ballredd begynte på fotball i 1 klasse. Der fikk han seg en rett på trynet for å si det sånn.

Det var 5-6 sterke personligheter som er villig til å dø for fotballen, og som har foreldre som er lidenskapelig opptatt av dette og de har trent sønnene masse fra de kunne gå.

Vi var IKKE der, men jr hadde lyst å spille fotball.

 

De hadde nesten utelukkende hjørnefotball der de var 3-4 på hvert lag og spilte mot hverandre. Med så få blir de også sårbare i forhold til de dårligste, og det endte flere ganger med at gutten min fikk sure kommentarer fra de han var på lag med. Han ble knust, og jeg tok med en gråtende gutt hjem fra trening flere ganger før vi ga opp.

 

Tok det opp med treneren, både muntilig og i en lang og saklig mail. Men nei. Fikk ikke svar engang, og sønnen hans var faktisk en av de verste.

 

For å skåne jr droppet vi fotballen raskt, noe som egentlig var et nederlag. Han gjør det godt både i svømming og karate - men har i ettertid skydd fotball som pesten.

 

Hadde de hatt de ivrigste på ett lag, og lagt treningen på det nivået ungene var på kunne dette vært unngått. Men alle skal jo være så like i barneidretten, at det er fy fy å si slikt høyt.

Selv om vår sønn er den dårlige. Det var flere som han, og også disse har sluttet etterhvert. Det er synd, for ungene hadde jo lyst.

 

Anonymous poster hash: ddfb4...817

[Bananen]

Lenge leve janteloven!

Hvorfor ikke la de som faktisk har ett talent stikke seg fram? Støtter tanken om a-lag og b-lag. Synd at de gode ikke skal få komme opp og frem fordi det skal være rettferdig for de dårlige.

 

Men utestengelse er heller ikke greit såklart.